Annie

annielistic.blogg.no

sympatiserer ikke med narkomane

  • Publisert: 13.04.2017, 14:27
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg leste akkurat noe som gjorde meg fryktelig provosert, noe jeg ofte leser om og ser på tv..

    Folk kan mene hva de vil om hva de vil, det er sånn verden fungerer - det er slik ytringsfriheten fungerer - men, det å rakke ned på andre fordi de ikke har sympati for narkomane eller alkoholiserte mennesker er for meg helt bak mål. Kommer du med slike uttalelser så har du nok ALDRI måttet bo med en rusmisbruker? Du har nok aldri opplevd å få hjertet ditt revet i stykker flere ganger i oppveksten, av din rusavhengige pappa? Hvem er det egentlig synd på, den rusavhengige eller familiene rundt?


    //Bilde: aftenposten

    For slik er det nemlig; at alle har et valg. ALLE HAR ET VALG! Jeg hadde en til tider helt forjævlig oppvekst på grunn av en rusa far som banket opp de han kunne for å få rusen sin. Du ser ikke meg gå på plata i dag med en sprøyte i armen? Nei, fordi alle har et valg og jeg har lært av de feilene jeg har sett andre har gjort i min oppvekst. Velger du å gi opp ditt eget liv for et liv med rus, så er det helt og holdent opp til deg selv. Velger du å lukke øynene for hva livet egentlig er, så er det ditt eget valg.

    Narkotika er egoistisk, så lenge det går ut over andre enn deg selv. Sitter du i et mørkt rom og ruser deg uten at noen andre får med seg at du stikker en sprøyte med heroin i armen, så er det vel helt greit.. Men, slik er det vel ganske sjeldent!? Det starter som regel med at familien får kjenne det på kroppen, at det går så langt at de rundt den rusavhengige ikke orker mer. Og det er vondt for familien og vennene lenge etter "de har sluppet taket" på personen som ruser seg. Den rusavhengige kan jo bare sette et nytt skudd og drifte bort i rusen sin, mens de rundt prøver gang på gang å få de på rett vei igjen. Hjerteskjærende og skuffende, sjanser på sjanser - til slutt må man prioritere sitt eget liv før de som har gitt opp.

    Så ikke bli forbannet på de som ikke kjøper =Oslo, ikke se ned på de som ikke sympatiserer med narkomane uteliggere.. De har kanskje en helt annen erfaring enn det du har. Det er fint at folk vil jobbe i rusomsorgen, at "petter uteligger" gjør det han gjør, at folk vil hjelpe disse menneskene som har valgt å kjøre livet sitt i dass, disse "svake" menneskene - men ikke forvent at folk som har levd tett oppå det i oppveksten skal gjøre det samme. Alle har en historie, ikke bare de rusavhengige.

  • Publisert: 13.04.2017, 14:27
  • Kategori: Sterke meninger
  • 2 kommentarer
  • "det er nå du lever"

  • Publisert: 08.04.2017, 14:02
  • Kategori: Sterke meninger


  • Nok en lastebil som kjører inn i en folkemengde, fire mennesker og en hund til som måtte bøte med livet.. "Hvorfor nevner ingen hunden" tenker jeg, mens jeg gransker det blodige bildet fra VG og aftonbladet. Enda nærmere oss denne gangen, jeg skal flytte til Sverige om to måneder. Er jeg sjokkert? Nei, for blir man sjokkert over at menneskeheten er totalt fucka nå, da har man fulgt mindre med i timen enn det jeg gjorde på ungdomsskolen. Jeg er forbanna, det koker innvendig og hatet bare vokser enda mer for min egen rase.

    Hvorfor jeg har flyskrekk, og hvorfor jeg får angst når jeg setter meg på t-banen er ganske lettforklart når du tenker deg om -i går trodde jeg at noen hadde lagt en bombe under setet mitt da puten klikket tilbake på plass under vekten min. For hvorfor ikke? Mennesker beviser gang på gang at de er totalt skada i hjernen. Hvorfor? Oppdiktet religion, penger og sjalusi.

    Torturerer og kler oss opp i dyr på en daglig basis, frotser i kjøtt og later som vi ikke forurenser dritten ut av vår egen planet. Neida, men det er nå vi lever...

    Jeg hadde egentlig en positiv vinkling på dette innlegget, men jeg kjenner at hatet og sinnet nesten overskygger alle andre tanker som klarer å klamre seg fast akkurat nå. Det er faktisk vi lever! Leser du dette så har du overlevd en dag til av livet og det burde du si deg jævlig fornøyd med! De fire menneskene som ble påkjørt i Drottninggatan i går var ikke like heldige, og jeg tenker på de stakkars menneskene som sitter igjen og mangler en venn, kjæreste, mamma, bror, søster eller hund..Resten av oss er så heldige som får oppleve sommeren dette året også, vi har ikke råd til å ta et eneste sekund for gitt.

    Så den positive vinklingen er vel nettopp dette; vær glad for at du fortsatt lever, og sett pris på det du har akkurat nå. Livet er alt for kort til å vente på at ting skal skje, for kort til å dvele over avgjørelser. Følg magefølelsen og gjør alle de tingene du elsker og har lyst til. Fortell den gutten at du liker han, bestill den ferien du har ønsket deg, hopp i fallskjerm og bad naken i Akerselva. Elsk livet, for plutselig er det faen meg over.

    Håper du får en fin lørdag. Sverige, vi står med dere i sorgen. ♥

     

  • Publisert: 08.04.2017, 14:02
  • Kategori: Sterke meninger
  • 1 kommentarer
  • jævelunger på bussen, igjen

  • Publisert: 19.11.2016, 15:16
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg blir sjokkert hver eneste dag over hvor lite visse foreldre tar vare på og bryr seg om barna sine. Akkurat nå sitter det to unger i bussen på andre siden av midtgangen som skriker, skråler og lager stygge grimaser til menneskene som sitter foran.. Den ene er vel 4-5 og den andre er kanskje 8-9 år. De spiser sjokolade og kaster søpla på gulvet, maser til mora om å få mer sjokolade, som sitter med femti shoppingposer og en barnevogn litt lenger frem i bussen. Mer sjokolade fikk de, som de smører utover setet mens de ler. Jeg ser stygt på dem, de bare ler videre. HVA FAEN? Finnes det ikke oppdragelse lenger, eller hva er det som skjer egentlig?

    For en stund siden fant jeg ei lita jente i butikken som hadde mistet moren sin, hun hulket og gråt så jeg løftet henne opp og sa at det skulle gå bra - til og med jeg, som ikke er glad i barn vet at de trenger hjelp og trøst i en slik situasjon. Vi leita lenge etter mora, som vi tilslutt fant i butikken ved siden av. Hun hadde ikke oppdaget at datteren på fire-ish hadde vært borte i en halvtime. Ikke sa hun takk heller, hun så bare stygt ned på dattera si og sa "kom".

    Selv om du synes dine barn er verdens søteste gullunger, så burde de lære seg folkeskikk før de blir med på den kollektive trafikken eller i det offentlige rom, babyer kan man selvfølgelig ikke dressere med en gang.. Men herregud! Det sitter folk som skal hjem fra jobb der, andre folk som skal sitte i setene senere; det er ikke digg med sjokolade i ræva når du reiser deg for å gå av på ditt eget stopp. Man kan selvfølgelig ikke forvente at unger skal oppføre seg, men foreldrene burde da bry seg om at ungene forsøpler, lager kvalme og forstyrrer 20 andre mennesker som bare vil komme seg hjem.... MAKAN! Hvorfor får dere barn?

    Og hvis ikke du bryr deg om ungen din, så adopter den stakkars kiden bort til noen som gjør det.

    Og ikke kom med noe sånt piss om at: du vet ikke hvordan det er å ha barn, blablabla. Jeg har to småbrødre som begge har vært små, mens jeg har vært stor nok til å hjelpe til - det er ikke så forbanna vanskelig. Mamma klarte det for det meste helt aleine, med tre unger - INGEN av oss hadde noen sinne oppført oss slik. Ditt valg, ditt forbanna ansvar. Folk skal bare ha og ha unger uten å tenke fremover. Ahhhhhhhrggg.

    Sånn, det var dagens; jeg mener det godt. Alle burde kunne ta bussen uten å risikere døvhet og sjokkis i stumpen.

  • Publisert: 19.11.2016, 15:16
  • Kategori: Sterke meninger
  • 2 kommentarer
  • vi har et ansvar for oss selv

  • Publisert: 10.11.2016, 09:44
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg valgte å slette det innlegget jeg skrev om Trump i går. Hvorfor? Jeg skjønner at folk er redde og irriterte, jeg trenger ikk å provosere frem flere slike følelser. Hat skaper hat, jeg håper at folk kan klare å tenke selv nå. Det er utrolig viktig, noe både Macklemore og Casey Neistat har sagt det siste døgnet: det er våre barn, det er vår fremtid - det er vi som kan skille på rett og galt. Det er vårt ansvar!



    Trump vant fordi han vet hvordan han skal snakke. Han vet hvordan man skal påvire de "svakeste" i samfunnet, eller de som egentlig ikke er svakest - men, de som føler seg svake. Han har lovet gull og grønne skoger ( =våpen og skoler, i Amerika) og da er det klart at lett-hjerevaskede går i fella. Også har vi de som ikke har stemt; jeg kan forstå det også, for hvis man skal velge mellom en sirkusklovn og dama til Clinton? Jeg hadde nok klødd meg et par ganger i hodet før jeg stemte på henne også. Hvis han er så ille som alle tror, så går verden en dyster tid i møte. Jeg velger å tro at vi har noe å si, og et ansvar nå for at det ikke skal skje katastrofale ting i fremtiden vi nå møter.

    Trump er vel så nærme en kommer dagens hitler? Han er både kvinneundertykker og idiot på flere måter, jeg skal ikke gå mer inn på det. For før han viser sine ekte farger, så er vi faktisk veldig uvitende. Det er viktig at VI lærer barna våres om kjærlighet og inkludering, at vi lærer dem rett fra galt. Og det som er enda viktigere; vi må ikke la oss påvirke! Ikke la fremmedhat og rasisme skli noe lenger innenfor landegrensene enn de allerede har gjort. Fortsett å kjemp for dyra og miljøet, fortsett å vis at du har en stemme. Gjør noe med de tingene vi fortsatt kan gjøre noe med! Og husk; han sitter ikke alene oppe i det hvite huset der, Obama har akkurat vært der. Og han har skrevet under på to klimaavtaler, som det skal ta ganske lang tid å komme seg ut av, kanskje fire år? Fobered deg selv, men ikke få sjokk. Kanye West stiller som prez i 2020, så da blir Kim Kardashian førstefrue hvis han vinner... Jeg tror kanskje det hadde vært hakket bedre? Eller. Hahaha. Hva skal man gjøre, hæ? JEG ER SÅ GLAD JEG IKKE HAR BARN, denne verden blir bare styggere og styggere - ikke et sted for en uskyldig skapning.

    Americans, if some of you read this: Be strong, teach your children about love and nature! You have an obligation as a parent. Trump can't tell YOU whats right and whats wrong, you have to deside on your own.

  • Publisert: 10.11.2016, 09:44
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • "alle andre er idioter!"

  • Publisert: 19.10.2016, 16:08
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg havnet i en trafikkulykke i går jeg..



    Jeg kjører scooter fordi det er smidig, fordi det er mer miljøvennlig enn bil (biler er det nok av her i Oslo), og fordi jeg kan ligge i kollektivfeltet når det er kø (som det også er nok av her i Oslo). Det som skjedde i går er langt fra ok - og kan være livsfarlig!

    Jeg la meg i kollektivfeltet der køen startet og cruiset sakte forbi (les: 35-40km/t). Kjører forbi en sving, og nederst i bakken bestemmer en kar i en 'mercedes av varianten ikke el-bil' seg for å kjøre ut i veien fra en vei på høyre side. Jeg hadde forkjørsrett og han la seg inn i kollektivfeltet og stoppet der.. Det regnet og jeg måtte bråbremse, jeg tutet i det jeg bremset  med begge hender og kjente at balansen rant ut av meg og kjøretøyet. Jeg falt halvveis over styret mot venstre mens jeg tok meg for i asfalten med håndflaten og rullet over på siden med scooteren over meg, jeg skled forbi to biler på grunn av det våte underlaget. Alt jeg tenkte var "ikke kjør på meg, ikke kjør på meg.. værsåsnill!!"

    Adrenalinet pumper i årene og jeg kaster scooteren av beinet mitt, før jeg vet ordet av det står jeg og roper inn i bilen til føreren som fororsaket ulykken mens jeg veiver voldsomt med armene. Han prøver seg først med "jeg så deg", men da får han fakta om kollektivfelt og bremselengder på vått underlag i 40km/t.. Han skjønner at han har dreti seg loddrett ut og rygger tilbake.

    Scooteren min ligger fortsatt midt i veien og det er faktisk en taxisjåfør som tuter! Altså, hva faen feiler det folk her i byen? Er dere så jævla selvsentrerte og stressa at dere ikke går ut av bilen når ei ung jente total-tryner i asfalten? Nei, dere tuter isteden - ok? Taxisjåføren må foresten ha kjørt rundt scooteren på en måte, for da jeg kom meg bort til den igjen var han sporløst forsvunnet.

    Så kom sjokktilstanden. To fotgjengere; bestemor og barnebarn stoppet og fortalte at de hadde fått med seg alt - eller bestemoren da, han stakkars kiden så på meg med så store medlidenhetsfylte øyne at jeg fikk dårlig samvittighet for at det hadde skjedd foran han - men hun forsikret meg om at han ikke hadde forstått så mye. Så tilbake til føreren; han la seg lagflat og ville skrive skademelding. Jeg hadde mest lyst til å ringe politiet der og da, men fikk roet meg ned tjue hakk så vi ble enige om hva vi skulle ta oss til. Jeg fikk nummeret hans, og nummeret til den snille bestemoren - en engel i helvetteshølet som er Carl Berner krysset.

    Så barn, hva har vi lært? Det er livsfarlig å kjøre på to hjul - fordi det finnes sånne idioter! Når jeg tok lappen for mange år siden, så sa kjørelæreren til meg: "det første du må lære deg før vi kjører noe som helst sted: alle andre i trafikken er idioter! Har du den tankegangen kan du spares for mange ulykker." Jeg skjønner akkurat hva han mente. Heldigvis fulgte jeg med på veien, heldigvis kjørte jeg en treg scooter og ikke en blodsprek motorsykkel, heldigvis hadde jeg på meg masse klær og heldigvis kan jeg eksplodere på andre når de nesten dreper meg! Hvis dere skal kjøre på to hjul så må dere ha på dere MYE beskyttelse, sommer som vinter. Tenk på at det er mye vanskeligere å se deg, du er mye mindre og mer ubeskyttet enn de andre. Og dere idioter som tror dere kan slenge dere ut i kollektivfeltet og holde på som idioter - husk at dere deler veien med to-hjulingene også, det kan komme en rundt neste sving.

    Så, nå sitter jeg her med blåmerker på hele kroppen, bandasjert hånd, haltende og sår og skal inn til fastlegen i morgen - men, jeg lever! Vi tåler så  mye mer enn vi tror. ♥

  • Publisert: 19.10.2016, 16:08
  • Kategori: Sterke meninger
  • 6 kommentarer
  • tankespinn og sterke meninger

  • Publisert: 05.10.2016, 12:03
  • Kategori: Sterke meninger
  • Hold deg fast..



    Frost, det grønne er dekket av naturens egne diamanter. Pusten blir til røyk i den tynne høstluften og sola står lavt på himmelen, jeg får den i øynene. Vakkert?   ÆSJ! - jeg hater når det er kaldt! Mitt høyeste ønske i dette sekund er å bli sponset av Kari Traa, alt superundertøyet man kan ønske seg. Trenger også en psykolog og en personlig trener, så det hadde forsåvidt vært helt ok om noen ville sponsa meg med det også.

    Jeg tenker over hvorfor jeg startet denne bloggen (og de ti andre før den), skrive. Å skrive er terapi, å skrive er fantastisk - jeg kan skrive inn i evigheten. Sterke meninger, de har jeg mange av. Liker mine egne meninger, og liker å høre og bli rikere på andres. Hjertesaker, dyrs rettigheter og rettferdighet generellt.  Derfor startet jeg denne bloggen. "Man må passe seg så man ikke skriver for mye", psst.. Det er akkurat derfor jeg startet dette, jeg elsker å skrive "for mye".

    Folk er redde for ekstreme ting, folk er redde for å utrykke seg og ytre sine meninger. Noen gjemmer seg bak "anonym", skriver ned stygge gloser i et kommentarfelt eller verre. Jeg velger å stille opp her med fullt navn og bilder, hallo - jeg har noe å si! Jeg foretrekker å skrive det, for formulering av ord er vanskeligere muntlig når man blir så ekstremt engasjert som jeg blir. Kall det adhd, kall det hva du vil -  skrive, det kommer jeg alltid til gjøre.

    Her er litt av det jeg ville skrive om i dag:

    Mannegruppa ottar.
    Hvor skal man begynne, og hvordan i huleste skal jeg klare å holde meg saklig? Det er strålende og flott at "gutta" har egne facebook-sider, la menn være menn - eller hur? Men, menn er ikke menn i mannegruppa ottar. En ekte mann ler ikke av hevnporno og "slutshaming", en ekte mann sprer nødig kvinneundertykkelse og kvalme på nett. Ja, vi har forskjellig humor - og helt ærlig så synes jeg ikke vitsene i den gruppa er såååå ille som folk skal ha det til. Jeg har hørt så mange stygge vitser under sjangrene: døde babyer, incest, voldtekter og you name it. Folk spøker med slike ting, fordi det er jo.. Grusomt? Ja, det er helt forferdelig, noen mennesker takler det med "humor", og noen har "mørkere humor" uten at andre tar skade av det.

    Jeg personelig har en humor som er sortere enn natta, hvorfor? Fordi jeg har sett og hørt mye rart i mitt korte liv som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med, da vitser jeg som en helt naturlig reaksjon. Det er derfra slike vitser kommer tror jeg, og kan skjønner at de er sårende og støtende for MANGE. Slike vitser hører kanskje ikke hjemme på facebook, men kan heller hviskes til hverandre på et vorspiel eller noe sånt. Bruk det hodet du har fått utdelt, bittelitt.

    At de nå drapstruer en kjent blogger etter å ha slengt rundt et "sugebilde" av vedkommende i gruppa (dere er så kule vet du..) er for meg å skyte seg selv i foten. Og nå har de jaggu' meg startet en innsamlig av penger til syke barn også, dobbelt skudd i foten. Vet dere hva; det var en jente med "sugelepper" som fikk dere til å gjøre det der, som fikk dere til å gjøre noe bra. Dere er like whipped som en helt vanlig tøffel, og feigere! Dere skjønner hvordan dette ser ut? LOL MANNEGRUPPA, LOL! Det er super bra at det kommer noe godt ut av dette her da, penger til syke barn trenger vi alltid (les: innsamlingen har nå blitt stoppet i følge nyhetssider). Men, det rettferdiggjør ikke det dere sitter å deler på facebook. Vær litt bedre enn som så da? Jeg har heldigvis "bare" fem venner på facebook som er medlem av denne gruppa, og jeg har oppfordret dem til å melde seg ut. De er alle fine folk, og innser nok ikke hva som egentlig skjer i den gruppa. Det er igjen noen få, som ødelegger for mange. Donald Trump har sikkert gjort et par fine ting i sitt liv, men han er fortsatt en drittsekk.

    Foresten dette skrev Raymond (medlem av mannegruppa) :
    "Siden all lønna til kjærringa går inn på min konto, å hun får ukepenger av meg tok jeg denne uken penger fra henne og støttet denne saken istede. Skulle barne mangle" - Slik ser det ut når mannegruppa driver med veldedighet.

     

    Rettferdighet for kjæledyrene.
    Det finnes få ting som får meg like engasjert. Dyr er forsvarsløse mot mennesker, de har ingen ting å stille opp med. De trenger vår stemme, når de ikke har sin egen. Jeg har snakket mye om de norske ulvene i det siste, og hvis du blar et par innlegg ned så kan du hjelpe meg med å hjelpe dem. I dag skal jeg skrive om noe som får alt for lite oppmerksomhet synes jeg: kjæledyra våres.

    Det er SÅ MANGE, som skaffer seg en hund eller en katt uten å i det hele tatt tenke over alt som behøves å tenke på. Hvalpekurs, hvordan mat skal den ha, hvor mye koster det, hvordan kommer jeg meg til dyrlegen, har jeg tid til dette de neste 10-15 årene, hvem skal passe på den hvis jeg ikke er hjemme, har jeg plass nok, har jeg hage, har "den" mulighet til å gå ut til gresset der den hører hjemme?

    Folk går ikke nok turer med hundene sine. De slipper dem ut i hagen og frarøver dem det beste de vet: å lukte. Det er faktisk på nippet til dyreplageri, spør du meg. Det blir på lik linje som på et sirkus eller i en dyrehage; dyret får ikke være seg selv. Hunder elsker å få oppgaver, de elsker oppmerksomhet og de er fantastiske vesner som gir deg all sin kjærlighet, hver eneste dag - da kan du vel ofre 10-30 minutter tre-fem ganger om dagen? Hvis ikke, gjør hunden en tjeneste og la den få bo hos noen andre. Jeg har hørt om folk som slipper hundene sine ut på balkongen sin for å tisse, her i Oslo. Er det ikke sykt?

    Også er det dette med innekatter. Jeg forstår at en katt kan bo inne hele livet uten å ta skade av det, siden den ikke vet om noe annet. Men, for meg så blir det akkurat det samme som å sette en løve i bur. Det er så langt fra naturlig som det kommer, og du frarøver katten et sterkt instinkt og naturlig atferd er ingen steder å finne. Ekstremt mange i hovedstaden har innekatter, fordi det rett og slett ikke er trygt for katten ute her. Burde ikke katten fått en sjanse til å bo et annet sted? Ingen tvinger deg til å bo midt i byen, skal du ha katt burde du flytte til et sted den kan gå ut - synes jeg.

    Folk skaffer seg dyr og barn hver eneste dag ut i fra egoistiske behov. Det er egoistiske behov fordi du setter deg selv foran dyret/barnet, du har et ønske om å ha noe. Mye vil ha mer, heter det. Jeg har alltid lært at dyra kommer først, dyra våre får først mat og dyra våre må alltid få gå ut på lange turer i naturen - der de kommer fra. Vi har valgt å skaffe oss et dyr, da tar vi faen i meg godt vare på det også og gir det all den kjærlighet og pleie det fortjener.

     

    Det her gikk jo bra.

     


     

  • Publisert: 05.10.2016, 12:03
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • ingen vil redde verden lenger

  • Publisert: 20.09.2016, 11:33
  • Kategori: Sterke meninger










  • " The world will change for the better when people decide they are sick and tired of being sick and tired of the way the world is, and decide to change themselves."  -Sydney Madved
     

    "Stor rapport: Verden når ikke FN's bærekraftmål."   No shit, Sherlock? Vi hadde aldri en sjanse. Den måten vi oppfører oss på i disse dager er skamfull, jeg skammer meg mer enn noen sinne over å være en del av denne rasen. Bloodlions, mobbere, de spiser og torturerer fortsatt hunder i Kina, vi går fortsatt med pelskrager her til lands, krig, terror, sult, fattigdom, forurensning og nedkapping av alt som heter skog, jordbruk på en måte som ødelegger hele planeten, og at folk fortsatt spiser kylling her  - jeg fatter det ikke. Er dere født i går og tørka på ovnen i natt? 

    Noen av oss kjører rundt i el-biler og spiser bønner isteden for kjøtt - ja, det er bedre enn å kjøre en helt vanlig bil og hive innpå med kadaver til middag - men det holder ikke, ikke hvis verden skal endres. Vi kan ikke gå rundt å tro at vi bidrar til en løsning, ved å gjøre disse små tingene.

    El-bilen må jeg snakke litt mer om faktisk, for hvordan har de tenkt til å gjenvinne disse batteriene og materialene som bilen er bygget av? Psst, like miljøvennlig som en plastbit spør du meg. Vil du gjøre en forskjell, ja da lar du bilen stå og tar beina fatt. Vil du gjøre en forskjell, så dropper du å få barn, du slutter å kjøpe mat i butikken og odler ditt eget. SLIK kan vi gjøre en forskjell! Jeg er ganske sikker på at svært få i denne delen av verden hadde vært villig til å gå med på det. De fleste av oss får skjeldent skitt under neglene.. 

    Neida, jeg overdriver ikke. For skulle det være mulig å redde denne planeten fra en sakte men sikker død - så måtte vi gjort ekstreme ting _NÅ_, alle sammen! Vi måtte gått helt tilbake til røttene og starte med jordbruk på nytt igjen, lokalbutikker på hjørnet som selger økologiske og ekte varer. Vi måtte kvittet oss med alt som bruker unødvendig energi og virkelig revurdere all luxusen vi nå i 2016 har. Er det fortsatt noen som vil redde verden?

    Verden er så overpopulert at den snart faller ned, men alle skal ha barn! Egoistisk. En hel unge til, enda en munn å mette - enda mer energi, klær, kjøtt, osv. Hvis vi skulle hatt en sjanse i havet til å utrydde sult og redde jordas ressurser, så kan ikke folk ploppe ut kids i hytt og pine "bare fordi de har lyst, og fordi de er ment til å være èn mor". Jeg er ment til å stå på en scene i Australia med fem mill i baklomma, men du ser ikke meg der? Vi kan ikke alltid få det som vi vil. Og hvorfor vil man få barn i denne verden? Om 20 år er ting mye verre enn de er nå, såpass skjønner vi. Det kommer til å være mørkere og farligere, mindre ressurser og mer forurensning og ikke minst SULT, er det fremtiden du vil at dine barn skal se og vokse opp i? Skån det ene livet du. Jeg sier selvfølgelig ikke at du skal ha dårlig samvittighet for å ville ha barn, men vil du ha barn - eller vil du bidra til å redde verden?

    Sannheten er kanskje at ingen egentlig er helt villige til å redde verden. Bloggere og andre mektige mennesker må fortsette å bruke stemmen, rekrutere folk som vil være med på å gjøre en forskjell - men, vi må se på de virkelige problemene. Det redder ikke verden når du slutter å spise kjøtt, men det gjør en stor forskjell selv om, så fortsett med de små tingene. Men, vi kommer aldri til å kunne redde denne planeten fra oss selv på den måten. Vi har allerede brukt opp årets ressurser, noe som vil si at vi allerede har startet å gnage på neste års ressurser, jepp - vi er temmelig ute å sykle. Vi er temmelig fucked, og det er takket være vår egen rase.

    Jeg gjør det jeg kan i form av å spise mindre kjøtt, dusje kortere, skru av elektrisitet når det ikke brukes, kjører ikke bil, sorterer søppel og benytter meg av miljøstasjoner. Jeg skal aldri ha barn, vi har et mål om å odle alle grønnsaker osv. selv - og har skaffet oss kunnskap og øver på dette hjemme i leiligheten - før vi flytter til et større sted i fremtiden som har hage. Jeg skal ha frittgående høns, jeg skal benytte meg av sol-energi og gjøre alt jeg kan for å bruke minst mulig av alt.

    Det hjelper selvfølgelig, men det kommer aldri til å redde verden.

     

  • Publisert: 20.09.2016, 11:33
  • Kategori: Sterke meninger
  • 6 kommentarer
  • mine første hatere

  • Publisert: 17.09.2016, 11:04
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg føler meg heldig. Etter innlegget mitt i forgie uke som tok for seg nett-troll og skittkastere generelt - fikk jeg frem et par små troll som ikke taklet at jeg brukte ord som "terrorister" "bomber" og "IS". Jeg leser om disse grufulle tingene i VG hver eneste dag, jeg er like mye i mot krig som en hver annen - kanskje til og med mer i mot det enn den "vanlige" mannen i gata. Men, allikevel er det et par såre sjeler der ute som ikke har fått med seg en dritt av hva jeg prøvde å si - og dermed gjør det stikk motsatte.

    Jeg er fjorten år i hodet og kjempe slem som kan bruke slike ord for å sette ting i perspektiv, for å få et fokus på et forbanna viktig tema her hvor vi kommer fra. Burde google ordet terrorist å finne ut hva det betyr, newsflash lady; jeg har gjort det og vet dere hva det står? 

    "a person who terrorizes or frightens others." Og nett-troll, mobbere og andre drittkastere kommer for meg under denne kategorien - og du kan klikke så mye du vil, kalle meg fjorten år i hodet og hate alt du vil - men da mister du poenget mitt. Skulle jeg ta for meg verdensproblemer og IS, så hadde pipa hatt en ganske annen lyd - og det vet jeg at folk forstår også, folk som leser hele innlegget og prøver å forstå meningene til andre. Men innlegget handlet i denne omgang om nett-troll og mobbing.

    Dere små-hatere som har vært innom kommentarfeltet mitt den siste uka, jeg er så takknemlig! Så takknemlig for at dere gir meg flere sidevisninger, at innlegget mitt har engasjert dere så mye at dere må angripe meg. Haha, haters make me famous - så det er bare å fortsette. Og tro meg, jeg tåler mer enn et par mennesker som sitter bak en dataskjerm å slenger dritt igjennom cyberspace - jeg takler det, men kanskje ikke alle andre gjør det? Tenk over hva du legger igjen i et kommentarfelt, er det virkelig verdt å bruke tiden din på sånt, eller kanskje du skal gå ut å gjøre noe gøy isteden? All tiden du bruker på å hate på meg, er ganske bortkastet for deg - for jeg synes det bare er morsomt.

    Å provosere frem reaksjoner har jeg gjort siden den dagen jeg begynte å snakke. Jeg elsker å prate om ting som setter folk helt ut, jeg liker å si ifra når jeg mener noe; og jeg har ganske _mange_ sterke meninger. Liker du ikke mennesker som meg? Nei, da foreslår jeg at du trykker deg inn på en annen blogg som du faktisk liker.

    Men for all del, hat i vei på meg. Men, som sagt; ikke alle tar det like lett, noe jeg prøvde å få frem i det innlegget. Tenk litt.

  • Publisert: 17.09.2016, 11:04
  • Kategori: Sterke meninger
  • 2 kommentarer
  • er dere seriøse i trynet?

  • Publisert: 07.09.2016, 17:48
  • Kategori: Sterke meninger


  •  

    Jeg klarer ikke mer, jeg kan ikke ignorere det her.. JEG SPREKKER!! Er dere helt forbanna seriøse når dere setter dere ned å skriver slike kommentarer på en blogg? For noen ekle holdninger som er ute å går på nettet altså, og voksne mennesker er like invnolvert som fjortisene. SKAM DERE, og putt på et filter.

    Denne kommentaren fikk det til å renne over for meg, fordi den er en sånn "later som man er snill, men er egentlig veldig ond og grønn av sjalusi" og en kommentar som virkelig kan såre. Hvis noen skriver "du er stygg!" så er det ganske mye lettere å takle, da det er så ekstremt random og useriøst å skrive. Caroline Berg Eriksen er offentlig, men hun er også en mor og snart to-barnsmor. Denne sutringen som "Tonje" skriver om i kommentaren over her, er egentlig "tro det eller ei, så sitter jeg her 3 dager etter termin". Er det sutring? Klart dama gleder seg til å møte dattera si?! Hadde jeg vært gravid hadde jeg klaget etter to sekunder ut i svangerskapet, bare så det er sagt. Og stakkars deg "Tonje" er det en konkuranse eller?

    Vi er så heldige å bo i et land der vi kan ytre våre meninger, vi er så heldige å bo i et land med et så godt samhold.. Eller? Stapp en kork i, eller kast datamaskinen din, nettbrettet og mobilen på sjøen hvis du ikke kan si noe pent. Er det så viktig å påpeke andres feil hele tiden? Har du så store problemer med deg selv at du ikke klarer å surfe på nettet uten å slenge drit, så har du ikke noe her å gjøre. "Tonje" husker du Odin?

    Noe må skje snart, drittungene må stoppes og den eldre generasjonen som sitter å sprer kvalme må vekk. Jeg er for å sende dem ned til IS og slippe bomber på dem, slik vi gjør med andre terrorister (ikke at jeg er for det..). For det er det dere er; terrorister! Verden er stygg og svartmalt nok nå, koster det deg så mye å holde de stygge tankene dine for deg selv? Spør deg selv en gang til, før du trykker på "send".

    Så til alle "Tonjene" der ute som har slitt seg 13 dager over termin, vi trenger ikke å vite det. Og til alle de andre mobberne og nett-trollene der ute som føler at det er viktig å påpeke alle andres feil og mangler (eller ikke-eksisterende feil og mangler) HOLD KJEFT, dere ødelegger verden så sykt for alle andre. Lek med kniv på motorveien isteden, det hadde blitt mye bedre for alle da.

    FAEN.

     

    PS. Hvis noen skriver sånn dritt til deg, vær så snill å hev deg over det og ikke ta det inn over deg.
    Jeg håper du og Caroline får en fantastisk dag i dag, og at fødselen starter snart. Vi heier på deg Caroline! ♥♥

     

     

  • Publisert: 07.09.2016, 17:48
  • Kategori: Sterke meninger
  • 12 kommentarer
  • diagnosen definerer deg ikke

  • Publisert: 04.09.2016, 14:39
  • Kategori: Sterke meninger
  • Først må jeg bare si _før jeg glemmer det_ hva dette innlegget egentlig handler om. Selv om noen sier en ting om deg, betyr ikke at det er sant! Det er kanskje lett å tenke "det vet jeg jo", men tro det eller ei så er det ikke alle som har like lett for å tenke rasjonelt i en hver situasjon. Vi er forskjellige både utenpå og inni, når det kommer til følelser, reaksjoner, meninger og den slags. Vi er forskjellige, og det er ikke fordi vi har forskjellige diagnoser - men fordi vi bygger opp forskjellige reaksjonsmønstre etter hvordan vi er, valgene vi tar, og hvordan vi vokser opp.
     



    Jeg fikk diagnosen adhd, etter en helvettes prosess som ble avsluttet i 9. klasse på ungdomsskolen. De hadde klart å presse meg til tårer, fått meg så sinna at jeg kastet stoler og testet hjernen og psyken min. Jeg husker ikke helt hva jeg tenke under denne prosessen, jeg var vel stort sett bare forvirret over alle følelsene som kom flyvende ut av meg. Det gikk i sinne for det meste, og jeg husker at jeg var sta som et esel hele veien. Nektet å snakke med psykologen, så mamma måtte være med.. Jeg snakket ikke, og det var fordi to damer fra pp-tjenesten hadde fått meg til å gråte på det første møtet. Hvem var disse menneskene, og hvorfor skulle jeg stole på dem? Jeg vet da faen hva jeg føler, jeg er 13 år og går på ungdomsskolen. Jeg vil være med vennene mine og gjøre nervepirrende og grensetestende ting.

    Det eneste som kom ut av denne prosessen var at jeg fikk en diagnose, punktum. Noen skrev et eller annet på et papir, og derfra og ut var jeg stemplet som "bokstavsbarn" av samfunnet, i hverfall i min hjerne. Jeg må le litt, smart å gi en fjortis en diagnose som unskyldning - den kom til god bruk det første og eneste året jeg gikk på videregående i alle fall, det skal jeg inrømme.

    Jeg er en føler.
    Svært få av valgene jeg tar er basert på vilje, jeg lever kun etter hvordan jeg føler meg. I min diagnose kaller de det for "urrasjonell, emosjonell, spontan". Tenk deg selv hvordan det blir når du setter en utagerende, sta og traumatisert tennårings-føler på medisiner som inneholder amfetamin.. Ja, newsflash people; de gir BARN piller som inneholder amfetamin for å "roe dem ned". Så du kan sikkert tenke deg selv at det funket veldig dårlig i mitt tilfelle. Jeg kan ikke snakke for andre, men i mine øyne er medisinering av barn og psykisk syke mennesker helt bak mål. Er det livsnødvendig så er det sikkert en annen ting, men ja. Jeg tar små ting veldig tungt, fordi jeg styres av følelser. Det kaller de vel en "sideeffect" kan jeg tenke meg.

    Humørsvigninger har vel de fleste, og jeg også. Det kan være full storm på sjøen eller blikkstille vann, på fem minutter. Føler, som sagt. Mennesker skremmer meg, fordi hvorfor ikke? Det er så mange syke mennesker i verden og jeg leser om det hver dag, alikevel har jeg ingen problemer med å bli kjent med nye. Men, de skremmer meg. Dyr og da spesielt hunder, det er mer min type "hang".

    Kreativ og nyskjerrig.
    Konsentrasjonstiden min er svært kort, men det er som regel når det handler om ting jeg absolutt ikke bryr meg om. Nå må jeg innrømme at jeg synes dette er ekstremt irriterende, når jeg har lyst til å lære meg nye ting. En annen ting som er litt små annoying er når noen skal fortelle meg en historie, så bruker de kanskje litt for lang tid.. Så er jeg en tur innom verdensrommet og synger en sang i hodet mens de prater, og får ikke med meg en dritt. Så dette er vel den delen av meg som jeg synes stemmer mest med diagnosen, men jeg tror ikke diagnosen er hele grunnen til at jeg er slik. Jeg er nyskjerrig og kreativ, utålmodig som en polarhund på tur, og jeg synes stort sett ting tar for lang tid uansett. Men er det fordi jeg har en diagnose, neeeei.. Kanskje ikke? 



    Jeg setter spørsmålstegn ved det meste.
    Aldri likt å gjøre ting uten å få vite hvorfor jeg skal gjøre dem.. Du kan jo selv tenke deg mattetimene, med alt for dårlige lærere. "Hvorfor skal vi gjøre det?" FORDI DET STÅR I BOKA, SNU DEG RIKTIG VEI OG SLUTT Å VIPPE PÅ STOLEN. Ok, hvis du kanskje hadde forklart meg hvorfor så kanskje jeg hadde forstått mer. Håper virkelig lærere er generelt bedre nå enn noen av de jeg hadde, for fy faen. Etter jeg fikk diagnosen var det akkurat som om noen av de fikk litt "dårlig samvittighet" og ikke helt visste hvordan de skulle oppføre seg mot meg. Har jeg en smittsom sykdom eller? Man merker det når folk forandrer seg over natta liksom. Og akkurat det skylder jeg ikke på lærerne, men samfunnet. Jeg vet ikke hva folk tror om adhd, men det er ikke noe farlig eller hemmende hvis folk bare klarer å oppføre seg normalt.

    Og konsentrasjonstiden min blir igjen preget av dette med alle spørsmålstegnene jeg setter. Setter jeg de spørsmålstegnene fordi jeg har adhd, eller setter jeg de spørsmålstegnene fordi jeg er nyskjerrig? Setter jeg kanskje de spørsmålstegnene fordi hendelser i barndommen min har gjort det vanskeligere for meg å stole på folk? Herregud, dere går fem år på skolen for å jobbe med å utrede folk - skjerp dere a', dere vet jo dette?!

    Jeg er lett påvirkelig og blir lett avhengig.
    En del av meg som er vanskelig å forklare, for den er så komplisert at jeg nesten ikke forstår halvparten selv. Jeg elsker få, men av hele mitt hjerte. Ting som står i avisen og på nyhetene påvirker meg, jeg blir lei meg. Jeg setter meg i andres sko, det kan føles som at jeg er helt alene og at verden skal rase.. Men, så kommer jeg meg opp til overflaten og ser lyset igjen. Er det fordi jeg er menneskelig og oversensitiv kanskje? Har samvittigheten min spist meg opp kanskje? Jeg vokste opp uten farsfigur, og så mennesker gjøre slemme ting mot hverandre. Det eneste jeg ønsker og det eneste jeg noen sinne har villet er at alle skal ha det bra, at ingen skal krangle og at ting skal være rolig rundt meg. Skjer ikke det, da får jeg et breakdown og kanskje flere sinneutbrudd.. Er det fordi jeg har adhd, eller fordi jeg har opplevd ting? Dette er spørsmål vi trenger de voksne til, i barndommen. Dere som jobber i barnepsykiatrien og barnevernet og på skolen, husker dere hvorfor dere ville jobbe med dette? Jobb mot det.

    Jeg blir avhengig av fremgang og resultater, får jeg ikke til det så blir jeg frustrert. Du kan jo selv tenke deg den korte lunta og konsentrasjonen som herjer når jeg prøver å få til noe og jeg ikke får det til på første forsøk. Jeg blir så sur, skuffet og føler meg udugelig. Hvorfor det? Fordi noen har fortalt meg at jeg ikke kan. Jeg har brukt hver dag siden jeg fikk den diagnosen på å prøve å bevise at; HALLO DIN JÆVLA IDIOT, JEG KAN.

    Hyperaktiv og rastløs.
    Hver femte person som hører at jeg har en diagnose sier; "jeg tror jeg har litt adhd også". Enten fordi de er hyperaktive eller har kort lunte, hey - du trenger ikke å ha adhd bare fordi du er en interessang person som skiller seg litt ut fra folkemengden. Jeg har mange motto jeg, og som interesser så veksler jeg mellom flere annenhver dag. Et av dem er "barn til vi dør", ja jeg er ikke så komplisert at det gjør noe. Resten av livet skal jeg bruke på å ha det morro, jeg er en livsnyter og jeg elsker å se og oppleve nye ting. Musikk, interiør, foto og alt som er kreativt og pent interesserer meg og jeg vil gjøre alt på en gang. Fordi jeg har adhd, eller fordi jeg er kreativ? Man har ikke tid til å sitte stille da, skjønner du vel. Jeg er glad, sprudlene og har massevis av energi - det er jo en bra ting?



    Jeg er så mye mer, enn en diagnose.
    Jeg har møtt folk med samme diagnose som jeg kan sammenligne meg veldig med, men jeg setter spørsmålstegn ved alt som sagt. En diagnose er bare et stempel noen putter på deg, fordi de ikke har tid til å bli kjent med deg. Vi har kanskje hatt lignende oppvekster, kommer fra steder som ikke er så annerledes, samme interesser, lignende gener.. Jeg vet ikke, men ikke ta alt folk sier så seriøst selv om de har en lang utdannelse. Du vet best hvem du er uansett, ikke sant? Sett spørsmålstegn ved medisinering, spesielt som forelder - noe min mamma gjorde. Jeg sluttet på de pillene med en gang jeg begynte å rase ned i vekt, og oppføre meg som et amfetamin-tryne. Apatisk og kjedelig ble jeg, ikke meg selv i alle fall.

    Så, ikke døm. Og ikke tro på alt.
    Vi er som sagt forskjellige, noen er korte og noen er lange - and all that jazz. Vi med en diagnose vil akkurat det samme som alle andre, bli behandlet med respekt og medmenneskelighet. Jeg tenker på "oss" som en krysning mellom elefanten og hunden; vi setter pris på alt du gjør, elsker betingelsesløst, husker alt du gjør og vil bare passe inn. Haha, kanskje litt vanskelig å forstå. Viktig å pressisere at jeg ikke snakker for alle med diagnosen, da jeg verken er lege eller vet hvor eller hva alle kommer fra. Men, bli kjent med folk før du bestemmer deg for hvordan de er - det er poenget.

    Og ikke tro på noe før du setter spørsmålstegn ved det. Leger og psykologer er bra folk, og der for å hjelpe deg. Men, alle er mennesker og alle kan ta feil. Og nesten alle jobber "for noen" og er en del av et system, noen passer ikke inn i systemet slik er det bare. Da er det mye lettere å sette en diagnose på det mennesket, enn å prøve å forstå oss på det. Herregud for en verden.

  • Publisert: 04.09.2016, 14:39
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • i dag har jeg

  • Publisert: 01.09.2016, 11:46
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg sto opp klokka seks og dro på treningssenteret, nå har jeg dusjet, vasket klær og satt på oppvaskmaskinen. Tenke å kjøpe meg et par nye sko og farge håret før jeg tar bilen til jobb..

    NEIDA!
    Jeg sto opp klokka ti og satt meg i sofaen med en skål nudler.. Ser litt på Sherlock mens jeg synes synd på meg selv, fordi jeg ikke har råd til en dritt.. Men det er jo ikke noe morsomt å lese om. Så istedenfor å blogge om det så har jeg vært bambi på snapchat og øvd på svensken min, de kommer ikke til å skjønne noe når jeg flytter dit med min larvik/rauland/telemark - dialekt.



    Så ja, som du sikker har skjønt så lider jeg av skrivesperre. Den negative energien blokkerer kreativiteten og produktiviteten min helt. Min medisin og terapi finner jeg på treningssenteret - som jeg ikke har råd til å gå på denne måneden heller. Det klikker for meg, hvordan kan jeg være på jobb hver eneste dag og tjene så lite.. Jo, for få timer. Hvordan skal dette gå? Det er alt jeg tenker på om dagen, og jeg kommer ingen vei bortsett fra å stange hodet i veggen gang på gang. Enda en måned uten noe ekstra morro, enda en måned med slitte tupper og blast hår, enda en måned der man krysser fingrene for at det ikke er bilettkontroll og enda en måned uten trening på treningssenteret.. Jeg har ikke råd til å komme i en bursdag en gang. Så ja, jeg synes synd på meg selv.. Jeg føler at jeg jobber så ekstremt hardt, og gir så mye av meg selv uten å få et øre tilbake. Det er dritt, noen dager er verden dritt.. Det er lov, and im not sorry.

    Jeg er så bitter på de "friske naverne" rundt om i dette landet akkurat nå. De sitter hjemme og gjør det de vil, så får de utbeltalt mer enn meg i måneden. Jeg har sikkert tusen grunner til å ta turen bort til nav og kreve slike penger, men.. Jeg har en samvittighet. Jeg kan jobbe selv om det er ekstremt tungt for meg, ingen skal måtte skatte sine penger for at jeg skal kunne sitte på stumpen i alle fall.

    Det var dagens lille spydighet, jeg håper noen følte seg truffet.
    Og til dere hardarbeidene mennesker der ute, som biter tenna sammen hver eneste dag: dere er best, og så utrolig sterke! Det kommer noe godt til slutt - håper jeg! ♥

  • Publisert: 01.09.2016, 11:46
  • Kategori: Sterke meninger
  • 3 kommentarer
  • hvor passer vi inn?

  • Publisert: 26.08.2016, 15:00
  • Kategori: Sterke meninger
  • Noen ganger så kommer det en litt spesiell tanke inn i hodet mitt. Det er ikke en liten tanke, den er faktisk ganske enorm. Den får meg til å føle meg utenfor, rar og litt ensom? Hvor passer jeg inn, sånn egentlig?



    Alle føler seg kanskje litt rare, annerledes eller lignende noen dager, eller kanskje i perioder. Jeg har følt meg "annerledes" så lenge jeg kan huske, og når jeg var yngre så kunne jeg ofte prøve å passe inn på alle steder. Jeg har flydd i mellom 'klikker' og har alltid vært venn med en haug med totalt forskjellige mennesker, alle.

    På de siste årene har vennekretsen min blitt mindre og mer "konsentrert" om du vil, og jeg har fortsatt venner som er det totalt motsatte av meg selv.. Og jeg liker det. Altså en av mine beste venninner leverte masteren sin her om dagen, hun er drittsmart og kler seg som et vandrene moteleksikon, hun er blond og ekstremt opptatt av politikk - jeg, kunne aldri tatt en master. Er ikke så drittsmart når det kommer til faglige eller politiske ting (eller noen ting), og noen ganger så går jeg kun i kjærestens klær (xxl), og er full av adhd. Jeg digger hvor ulik hun er meg, og lærer stadig masse av henne - så det er ikke dumt å være annerledes heller! Det var muligens et dårlig eksempel, siden den dama er definisjonen på superwoman - men, de fleste av vennene mine har ekstremt mye mer "schoolsmarts" enn meg, og ingen kler seg slik som meg heller (noen av kompisene mine gjør, tho').

    Men, hvor passer jeg egentlig inn? Eller hvor passer VI egentlig inn, vi som er som oss?
    Svaret er kanskje at ingen passer inn noen steder? Det er slike setninger jeg går rundt å tenker på store deler av dagen. For meg er det IKKE viktig å "passe inn" lenger, for er det virkelig noen som egentlig gjør det? Jeg drifter så ekstremt langt bort når jeg skriver innlegg om tankene mine _beklager_ men, det er jo også litt av sjarmen med å være slik som vi er.

    For meg, så er det TORTUR å gjøre ting jeg egentlig ikke har lyst til.
    "Ja, men det er det jo for alle", tenker du kanskje nå.. Etter en uke på en A4 jobb, så er jeg så trøtt på livet og dritt lei av alt at jeg føler jeg vil spy - selv om jeg elsker det jeg jobber med. Jeg hater alt som har med "A4" å gjøre. Jeg skulle ønske jeg slapp å jobbe, men jeg nekter å bli en naver som sitter hjemme å ruger mens resten av de friske sjelene skatter penger til meg, nope. Samvittigheten, den har jeg i god behold. Nav er til for de som ABSOLUTT IKKE kan jobbe. Så hvor passer jeg inn da, hvor skal jeg jobbe? For egentlig så vil jeg ikke jobbe, jeg vil i alle fall ikke dra hjemmefra på et bestemt klokkeslett for å gjøre det.. Jeg vil bare sitte her å skrive tankene mine ned på en skjerm, jeg vil være med kjæresten min, høre på musikk, ha dype samtaler, være våken hele natten, drikke meg full midt på dagen, og gå på butikken i pysjamas.

    Jeg vil ikke snakke om vesker og sminke, jeg vil snakke om krig og kjærlighet, planeter og eksistens.
    Jeg vil ikke høre på Kygo eller whatshisface, jeg vil lese ekte tekster som er skrevet fra hjerterota, samtidig som melodien og komposisjonen av det hele smelter sammen som honning i trommehinnene mine. Jeg vil ikke konkurere med andre jenter om å ha den fitteste kroppen eller dyreste kåpa, jeg vil konkurere i å stupe kråke eller finne på flest rim. Jeg vil aldri ha barn, jeg hater barn.. Jeg vil ha hund, mange hunder.




    Noen ganger, så er det som å leve i en verden jeg absolutt ikke kjenner.
    Jeg skjønner meg ikke på en dritt! I går satt jeg inne på soverommet å var fly forbanna, jeg hadde nemlig lest om hvordan det er i Syriske fenglser. Det var GRUSOMT, helt forferdelig å lese.. Jeg ropte og skrek ut i rommet "hvorfor i helvette er det ingen som gjør noe, det finnes så mange jævla stormakter her i verdens som har mulighet til det.. Det er bare å gå inn og plaffe dem rett ned og..." Jeg må jekkes tilbake til virkeligheten jeg lever i etterpå. Hvordan kan folk bare gå rundt her å ikke bry seg om at det ligger en mann i en boks i 30 dager uten mat, hvordan kan folk ikke begynne å grine når de hører eller leser om slike horrible sjebner. Jeg fatter det ikke, det styrer hverdagen min og alle følelsene jeg føler i løpet av en dag. Jeg må stenge nyhetene ute, for det har nådd et bristepunkt hvor jeg ikke klarer å lese om faenskapen lenger. OG HVORFOR GÅR DU RUNDT MED EN DØD REVEHALE PÅ JAKKA DI, ER DET FETT?? NEI.

    Det er så mange ting jeg tenker som jeg ikke kan si høyt, fordi jeg kanskje tråkker noen på tærne.
    Jeg synes at dagens samfunn har ekstremt mye puter sydd opp under armene.. Jeg synes at det er generelt for lite tæl i folk, det å bli litt skitten eller å legge ut et litt sånn "dvaskt" bilde av seg sjæl på instagram - er helt innafor. Jeg synes ikke kidsa burde ha noe med elektroniske-duppedingser å gjøre, før det begynner på skolen _minst_. Jeg fikk min første telefon når jeg var 8 år, med kontantkort.. Jeg overlevde! Jeg tror de mister ekstremt mye hjerneceller og dyrebar læringstid ut av det, gå ut å lek. Du dør ikke av å falle på isen, du dør ikke av å få et skrubbsår - nei, du blir tøffere. Og folk skaffer seg unger uten å tenke over det en gang.. Det er overpopulasjon nok som det er, tenk litt på verden før dine egne egoistiske behov.. Og der, legger vi den balle død - før heeeele Norges barnevognmafia kommer etter meg. Jeg synes folk bryr seg alt for mye, om hva andre mener eller tenker. Altså, hvorfor bryr du deg om hva folk tenker? Vet du hvor mye stygt og rart folk tenker eller? Du burde ikke tenke på hva folk tenker.



    Vi mennesker skiller oss fra hverandre på uendelig mange måter, dette er bare min måte.
    Det er fint å være sånn. Jeg har møtt så mange mennesker som egentlig kanskje blir sett på som rare, som jeg digger herfra til Nordsjøen.
    Jeg skulle bare ønske at min situasjon var litt mindre slitsomt når det kommer til jobb, planer og tanker om fremtiden, og at jeg slapp å holde så mange tanker og ting for meg selv. Heldigvis har jeg mannen, som er den mest likesinnede personen jeg har møtt så langt i livet! ♥

    Klokka er 00:59 nå, jeg skal spise nudler.

     

  • Publisert: 26.08.2016, 15:00
  • Kategori: Sterke meninger
  • 4 kommentarer
  • internett

  • Publisert: 11.08.2016, 19:48
  • Kategori: Sterke meninger


  • Jeg husker vår første datamaskin. Jeg husker at det pep og skranglet i hustelefonen vår når vi brukte internett, fordi vi hadde fått oss modem. Jeg husker at internett ikke egentlig var så veldig intressant, jeg ville bare spille super mario og hugo. Jeg satt der et par ganger å spilte, før jeg gikk lei og ikke rørte datamaskinen igjen. Vi fikk en ny en, da jeg startet i 3. klasse på barneskolen. Da kunne jeg gå inn på sol.no og vanne en solsikke, det måtte gjøres hver dag.. Det hele endte med en død solsikke og en uinteressert og rastløs unge.

    MSN tok av, og alt endret seg. Når gutter ble interessant, så ble internett interessant. Man kunne sitte oppe til klokken fire om morgenen og bare chatte om alt og ingenting mens man spilte på jippii eller 123spill. Så kom revolusjonen NETTBY! Alle var hekta. Det ballet seg på etter det; piczo, facebook, blogger, limewire, nettaviser, spotify, netflix og plutselig var det gjort. Hvis vi hadde mistet internett nå, og aldri fått det igjen - så hadde vi faktisk daua alle sammen.. Neida. Men, vi er ekstremt avhengige av det! Alt drives av internett; er nettet nede da svikter det på arbeidsplassen, da klikker trafikken, da er vi plutselig helt hjelpesløse (mange av oss). 

    Nå har vi internett over alt, hvor enn du er så har du det. Folk spiller mens de går tur med hunden, streamer musikk mens de klipper plenen og deler bilder fra fjellturen - mens de er på den. Ganske så fantastisk, ja. Det finnes nettbrett, smart telefoner, tv med wifi, trådløse whatevers over alt - jeg synes det er litt skummelt også. Bittersweet.

    Jeg har vært så hekta så hekta, som en junkie på crack. Skal ærlig inrømme at jeg har fått krampe i fingrene etter for mye scrollig før leggetid, at jeg har sjekket facebook i et lyskryss og at jeg har åpnet snapchat midt i en samtale med en fysisk tilstedeværende person, og ikke fått med meg en dritt av hva vedkommende snakket om.. Noe så frekt, det er den verste oppførselen jeg vet om! Samme som når folk kommer frem til kassa i butikker, og fortsatt snakker i telefonen (det har jeg foresten ALDRI gjort) jeg har så lyst til å rope og skrike til sånne mennesker, rive telefonen ut av hendene til personen og kaste den i havet. UFF! Jeg holdt på å bli drept av en dude med telefonen trykket opp i øra i går, foresten. Jeg kjørte hjem fra jobb på scooteren, og plutselig kommer det en sort mercedes i full fart ut fra en parkeringsplass rett foran meg, jeg måtte selvfølgelig bråbremse - og det gikk akkurat! IKKE GJØR DET MANN, DU KOMMER TIL Å DREPE NOEN!

    Sorry avsporingen der, folk gjør meg så forbanna noen ganger.
     



     

    Ting jeg blir deppa av, ting jeg hater å lese om og se - alt finnes på internett. Jeg scrollet igjennom FB istad, og plutselig satt jeg å leste om to små gutter som hadde blitt seksuelt missbrukt og torturert i mange år av fire voksne menn, som nå går fri.. fordi? HÆ? Jeg blir kvalm, lei meg og alt på en gang. Sosiale medier får meg alltid til å tvile på systemet, tvile på at ting faktisk henger på greip og at det finnes godhet noe sted i verden. Jeg slettet facebook i en liten periode, og humøret mitt ble merkbart bedre. Nå har jeg opprettet den igjen på grunn av jobben og bloggen, men sperret alt som går an å sperre. Nå er det bare opp til meg å ikke scrolle så mye, starter man så klarer man nesten ikke å stoppe igjen vet du, det er helt sykt! Jeg har blitt bedre, og har et forhold til facebook nå som er nesten ren hat - jeg blir tvunget til å ha en bruker der; fordi verden har begynt å bruke facebook på å formidle viktige beskjeder. Instagram og snapchat er fine ting, så lenge man er flink til å finne unfollow knappen, når ting får deg til å tenke stygge tanker om deg selv, eller andre.
     



     

    Men, på den andre siden så ELSKER jeg internett. Så mye man kan lære seg, så mye fine ting, så mye inspirasjon, så mange fantastiske videoer bilder, grupper og verktøy. Og blogg, den delen av det som faktisk er bra for folk - og den delen som gjør at skriveglade folk som meg selv kan dele tanker og erfaringer med andre.

    Men, noen ganger skulle jeg ønske at vi kunne tatt en liten ferie tilbake til da det fantes brevvenner, pennyklubben og trehytter uten wifi og flatskjerm.

  • Publisert: 11.08.2016, 19:48
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • for fem år siden

  • Publisert: 23.07.2016, 20:29
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg må bruke lang tid på dette, lang tid på å ordlegge meg rett.. Følelsene er vanskelige å sette ord på, vanskelige å finne noen som helst mening i. Det som skjedde for fem år siden, på fredag - kan man beskrive det med ord?

    Jeg husker alt, alt som om det var i går. Naiv som normenn flest, sto jeg på jobben i kjelleren på Oslo City. Det var en helt vanlig sommerdag, alt gikk som normalt og ingen ting var annerledes enn dagen før. Det smalt, det smalt så høyt at støvet dalte ned fra taket. Jeg lente meg over disken og tittet bort mot rulletrappen, de travle shopperne hadde stoppet opp. Nå sto de i en haug og glante opp dit, der smellet kom fra. Jeg løftet på de metaforiske skuldrene mine å fortsatte med jobben.. To sekunder senere kommer min peruanske kollega flygende ut fra kjølerommet i full panikk, mens hun skrek; it's a bomb, it's a bomb! Jeg roet henne ned, og forsikret henne om at hun var trygg, og at det sikkert var en vegg eller noe som hadde falt ned. Sekunder senere ringte telefonen, og panikken var i gang.. 

    Vi fikk så mye tilfeldige beskjeder; eksplosjon, terrorister, flere bomber, mennesker som løper blodig nedover Karl Johan og Al Qauida som hadde tatt på seg ansvaret - hva stemte egentlig. Jeg ble stiv som en stokk, vi fikk ikke lov å dra. "Er det ok om jeg kjøper mat og spiser nå?" var det en som prøvde å si til meg. Jeg hadde helt glemt hvor jeg var og hva jeg hold på med - " ja, så klart. Bare løp hjem etterpå" svarte jeg. Vekteren som nå stod ved inngangen av butikken skalv i kroppen; jeg tittet over disken og spurte hva som skjedde. "Vi vet ikke enda, men når du slipper ut herfra så dra hjem med en gang!"

    De 20 minuttene jeg ventet føltes som 2 dager, jeg hadde sendt kollegaen min hjem og møtte en annen i gangen. Han var likblek i ansiktet og hadde akkurat kommet fra Youngstorget der det smalt. Jeg enset ikke at de pratet, jeg bare slang fra meg tingene i garderoben - løp opp trappene og ut i kaoset.

    En halvtime etter at det smalt var jeg ute i Oslos gater, midt på Jernbanetoget. Jeg så politipatruljer som kontrollerte biler på vei ut av parkeringsgarasjene, jeg så mennesker løpe, gråte og kaste seg i taxier. Jeg løp fra Oslo City til bussterminalen, før jeg sank sammen på fortauet. "Kan jeg ta taxi? Er det trygt å gå hjem til Gamlebyen, hvis jeg setter meg på en buss så eksploderer den?" tankekaoset tok over hjernen og jeg begynte å hulke, hvor var jeg? Hvorfor i alle dager hadde jeg vært så dum å flytte til Oslo sentrum. En dame plukket meg opp i taxien og kjørte meg hjem, jeg kommer aldri til å glemme det.

    Innenfor døren sendte jeg meldinger til alle jeg kjente som jobber og bor i Oslo, alle svarte og en venninne på vei hjem fra ferie i hjembyen ringte meg. "Hva er det som skjer der inne?" spurte hun. Jeg forklarte at hun pent måtte be bussjåføren om å snu og dra tilbake til Sandefjord, og at det ikke var trygt her i det hele tatt - vi var terror-rammet. Vi ble enige om at hun skulle komme rett til meg..

    Da jeg la på røret oppdaget jeg en kvalmende tekst som rullet over skjermen; "skyting på Utøya". Jeg kunne kjenne hvordan frykten spredde seg rundt i alle ledd og alle nerver - hva faen er feil med verden??? De neste timene husker jeg nummre som steg, at roomien min kom innom med kjæresten sin i to minutter før de rømte til Helsfyr, venninnen min kom, natten kom, og uværet kom. Tallene var alt for høye når vi tvang oss i seng.



    Så kom dagen etter.

    Vi haddet hodepine begge to, jeg visste ikke om jeg skulle på jobb eller ei - så vi våget oss ned til sentrum for å sjekke. Der ble vi møtt med millitærkledde menn og maskinpistoler, jeg skulle definitivt ikke på jobb denne dagen. Alt var tåkete, histoiene om de triste skjebnene fortsatte å strømme på hele dagen. Vi satt oss ned med tente lys, der rosehavet hadde voks. Ved domkirken var det en stillhet, en stillhet så mektig og en stillhet så full av respekt. Man kunne høre gåten, de kvalte små lydene som tvinger seg frem verken du vil det eller ikke... Så kommer tankene, tankene og spørsmålene vi aldri får helt svar på.

    Rosetoget, samholdet og kjærligheten - det kom som en reaksjon på ondskapen som fant veien inn på regjeringskvartalet og Utøya den dagen. Det er viktig at vi husker dette - ikke bare som en reaksjon, men også noe som er viktig for fortsettelsen på det vi er så heldige å ha i Norge.

    Mine tanker går til dere som var der, dere som sitter igjen med tomme rom både i huset og i hjertet, og til dere som lurer. Det er ikke rettferdighet eller mening i noe av dette! Vi må ikke omfavne hatet, vi må ikke omfavne det som er mørkest og verst. Vi er gode, det ligger i vår natur - vi må kjempe mot mørket med hud og hår, så dette aldri skjer igjen. ♥

     

    Som Ida Wulff skrev "det bodde en blond terrorist på Skøyen"

     

     

  • Publisert: 23.07.2016, 20:29
  • Kategori: Sterke meninger
  • 2 kommentarer
  • ut med Noora og inn med pokèmon?

  • Publisert: 16.07.2016, 19:14
  • Kategori: Sterke meninger
  • Haha, jeg må le - her kommer et litt random innlegg.

    Det kommer så ekstremt mye greier for tiden, du vet sånne greier som folk blir sinnsykt opptatt av. Først var det SKAM, og nå skal alle ha "Noora-bukser" (heter det ikke straight-legged jeans, eller boyfriendjeans eller noe sånt egentlig)? Klippe seg som Noora, røde lepper sånn som Noora (vel, jeg ser ca 20 Noora'er her i byen om dagen fortsatt - er det gøy å se så like ut?) Neida, herregud jeg ser den! Og heldigvis, så finnes det verre "forbilder" å ha enn søte og sterke Noora fra SKAM. Men fenomenet er ganske så interessant. Når mamma og pappa, og kanskje til og med bestemor er hekta på en drama serie for tennåringer og unge vokse - så må jeg le. Ikke det at det er noe galt i det, men fryktelig interessant er det.


    //google.
     

    Og nå; Pokèmon GO. Først så tenkte jeg "YES, et spill som faktisk får folk opp av sofaen og ut av huset." Men igjen, så går du rundt i naturen, kanskje med vennene dine og stirrer ned i smartphone-skjermen mens du desperat jakter fabeldyr.. Så skal du kaste baller på dem og fange dem, og så da? Folk er jo heeeeelt oppslukt av dette her, og jeg er ærlig talt redd for å laste det ned å prøve. JEG ELSKET pokèmon-kort på den tiden det var inn, så dette spillet er nok som heroin for meg, som det da også viser seg å være for resten av jordas befolkning. Nei, jeg skal prøve å motstå fristelsen en stund til.. Men, jeg må nok ta en diskusjon med mannen når han kommer hjem; om dette er noe vi skal vurdere å pakke ned i fiskeveska.. NEI, haha - vi kommer til å gå glipp av naturen. Men folkens, ikke spill når dere kjører bil a'? Og ikke stå midt i veien i en klynge, på fortauet i Oslo sentrum - virkeligheten er der fortsatt.

    Jeg lurer på om vi blir så lett oppslukte av ting nå, fordi vi trenger en slags rømmningsvei vekk fra virkeligheten. Ting er kaos i verden, og vi føler oss kanskje hjelpesløse og litt redde? Hva er da bedre enn å distrahere seg selv med pokèmon og fritt-talende tennåringsjenter på NRK? Bare husk at verden fortsatt er der når du får dratt deg vekk fra skjermen, og kommer ut av den virituelle virkeligeligheten igjen. ikke mist deg selv - ikke glem å tenke.

    Jeg satt og tenkte over dette i stad på jobb, og jeg bestemte meg faktisk for å deaktivere facebook'en min. DET VAR SÅ DIGG! Folk har blitt alt for glade i å kommentere ALT, hva er vitsen? Facebook gjør meg overfladisk og ekkel, facebook gjør meg usikker og dum. Jeg ser så mye unødvendig dritt på facebook, som jeg scroller og scroller meg igjennom. Jeg tåler ikke kvasse kommentarer fra vennene mine nå, og man kan jo si at jeg er i en situasjon hvor følelsene mine er ganske sårbare (les: tidligere innlegg) så hvorfor skal jeg fortsette å utsette meg selv for alt presset. Vi velger selv hva vi vil la oss påvirke av, og vi velger selv hva vi klikker oss inn på. Det er ikke alltid like lett å ikke klikke seg inn, når linken er rett foran nesa di. Vel, nå er problemet fikset for min del.

    Men, nå har jeg et annet problem; bloggsiden min på facebook? Den er egentlig mega-viktig for meg - jeg må finne ut en måte å ha kun den på, hvis det er mulig. Jeg kjenner en hemmlig bruker er på gang, ler*

    Sånn ellers, så sov jeg 43 minutter i natt (takk til fitbit for "søvntracking".  Jeg er glad i paranteser foresten.. Skrives det sånn?) og jobbet seks timer. Oiiii, jeg er heeeeelt kake - spesielt nå som jeg har ligget som et slakt på sofaen i noen timer. Og kanskje derav dett random-innlegget, overtøtt.no skulle kanskje overskriften ha vært.

    Nei, nå trenger jeg et glass hvitt kjenner jeg. Ha en fin lørdagskveld, finiser ♥

    EDIT: HER, er den nye facebook-siden til bloggen.

     

  • Publisert: 16.07.2016, 19:14
  • Kategori: Sterke meninger
  • 4 kommentarer
  • så sinna at det koker

  • Publisert: 21.06.2016, 17:24
  • Kategori: Sterke meninger
  • Faens jævla kundeservicemedarbeidere som ikke aner en dritt om hva service går ut på!

    Vi skulle få ny seng i dag, ny lampe, nytt stuebord og masse annet til leiligheten. Vi betalte for levering innenfor døren, og har gledet oss til dette i to uker. I dag kom sjåføren, han ringte å sa at det var for langt fra bommen til inngangspartiet på ekstremt dårlig engelsk. R prøvde å forklare han at vi ikke har nøkkel til bommen, og at det bare var en liten bit og gå. Han nektet, og sa "its impossible for me.." Så la han på og vi fikk en difus opprigning fra IKEA, de bare lurte på hva som hadde skjedd og hva sjåføren hadde sagt til oss - og at de skulle ringe opp igjen med en løsning.. Ingen ringte og vi begynte å lure på hva faen som hadde skjedd med møblene våres. Vi gikk ut og så ingen budbil, så vi måtte bare ringe kundeservice på IKEA. Der fikk vi vite at den var registrert som bomtur, og at vi ikke kom til å få leveransen i dag. HÆ? Altså kødder du ikke liksom..

    Vi sa jo selvfølgelig at det var uakseptabelt og at de fikk fikse det slik at vi får det i dag. De lovet å ringe kjapt tilbake, og at de skulle gjøre alt de kunne og blablabla, men at de ikke kunne love noe. Minuttene tikket avsted og ingen ringte, til slutt måtte vi ringe opp igjen. Da fikk vi beskjed om at de jobbet med saken, og at det ikke kunne leveres idag i værtfall. Er det mulig? Så til slutt ringte en av dem oss tilbake, og sa at vi måtte betale GEBYR for bomtur!? Altså, du er ganske tøff i trynet som i det hele tatt tør å lirke frem noe sånt etter den dårlige behandlingen vi allerede hadde fått. Og det kunne i alle fall ikke leveres før på torsdag. Mener IKEA at de skal betale lønnen min for at jeg skal være hjemme fra jobb for å kanskje ha et håp om å få en seng i hus? R har ryggproblemer i tilegg, så det var mye av grunnen til at vi bestilte og betalte for dette på forhånd.

    Etter denne samtalen så kokte det over for oss begge, jeg er så sinna! Vi ringte enda en gang for å avbestille hele driten å få tilbake pengene. Det er ganske kjipt, når man han gledet seg til å få dette her i hus så lenge. Plutselig finnes det en engel blandt alle demonene på IKEA's kundeservice som kanskje klarer å gjøre noe bra for oss. Han begynte å le når han så "bomtur-gebyret" og sa at vi absolutt ikke skulle tenke på det. Han skulle prøve å få det til ikveld, men det kunne bli vanskelig - siden klokken er nå over fem. Men, han skulle i alle fall få det til så det leveres i morgen.

    HERREGUD, jeg håper han er ledgit! Krysser fingrene for at han ringer tilbake. Det verste jeg vet er sånne svin som får deg til å tvile på en hel bedrift, som kanskje det jobber mange flinke på. Men, når du blir møtt av sånne ubehjelpelige drittunger i trassaldreren, så må man begynne å lure.



    Sånn, føler jeg meg nå.

     

  • Publisert: 21.06.2016, 17:24
  • Kategori: Sterke meninger
  • 2 kommentarer
  • den bortskjemte "pyse - generasjonen"

  • Publisert: 17.06.2016, 17:28
  • Kategori: Sterke meninger
  • Er det noe jeg aldri kunne tenke meg å få, så er det barn.

    Jeg er ingen fødemaskin, ei noe mamma-materiale og det kan jeg innrømme med hånden på hjertet. Hadde jeg fått barn, så hadde jeg blitt bitter og overbeskyttende - med andre ord, ikke bra for meg og ikke bra for ungen. Dessuten liker jeg barn mindre enn jeg liker syklister.

    Jeg vil kunne reise på ferie når jeg vil, jeg vil kunne gjøre hva jeg vil - når jeg vil det. I den settingen passer ikke barn inn i bildet.

    Dritt lei av å høre; "du ombestemmer deg nok, når du blir litt eldre." Må folk si det? Er det liksom slik at ALLE må ville ha barn i løpet av livet? Dessuten, jeg er snart 25 år og har fortsatt samme mening om barn som jeg alltid har hatt.

    I en verden som er så fullstappet av hat og demoner, vil jeg ikke videreføre mine gener. Det er overpopulasjon nok som det er allikevel, så jeg tar egentlig en for laget.

    Så slutt å mas, slutt å si at jeg kommer til å ombestemme meg. Det finnes ikke noe mer irriterende enn det!

    Uansett hvor jeg sitter, står, jobber eller går - så ligget det en unge på gulvet å skriker! Mamma prater i telefonen, og løsningen er som regel en iPhone eller et nettbrett, sånn for å få ungen til å holde kjeft. Jeg vil ikke ha en unge som skal omgås med den generasjonen, alt var faktisk mye bedre når jeg vokste opp. Da lekte vi ute i skogen, vi lærte oss manerer, likte vi ikke maten så måtte vi spise den opp uansett, eller så fikk vi marsjere rett i seng.

    Instagram fylles opp av mobbing, og de som står bak er i 12-15 års alderen.. Hva har skjedd? Barn er ikke barn lenger, og hvordan kan vi forvente at de skal være det - når de blir fostret opp på elektronikk og ignorering.

    Så få barn du, og oppdra det på hvilken måte du vil. Jeg, jeg drar på reise rundt jorda så lenge.

  • Publisert: 17.06.2016, 17:28
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • for sånn helt serr;

  • Publisert: 14.06.2016, 17:09
  • Kategori: Sterke meninger
  • For sånn helt serr;

    Haha, jeg følte jeg måtte begynne med en strofe fra SKAM, sånn for å få kapret oppmerksomheten til de unge lovende.. Hvorfor er dere så opptatt av å ha sprettrumpe alle sammen plutselig? Jeg husker for ca 5 år siden, når jeg begynte å trene rumpa mi ordentlig for første gang, og alle bare; "hæææ, skal du ha sååå mye muskler på rumpa, og så stor rumpe?" Yes, det skulle jeg ha.. Og det fikk jeg! Det var ikke "inn" å ha big booty for et sekund siden, men nå skal alle ha det - og gjerne med en gang i form av opperasjoner.

    Jeg synes dere oppfører dere som geiter når dere følger etter alt det toppbloggerne gjør, jeg sier ikke at det er feil eller dumt å opperere seg - men det finnes alltid bedre alternativer. Etter TRE UKER på treningssenteret vil du merke forskjell, etter ET ÅR  så har du finere rumpe enn alle på topplista til sammen, og da trenger du bare å vedlikeholde den. Så spørsmålet er vel egentlig; vil du ha større rumpe fordi du har komplekser? Eller har du komplekser bare fordi det er inn å ha komplekser? Alle har plutselig så store komplekser at de MÅ LEGGE SEG UNDER KNIVEN MED EN GANG. Det er ikke kult å ha silikon(eller hva de putter inn) i ræva, det er derimot kult å ha jobba hardt og svetta for den EKTE sprettrumpa du får med tiden. Og ja, hvis du er pinnetynn så kan du også trene på deg større rumpe! Du må rett og slett bare spise litt mer, eller kanskje litt mer riktig? Spør en personlig trener, eller en kostholdsveileder og de vil gi deg alle svarene du trenger.

    Og hvorfor er det plutselig så viktig å ha store skinker? Hva er det som får deg til å ville bruke SÅ mye penger (noe du kunne satt på BSU, eller brukt på en reise e.l.) på en ny bakdel? Så mye smerte, så mye dritt, bare for et par kilo ekstra i stumpen? Nei, jeg kan ikke fatte det. Det er en helt annen ting om du er trebarnsmor, og de små rakkerne har sugd livet ut av de to små fillene som henger forran - da fortjener du å ta litt silikon i titsa! Men dere små, stramme, vakre og UNGE jentene som i det hele tatt vurderer dette, vær så snill å tenk dere utrolig godt og hardt om før dere gjennomfører det. Jeg er snart 25 år, og jeg er aaaaaaalt for ung til å opperere meg - og så lat er jeg faktisk ikke heller, at jeg velger den korteste veien. Det kunne aldri fallt meg inn, selv om treningen har falt litt fra de siste månedene så vet jeg at det bare er å komme seg på trening, hvis jeg vil forandre noe. 

    Det er ikke meningen å tråkke på noens tær, for til syvende og sist så er det bare DU som bestemmer - og det burde folk respektere! Jeg bare håper du tar deg god tid til tenkingen først. Jeg skjønner at presset er stort, men ikke la deg presse! Du er fin akkurat som du er. Lykke til ♥

    ps. Jeg tror nok både  #Noora og #William støtter meg i denne saken, sikkert #Vilde også.. Skam dere. (hohohohohoh!) ...Sorry!

     

  • Publisert: 14.06.2016, 17:09
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • du skal aldri være redd for å være deg selv

  • Publisert: 13.06.2016, 13:47
  • Kategori: Sterke meninger
  • Tankene mine går til de pårørende, hjertet mitt gråter for tragedien som rammet Orlando.

    Jeg kan virkelig ikke fatte at det går an å være i mot homofili. Å hate folk, bare fordi de er annerledes er den største synd i hele verden. Å drepe noen fordi de er annerledes enn deg? Hvilken forskjell tror du det utgjør?

    Jeg tenker på alle de fine vennene mine, som er en del av dette fantastiske og fargerike miljøet - de kunne aldri funnet på å hate noen som var annerledes. De skulle aldri skade noen!

    Så jeg ber dere, kjære flotte; ikke la terroristen slukne den gnisten jeg vet du har, aldri la noen fortelle deg at det er feil å være akkurat den du er. Aldri vær redd for å være den du er. Du er unik og verdifull, uavhengig om du faller for det motsatte, eller det samme kjønn. Vis dem at du står med hodet hevet, vis at du er stolt!

    Vær forsiktige og ta vare på hverandre under pride i Oslo, som er rett rundt hjørnet - men ikke vær redde for å vise hele verden at dere bærer flagget, like stolte som alltid. For Orlando!

  • Publisert: 13.06.2016, 13:47
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • jeg beklager.

  • Publisert: 11.05.2016, 15:44
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg følte jeg måtte skrive et oppfølginsinnlegg etter innlegget jeg postet om syklister igår. De er absolutt ikke de eneste som oppfører seg som barnehagebarn på trehjulsykler i gatene. 

    Du har det forbanna bilistene som aldri har lært seg å bruke et blinklys, dere suger! Og dere som IKKE fletter når det er kø, og ikke lar folk bytte fil når de blinker. Altså, har du så dårlig tid at du ikke kan slippe et par bilister foran deg eller bruke almenn folkeskikk - så har du ingen ting i trafikken å gjøre. Det er faktisk påbudt å slippe frem de som vil bytte fil, når de bruker blinklys så klart! Dere som kjører langt opp i rompa på bilen foran er helt på trynet.. Jeg har så uendelig lyst til å bråbremse hver gang det skjer. Jeg mener, vil dere dø? Da er det andre måter å få til det på, uten å involvere andre bilister. 

    Og dere som vandrer gatelangs om natten, med eller uten barnevogn og bikkje.. Et ord: REFLEKS! 

     


     


    Sånn, rett skal være rett. Og jeg kjører selvsagt alltid som en engel.. Neida, det er nok et par stykker som har bannet og svertet over min oppførsel også. Men, jeg bruker alltid blinklys og slipper alltid folk frem. Jeg sverger! 

    Nå sitter jeg på skolen og samler inn de siste matrialene jeg trenger for å arbeide på toget til og fra Larvik i morgen, og hjemme i helga. I går slo jeg faktisk hull i en gips-vegg og knakk et skojern, så det er på tide å organisere de adhd-infiserte hjernecellene og få spikra den eksamen på veggen en gang for alle - for dette går ikke lenger! 

    Så nå har jeg en blå knyttneve, men jeg har kommet mye lenger på oppgaven og er ikke like stressa som jeg var i går. Jeg vet at det kommer til å boble opp igjen, men neste gang skal jeg ikke slå i veggen. Neste gang skal jeg skrike inn i en pute, det blir så mye billigere. Og jeg slipper å føle meg så ekstremt dum etterpå. 

    Nå stikker jeg på jobb, og der blir jeg til klokken 21 i kveld. Nyt sola dere som kan! ♥

  • Publisert: 11.05.2016, 15:44
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • kjære syklister:

  • Publisert: 10.05.2016, 17:51
  • Kategori: Sterke meninger
  • Slutt å oppfør dere som idioter!!!!



    Nei, man skal ikke dra alle under samme kam. Jeg snakker selvfølgelig ikke om de som ruller fredelig rundt på en bysykkel, eller de som faktisk oppfører seg som folk. Jeg snakker om de som investerer flere tusenlapper på sykkel og sykkelutstyr, rompebeskyttelse og de som fråder og svetter mens de sykler - de som tror de eier veien. I 2016 går samtlige personer med musikk på øra 24/7, så den lille plingeklokka di kommer du ikke langt med - hold deg på din side og kjør sakte når du skal oppholde deg på fortauet. Du har forhåpentligvis hjelm på, det har ikke vi.

    Skal dere sykle på veien, så får dere følge de reglene som gjelder for ALLE i trafikken. Rødt lys betyr STOPP, 40 betyr 40 kilometer i timen... Det er ikke bare billistene som skal følge dette, bare slik at du vet det. Og bestem deg gjerne om du skal sykle på fortauet eller på de oppmerkede sykkelområdene på veien eller på veien. Ikke bytt fil, eller kjør den kjipe sykkelen din opp på fortauet bare fordi det blir rødt lys. DET ER SÅ SYKT IRRITERENDE FOR OSS SOM GÅR!! Skal du over et fotgjengerfelt, så må du gå med sykkelen ved siden av deg, det lærte vi på barneskolen - husker du? 

    Senest i går så jeg en kjempe farlig situasjon rett utenfor vinduet her. To gutter sitter på en sykkel, de ruller sakte og rolig og holder seg på sin side. Plutselig kommer det en sånn frådene syklist i gul tettsittende tskjorte og roper "HEEEY!" til ungguttene så de skvetter til, så  river og drar han i armen på han ene bare fordi han skulle fortere forbi! Er du syk i hodet eller, mann? Guttene hadde ikke hjelm på seg heller, så det kunne gått skikkelig ille! DERE EIER IKKE VEIEN.

    Og når jeg kjører bil, så irriterer dere meg enda mer.
    Vet du hvem som får skylda hvis jeg kjører over deg, kjære syklist? Det er MEG det, fordi du er en "myk trafikkant". Det er jeg som kommer i fengsel for drap, det er jeg som må ha et liv på samvittigheten hvis DU og de ti vennene dine vingler rundt i veien, bak en sving, på en landevei i 80 sona.. Skjerp dere da! Skal du være seriøs, eller bare leke storkar fordi du har kjøpt deg to tynne hjul til 10K per stykk? Dere eier ikke veien, del den med billistene og fotgjengerne. Skal du sykle foran bilen min, ok? Da får du gjøre som resten av sykkelsporten og dope deg, så det går litt fortere på veiene om morgenen.

    Uff, jeg blir så provosert. Bruk sykkelen, for all del! Det er gull verdt for miljøet, men please - tenk litt lenger enn sykkelskjortsen. Da lever både du og jeg mye lenger, kjære syklist.

    (beklager eventuelle skrivefeil, da jeg nesten begynte å fråde selv da jeg skrev dette.)

     

  • Publisert: 10.05.2016, 17:51
  • Kategori: Sterke meninger
  • 2 kommentarer
  • krigen om 17. mai.

  • Publisert: 09.05.2016, 09:56
  • Kategori: Sterke meninger
  • 17. mai er min yndlingsdag!

    Jeg digger at sommeren er på vei, jeg elsker å starte dagen med boblende gift og røkt laks. Jeg er stolt over denne dagen, jeg er kjempe stolt over å være normann denne dagen. Bjørkeris og flagg, bløtkake og grill. Det er rett og slett hærlig.

    Og det spiller ingen rolle for meg om du har på deg bunad eller en afrikansk festdrakt, vil du være med å feire - så er du velkommen. Jeg husker oppstyret i fjord, når noen andre hadde gått med "sitt flagg", det er en lang tråd av irriterte mennesker som fortsatt krangler om dette på FB i skrivende stund. Jeg måtte selvfølgelig kommentere at det ikke spiller noen rolle, og at vi har viktigere ting å tenke på denne dagen. Jeg fikk selvfølgelig trykket inn "hold kjeft og spis pølse" og "begrav den jævla janteloven sammen med stridsøksa." Jeg fikk likes, og en hatkommentar som ønsket meg god bedring, og han sa at jeg ikke eide respekt for den norske nasjonaldagen, og at jeg var uviten.. Ey, hvem er det egentlig som er respektløs og uviten her? Det er DERE som ødlegger stemninga på 17. mai, fordi dere gidder å bry dere om slike smålige ting.

    For hva handler egentlig 17. mai om? Bitre gamle besservissere?
    For meg handler det om frihet, vi feirer friheten og selvstendigheten vi er så heldige å ha her i landet. Det handler om inkludering og hygge, fest og morro for unga. Hvis noen har misforstått noe, og går med sitt eget flagg eller vil vise frem sitt eget land på denne dagen - skal vi hugge av dem hodet bare fordi vi er så ekle og patriotiske som det går an å bli? Eller skal vi overse det, og kanskje forklare dem hva 17. mai handler om? Hvorfor skal det bare være røde, hvite og blå flagg i 2016? Tror dere fortsatt at det bare er nordmenn i Norge? Ja, selvfølgelig - Det er NORGES nasjonaldag, men tror du virkelig de går med sitt flagg for å ødelegge for oss? Nei, de går vel med det flagget fordi de også er stolte av landet sitt - akkurat som oss! Kanskje det er feil dag og gjøre det på, men skal vi lage krig over noe så lite som et tøystykke i andre farger?


    Hvis dere skulle ønske at det var sånn, at alle gikk i bunad på 17. mai, alle spiste laks og svinepølser, alle sang den norske nasjonalsangen på perfekt bokmål.. Så får dere nok aldri en perfekt nasjonaldag igjen. Det er slik at vi må tilpasse oss i dagens sammfunn, og akkurat denne dagen synes jeg vi skal klare å holde fred og inkludere ALLE som vil være med å feire denne fantastiske dagen vi er så utrolig heldige å fortsatt få feire.

    For meg, så er det mer respektløs å stå på bordet på Solliplass og tråkke på det norske flagget mens du dusjer bunaden din i rødvin og champis.. Men, det er bare min mening da. Jeg har jo ikke bunad en gang, fydda'.. Landsforræder, er jeg vel da? Klag heller på prisene på heliumbal

    Så vær så snill, missforstå meg rett: selvfølgelig skal vi ha NORSK flagg på 17. mai, men det ØDELEGGER ikke om noen andre drar frem sitt flagg og veiver litt. Ikke bry dere om slike småting, ikke bli smålige og bittre - HAT har ingen ting å gjøre i gatene på 17. mai. ♥

  • Publisert: 09.05.2016, 09:56
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • "De vil ikke at du skal tenke for mye.."

  • Publisert: 03.04.2016, 18:00
  • Kategori: Sterke meninger
  • "Det man ikke vet, har man ikke vondt av!" Hvor mange ganger har du hørt den setningen? Jeg HATER den setningen, det er den dummeste og mest uintligente setningen som noensinne er oppfunnet. Du får så ekstremt vondt av det du ikke vet, og i tilegg ender du opp med å ikke vite hvorfor du har vondt.. Hvorfor du er forvirret, hvorfor du aldri føler deg bra nok, og aldri føler deg fri. En forklaring er det vi trenger, og noe vi alltid burde lete etter. Vi trenger ikke flere puter under armene, vi trenger ikke flere hemmelige dokumenter, vi trenger ikke en firkantet skjerm til å fortelle oss hva som er rett og hva som er galt!? Vi er inteligente individer, som klarer å ha egne meninger basert på empati og forståelse.

    "They don't want you to think to much." Jeg har selv vært et "offer" for at folk ikke vil at jeg skal tenke for mye, "ikke vær så nyskjerrig, ikke spør så mye du forstyrrer de andre, sitt still og konsentrer deg." Selvfølgelig måtte jeg utredes og medisineres, for det er jo en sykdom å være hyperaktiv, nyskjerrig, utolmodig, ærlig, sannhetssøkende og utagerende - i dagens samfunn. Ritalin, en psykolog og en pc er det du trenger. OK? Og jeg kan fortelle deg at Ritalin er det som dreper det vakre og kreative i et menneskets hjerne. AD/HD, vi må kalle det noe fancy - så folk tror de er mentalt ustabile.. Hvor kommer dette fra? Vi blir matet med eventyr og idealer, vi sitter i sofaen og tror blindt på alt de snakker om i nyhetene. Er det sant? Kan du si at du er 100% sikker, var du der? Vi kan aldri vite om noe av det vi ser er sant, med mindre vi har vært vitne til det selv.

    La meg forklare meg litt; Du går ute på gata midt på natten og det kommer en mystisk og fremmed mann med hettegenser. Han forteller deg at menn som bor i grotter har finansiert og utført det størte terrorangrepet i vår tid, rast to skyskrapere på perfekt måte (som var bygget for å tåle minst fem slike fly..) i NYC, at  det var to fly til som styrtet men det finnes verken spor av fly eller lik. Hadde du trodd på han? Hadde du slukt hvert eneste ord og kalt det en sannhet? Eller hadde du satt spørsmålstegn ved det han sa, og kanskje tenkt at han hadde badet i syre? Hvorfor stoler du da så blindt på det de sier i media, de totalt fremmede menneskene? De er der for at du skal slippe å tenke, for at du skal slippe å bevege deg en millimeter ut av fosterstilingen og faktisk oppleve verden. For hvis du blir nyskjerrig, og setter spørsmål ved ting - så vil du finne ut av hva som skjer med verden akkurat nå, hva som har skjedd hele tiden.. All denne korupsjonen og grådigheten som har slukt hele Amerika og som påvirker resten av verden og drar oss alle ned i det store pengesluket. Nå er det på tide å våkne opp!



    Du må se Zeitgeist: The Movie og da mener jeg, MÅ! Jeg vet hva du tenker "gaaad, konspirasjonsteorier?" Og da sier jeg; hvis religion hadde like mye fakta, så hadde jeg trodd på det. Jeg får gåsehud og blir ganske uvel når jeg tenker på hvordan verden er bygget opp, og at det er så mange uvitende og hjernevaska mennesker på denne planeten som trenger å åpne opp de to øyene som sitter i skallen, og faktisk tenke litt selvstendig og sette spørsmål ved ting. Hvorfor blir alltid de mest kreative, følsomme og "unormale" menneskene utstøtt, mobbet eller sett ned på eller snakket stygt om? Fordi det er det de vil at vi skal gjøre, de som faktisk styrer denne verden. De med mest penger og status forteller deg hver dag at du skal kle deg slikt, ha sånne ting og du bare "må ha" alt.. Så kommer de samme menneskene etterpå å forteller deg at det er greit å være annerledes, og det er greit å skille seg ut?? Er det rart at de unge menneskene blir forvirra, er det rart mobbing, krig og sult er store verdensproblemer? Nei, det er faen ikke rart, og vi bidrar til at det opprettholdes alle sammen - helt til den dagen vi våkner opp å blir smartere enn den firkantede skjermen på andre siden av rommet. Vi er syndere og idioter, helt til den dagen vi løfter trynet våres opp fra instagram og facebook og begynner å lure på ting. Helt til det ikke bare holder med å ha det "komfortabelt", og jeg mener at dette har vært ekstremt ukomfortabelt i veldig lang tid.

    Den aller første delen i filmen tar for seg forskjellige reiligioner og likhetene i mellom dem, det kan virke kjedelig i starten - men jeg anbefaler deg å se den, troende eller ei. Jeg er ateist av kjøtt og blod, og denne delen av filmen er grunnlaget for at du skal skjønne hvor lenge dette har pågått. Du kan velge å tro hva du vil selv, men vær så snill; se hele filmen og tenk deg litt om. Det stemmer alt sammen, gjør det ikke?

    Du vet at mange mange mennesker er på flukt, at det daglig er store oppslag om terror og flyktningkriser i verdens største aviser. Alle vet dette, alle blir påvirket - også lurer vi ikke en gang på hvordan dette kunne skje og hvem som lot det skje? Eller hvem som ville at dette skulle skje. Hvorfor er det ikke flertallet som setter spørsmål?  Jeg blir gal i hodet av den såkalte "sympatien" vi har nå, og måten vi skyver de virkelige problemene unna på. Vi har alltid løsninger som behandler symptomer, men vi tar aldri tak i den virkelige sykdommen.

    Tenk mye, tenk masse.. Og aldri la noen medisinere deg for det! Vær så snill å sett spørsmål ved ting, ikke tro blindt på alt du hører på radioen eller leser i VG. Hjernen din er der inne for at du skal bruke den selv! Den er ikke der for at andre skal påvirke den, og drepe utviklingen eller kreativiteten din. ♥

  • Publisert: 03.04.2016, 18:00
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • Jenter vs jenter.

  • Publisert: 14.03.2016, 13:45
  • Kategori: Sterke meninger
  • Tekst: Annie Lilleng

    Jeg har prøvd å lage videoblogg om dette tre ganger, men jeg klarer ikke å holde meg saklig - for dette gjør meg rett og slett fly forbanna!

    Begeret rant rett og slett over når jeg leste at folk kaller Anna Rasmussen for HORE, fordi hun nå går gravid med sitt tredje barn. Unnskyld meg, men for et par dager siden var det kvinnedagen og folk hadde inspirerende taler, flotte lovord, og delte fine tanker og tips om hvordan kvinner kan få det bra. Nå sitter vi her da, og har fortsatt ikke lært en dritt av det.

    Hvorfor er det slik at du har et behov for å kalle noen for hore? Det spiller ingen rolle om jenta har ligget med fire stykker på 24 timer, så lenge hun ikke tar betalt er hun ikke prostituert! Og sex kan faktisk være en fin ting, det er absolutt lovlig, ikke minst helt naturlig - hvordan tror du barn kommer til verden?. Kommer det et barn ut av det, og noen velger å feire dette som en livets gave - så har det da ingenting med deg å gjøre? Hvorfor må du inn å prøve å ødelegge følelsene til et annet menneske, føler du deg bedre etterpå? I såfall er du syk, og burde søke umiddelbar hjelp!

    Vi snakker kjempe høyt om likestilling og mannsgriser, men det største problemet når det gjelder kvinner her i Norge - vil jeg tørre å påstå - er mobbing og utfrysning mellom jenter og kvinner. Det er vår egen skyld, dette presset! Det var kanskje en mann som bestemte hvordan kvinnene skulle se ut før i tiden, men nå har vi mulighet til å se ut akkurat som vi vil her i norden. Vi kan opperere trynet våres til den store gullmedalje og gå halvnakne midt på vinteren hvis vi måtte ønske det. Alikevell er det som oftes KVINNER som reagerer når noen velger å legge seg under kniven, og ofte med alle klørne ute og en slibrig kommentar i et tilfeldig kommentarfelt. Gutta, de bryr seg rett og slett ikke - for det handler ikke om dem.

    Hvis noen ønsker å sprøyte inn botox i panna, eller redigere øreflippen sin - så bryr det ikke meg en dritt! Det er ikke mitt liv, og du kan være et like oppegående og hyggelig kvinnfolk selv om du er 100% plastikk, etter min mening og erfaring. Vi burde ikke bry oss så mye om hvordan "andre ser ut" for det spiller aldri en stor rolle, og det betyr absolutt ingenting for ditt liv videre, med mindre du vil at det skal det.

    Om du påvirker andre ungjenter med ditt utsenede når du poster det på toppbloggen din? Ja, klart du gjør! Men, jeg synes det er foreldrene som står med mye av ansvaret i en slik situasjon. Det er du som forelder som må bestemme hva du synes at din tennåring skal få lov å søke opp på nettet. Det er du som forelder som har det fulle og hele ansvaret, for at din unge har det bra. Du har valgt å få et barn inn i denne internettstyrte og moderne verden, og får ta jobben deretter. Det er mye press i samfunnet, det som forelder bør DU være klar over! Mener JEG. Det er mye verre ting man kan komme borti på nett, trust me.

    Vi prøver å få mannfolka til å slutte å kalle oss slike ting som "hore". Hvilket signal tror du det sender når du som kvinne selv bruker det ordet om andre kvinner? At det er helt innafor! Og det er det jo så absolutt ikke.. Så slutt å dra resten av oss ned med dine hjerteråe utsagn i kommentarfeltet til Anna Rasmussen. Slutt å si at vi bryr oss så utrolig mye om hvordan andre jenter ser ut, for mange av oss kunne absolutt ikke brydd oss mindre.

    Blogger er en stor snakkis over alt, i de fleste venninnegjenger kanskje. Jeg hører ofte folk snakke nedlatene om disse offentlige kvinnene som ikke gjør annet enn å drite seg ut, og opperere seg. Jeg hyller dem, de viser oss ekte mennesker med ekte følelser. Hvis du vil kan du gå inn på en blogg å få inspirasjon til hjemmet, på en annen kan du få en sunn og god oppskrift, smiketips, eller en voldtektshistorie. Alt handler om hva du velger å klikke deg inn på! Du har makten, som leser. Det er ingen som tvinger deg til å lese om Isabel's nye nese, Kristin's reise til Lesvos eller bryllupsgavene til Pilotfrue. Du velger hva som skal påvirke deg, husk det! Vi er utrolig heldige som har denne kilden til informasjon, bruk den til fordel for deg selv - ikke som en kanal for dine barnslige utsagn.

    De bloggerne/damene/personene jeg ikke er helt enig med, eller de som kanskje har et helt annet syn på livet enn meg - lar jeg vær av å lese eller henge med. Jeg stikker ikke innom bloggen til en random på topplista for å skrive; "alt for mye eyeliner, din HORE!".

    Jeg kan ikke fatte at folk orker å bruke så mye tid på å hate på andre, gjør heller noe produktivt! Gjør noe du synes er hyggelig isteden, eller kanskje legg igjen konstruktiv kritikk på en høflig måte - det hadde jeg satt pris på om jeg var på andre siden av skjermen din i alle fall. For tror du virkelig at den stygge kommentaren du slang til den blyge jenta bakerst i klasserommet får deg opp og frem noe sted? Nope.

    Det mest skremmende med dette temaet, er at det er barn ned i 10 års alderen som mobber unge voksne, og andre barn. Det er de med barnevogn, det er bokklubben, selvutnevnte feminister (som ikke aner hva ordet betyr) og sydamene som drar andre kvinner ned. Det er ALLE sammen, hele røkla! Skjerp dere, spesielt dere voksne mennesker - dere påvirker barna deres i større grad da dere faktisk bor under samme tak. Og hvis det er greit at mamma mobber og henger ut på nett, så er det vel helt greit for minstemann i huset også?

    Husk at alt du legger fra deg på nettet kan spores opp, og det er ikke alle som tar like lett på fornærmelser som andre. En dag kommer det til å sprekke for noen, og hvem vet hva eller hvem som kan dukke opp utenfor huset ditt! Pass på hva du sier, og tenk over hvordan andre føler ordene dine.

    Du trenger ikke å kalle deg selv feminist, du trenger bare å være et godt menneske, ikke legg deg opp i livet til andre - det er uansett ikke din buisness. Slutt å lese blogger, slett instagram og facebook - hvis du ikke tåler å se folk som er pene, folk som har fått barn med tre forskjellige menn eller som har lagt seg under kniven. Du burde egentlig bare holde deg innendørs, for det er unike folk over alt i samfunnet som absolutt ikke har de samme meningene eller målene som du har, og har du et ønske om å dra disse menneskene ned og pisse på andre folks følelser - så burde ikke DU være en del av dette samfunnet. Flytt langt ut i skogen og isoler deg, hvis du ikke kan si noe menneskelig til dine medmennesker. Da er du like sivilisert som en IS-soldat, spør du meg. De slipper bomber, du slipper ord - som gjør vondt så mye lenger!



    Som mamma og mange andre mødre har sagt før henne, og som kanskje din mamma burde ha sagt til deg: "Har du ikke noe pent å si, så hold kjeft!" Enkelt og greit.
     

     

  • Publisert: 14.03.2016, 13:45
  • Kategori: Sterke meninger
  • 2 kommentarer
  • Vit hva du snakker om, før du åpner kjeften!

  • Publisert: 22.02.2016, 14:17
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg leste en artikkel akkurat, som gjorde meg ekstremt provosert. Det var en ung kvinne som skrev: "vi er en generasjon egosentrerte, bortskjemte og sutrette individer. Og jeg er lei av å bli stakkarsligjort!" Javel ja... Snakk for deg sjæl liksom.

    Du kan lese artikkelen her hvis du vil.

    Psst, dummeste jeg har lest... Klart det ikke er så veldig synd på oss i forhold til "barna i Afrika", men nå bor vi faktisk i Norge, og har selvfølgelig forventninger. At hun sammenligner pensum med jobb og barn er jo trangsynt nok - og hun tenker ikke på de som kanskje både har jobb og barn mens de går på skole? Eller jeg, som ikke kommer fra en rik familie i Bærum, som faktisk må tjene til livets opphold samtidig. Det ER synd på oss, fordi vi er utbrente før vi fyller 30, og det er fordi forventningene blir høyere, kravene blir høyere til jobb og husleiene i feks studentbyen Oslo ligger på ca like mye som blir utbetalt av lånekassa. Jeg har 1000kr igjen når den er betalt! Skal jeg leve på nudler og vann, bare fordi folk som henne mener "at de syr puter under armene mine". Hvis man da ikke velger å bruke studietiden sin i et kollektiv med fem andre, der det er fest midt i uka og du aldri får konsentrert deg.. Ja lurt. Folk burde vite hva "the struggle" er, før de uttaler seg. Og jeg studerer kun i ett år, tenk på de som gjør det i fem eller mer..

    Hva med de gamle da? De syter fader i meg mer enn noen andre, men er det ikke synd på dem heller da, og er den generasjonen bare søppel også? Er den eneste meningen med oss nordboere å hjelpe andre hele jævla tiden? Er det ulovlig å tenke litt på seg selv og sine egne problemer uten å nevne flyktningkrisa eller? Tydeligvis ikke.. Gi meg litt mer i studiestøtte så kanskje jeg har råd til å sende ned en 100 lapp til! Jeg støtter både NOAH og UNICEF uten å ha råd til det, men jeg er jo en del av den klagene og selvopptatte generasjonen, hvordan er det mulig?

    Og det er ikke snakk om at vi er egoistiske og bortskjemte (vel visse av oss er kanskje det), men psyken til en ung voksen tåler kun så mye. Og når det blir lagt mer og mer press på oss, så skal vi da FAEN i meg få lov til å klage så høyt vi vil. Synes det er fint at du drar alle under samme kam her, trodde det var en ting man ikke burde gjøre. Da er du egoistisk da, når du ikke skjønner andres tyngde. Kanskje du er supermann, men det er ikke jeg.

    Jeg er enig i noe av det du skriver i denne teksten, kjære forfatter - men måten du har gjort det på legger skam på hele generasjonen, og setter oss i et ganske dårlig lys som de fleste av oss ikke fortjener.. Men, det er jo alltid de som syter høyest som høres. Og resten av oss, vel. Vi får bare ende opp med magesår og høyt blodtrykk, det er jo tross alt ikke synd på noen av oss.

  • Publisert: 22.02.2016, 14:17
  • Kategori: Sterke meninger
  • 1 kommentarer
  • Jeg hater mennesker!

  • Publisert: 03.02.2016, 13:58
  • Kategori: Sterke meninger
  • Ja, jeg ligger fortsatt i senga til typen. Fortsatt forkjøla, eller så er det faktisk lungebettenelse på gang her.. 
    Mine problemer er så små, at de mister all betydning når jeg betrakter kaoset som brer seg over jordkloden vår med skeptiske og nervøse øyne. Jepp, vi har klart å utrydde det sorte nesehornet! Well done, humanity. Jeg skjønner det ikke, så grådige og hjertesløse - hvordan har vi fortsatt lov til å trå på dette vidunderlige paradis, som vi ødelegger med all vår kraft, mer og mer, hver eneste dag!? En ting er sikkert; hadde det eksistert en Gud, så hadde han destruert oss for lenge siden! Tenk litt på det..

    I morgen skal en eller annen mansgris ha møte i Stockholm, om å legalisere voldtekt - for å unngå voldtekt!? Ja, det er ikke kødd en gang. Duden, er visst kjent for sine dårlige holdninger når det kommer til kvinner, så hvorfor går han fortsatt fritt rundt i verden og verver nye mannsgriser? Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg har aldri hørt om denne typen før, men jeg håper noen tar saken i egne hender snart og stopper han. Det er greit at vi har "freedom of speach" altså, men der går grensa for meg.

    Og ja, folk er veldig glad i å misbruke/overbruke ytringsfriheten sin, sånn generellt i disse dager. Plutselig er alle crazy bananas og mener ditten og datten. "Hun har for mye silikon til å være blogger, eller et bra forbilde", "du er bare sjalu fordi du ikke har silikon og jeg stjeler leserne dine", people chill. Det er plass til dere alle i denne mediastormen av en hverdag vi lever i. Fansen deres vil følge dem de liker. Og småripsa som tror silikon og restylane hjelper på selvtilittien - de trenger hjelp fra før av. Foreldrene har ikke gjort en så alt for bra jobb.. Så kjære bloggere i bloggnorge, ta dere en bolle - det er en vennlig konkuranse, inn med klørne. Visst, det er unerholdene med drittkasting - men, det er der dere går over streken og blir det "dårlige fobildet" alle snakker om. Den dagen du må dra andre ned, for å føle deg bedre - da er du langt nede i kjelleren og trenger en rosa brus og en stor klem. "Det er plass til oss alle, lille venn." (haha, ganske ironisk at det egentlig ikke er plass til oss alle.. snart.) Play nice, det er usexy å være sjalu.

    Og hva skjedde med pels? Jeg gikk akkurat i pelstog og skreik for fulle lunger, NOAH jobber på spreng og publiserer bilder og videoer av fæle tilstander hver eneste dag. Jeg nekter å tro at dere pelsmisbrukere ikke har internett? Hvordan kan du scrolle forbi de forferdelige bildene i feeden, gå ut i gangen og ta frem dødskåpa di? Jeg fatter det IKKE, jeg blir så sinna, føler meg så liten og maktesløs hver gang jeg ser en uviten stakkar i den stygge kåpa si. For det må jo være uvitenhet? Eller, jeg trodde det.. Men, etter å ha lest om utryddelsen av det sorte nesehornet og mannsgrisen, så tror jeg rett og slett folk er pil råttene og onde! De driter i om et dusin pelsdyr vokser opp i trange bur, blir kastet rundt, gnagd på og brutalt drept/flådd for å lage den kåpa. Eller at en flott ulv, må lide i mange timer - opp til flere døgn i en saks (som forsåvidt er ulovlig i norge, men vi importerer canada goose, dobbeltmoral mutch?) bare for å lage kragen, på den mainstream jakka di, som pappa betaler. ÆSJ, jeg blir KVALM!

    - Hva er forskjellen på en seriemorder som lager masker av huden til offerne sine, og fru Petterson i trappeoppgang 4. med pelskåpe?
    Fru Petterson får noen andre til å drepe for seg..

     Jeg HATER mennesker. Bortsett fra de jeg liker - og det blir færre og færre.

     

  • Publisert: 03.02.2016, 13:58
  • Kategori: Sterke meninger
  • 2 kommentarer
  • i-lands-problemer.

  • Publisert: 02.12.2015, 17:00
  • Kategori: Sterke meninger
  • Haha. Jeg irriterer meg så ekstremt over så sykt mye.

    Det som egentlig irriterer meg mest av alt er klaging. MIN klaging, andre folks klaging og klaging generelt. Jeg mener, når Breivik kan klage over forholdene i norske fengsel, da har det gått langt over streken.. Tilbake til poenget, jeg må få ut alle i-lands-problemene mine nå før nyttår. For som sagt er mitt eneste nyttårsforsett så langt: å klage mindre. Tror jeg skal lage et klage-innlegg i måneden, bare for å kompansere. Her kommer første omgang, og synes du dette er ille? Bare vent til jula er over - da sprekker listene mine.

    ♠ At jeg må bøye meg fremover når jeg spiser nudler i sofaen, fader så plagsomt! Jeg vil helst bare ha en gravemaskin som skuffer maten inn i gapet mitt, så jeg slipper å bevege nakken eller ryggen en milimeter fra sofaputene.

    ♠ Drittmusikk med dritt-tekster. Det florerer med dårlig musikk, OVER ALT! Jeg leser alltid tekstene til sangene jeg liker, bare for å få med meg alt de snakker om. Meningsløse tekster med autotune og dunk-a-dunk faller ikke i smak (med mindre jeg er grøfte-drita.)

    ♠ Folk som er redde for å si hva de mener. Jeg skjønner deg, jeg har vært der selv - men, fy faen så irriterende det er. Man up, det værste som kan skje er vel.. At du blir drept? You only die once.

    ♠ Det heter ikke "hvem bok, hvem trikk, hvem snus"... Nei, ehh? DET HETER FOR FAEN: HVILKEN!

    ♠ Hvordan folk oppfører seg når de er i butikken, det er ILLE!:  Altså det heter "smaksprøver" ikke "middag". Man bruker klype i løsvekt, man kjenner ikke på alle agurkene, appelsinene, bananene eller eplene!? DU LAGER BLÅMERKER, og kanskje en annen stakkar ender opp med ditt misbrukte offer i posene. Og nei, kassererne er ikke tankelesere! De ansatte i butikken er ikke slavene dine, de er mennesker de også. Tenk deg om to ganger før du legger fra deg det brødet du ALLEREDE HAR KUTTET OPP. Å, du ombestemte deg? Ja, da går brødet i søpla - samtidig sulter enda en unge nede i Afrika. Men du ville heller ha rundstykker, så det går bra.
    Og hva skjer med skrikende barn på gulvet? Og en mamma som ikke kunne brydd seg mindre? Jeg blander meg ikke inn i hvordan du oppdrar kidden din men, jeg vil helst slippe å bli døv eller å tråkke på snørrunger mens jeg er på handletur. Faen dette emnet her altså, kunne fortsatt inn i evigheten!

    ♠ Generelt alle som befinner seg på bussen/trikken/tbanen/toget/flyet samtidig som meg, hater jeg.

    ♠ Jenter som er sjalu/misunnelige på hverandre på den negative måten. "Se på hu da, enda en treningsselfie - vedder på at hu bare gikk på Elixia for å ta bilde av seg selv!" So fucking what? Hva om hun gjorde det da, eller kanskje hun er stolt? Hva i aller dager har du med det å gjøre? OH MY GAD, jenter irriterer meg så ekstremt til tider (hver dag). Vi har så mange syke måter å dra hverandre ned på, så flinke til å snu andres lykke til noe negativt. Slike kjøtthuer får du gratis av meg! Jeg vet at mange jenter synes jeg er kjempe rar fordi jeg ikke liker å baksnakke folk jeg så vidt har møtt, men hvorfor skal jeg? Fy skamme seg, der kan vi lære MYE av det motsatte kjønn. Ja, jeg har baksnakka jeg også (guilty), men da angår det meg personelig og jeg sier det som regel til den det gjelder også.


    Fuck you, jeg tar så mange selfies jeg vil når jeg trener.

    ♠ Sånne fylle-hyl som jenter lager når de er litt for beruset.

    ♠ Når barn prøver å være søte, eller krever alt for mye oppmerksomhet. Bare slutt, ta den vekk.

    ♠ Når du er blakk som en kloakk-rotte, og venninna di sier: "Jeg har bare 1000kr, og får ikke lønn før om en uke". Bitch, please - du vet ikke hva blakk betyr.

    ♠ Når du må velge i mellom å kjøpe månedskort eller fylle på mer vipper, fordi du er SÅ blakk (som venninna di..) Det blir alltid vipper.

    ♠ Den nye jobben du fikk, betaler ikke nok - så du må bli værende på den jobben du hater.

    ♠ Folk som ikke eier arbeidsmoral. Greit, du hater jobben din - det gjør jeg også, men det er ingen som tvinger oss til å gå på jobb. SKAFF DEG EN NY, eller gå på NAV sammen med resten av sorten din (jeg mener ikke at alle som får støtte av nav er tullinger altså! HAHA). Er du ikke dedikert når du er på jobb, så vil jeg ikke prate med deg.

    ♠ Tregt forbanna internett!! Jeg gjør som de misfornøyde flyktingene her forleden, og går gjerne i fakkeltog til noen skaffer meg super-nett. Dette kan vi jo ikke godta!?

    ♠ Narkisene som ligger strødd utover plata og trappa utenfor spektrum, jasså rakk du ikke å gå et annet sted før du stakk den nåla i armen? OK.

    ♠ Når folk diskuterer hva som er sunt og ikke sunt å spise. Ned i vekt? Drikk vann, spis sunnere (betyr ikke: drikke saltvann og leve på en avocado om dagen), spis ofte, beveg deg - det er ikke rakettforskning. Alle vet at en banan er bedre enn èn sjokoladeplate, alle vet at vann er bedre enn pepsi max, og alle vet at pizza hver dag ikke er bra. Ikke fortell andre hva de MÅ spise for å gå ned i vekt, eller for å leve sunnere. Er det noe som skaper kropspress og spiseforstyrrelser så er det mennesker som prater om ting de har lest på nettet et sted! Frukt er godteri? Når jeg dør kommer jeg til å hjemsøke folk som lar slikt piss komme ut av pratehølet.

    ♠ Unge småbarnsmødre som tror de er eksperter på barn så fort den føste er poppa ut. Altså, din oppdragelse er din buisness - ikke prøv å press dine meninger over på andre mødre. Jeg er så glad jeg ikke skal ha barn..

    ♠ At folk glemmer alt det skumle og triste i verden når VG slutter å skrive om det.

    ♠ NRK. Kan ikke den kanalen bare legge seg ned å dø snart? Jul i blåfjell er tydeligvis ikke flerkulturellt (selvom det handler om tre forskjellige raser som til slutt klarer å leve i harmoni, vet ikke helt jeg NRK?), og dere sender meg regninger på over tusen kroner, ikke èn - men to ganger i året. Hvorfor? Jeg har ikke NRK, eller noen andre kanaler for den saks skyld. Det blir det samme som at jeg skal ringe NRK og si "hei du, det har seg slik at jeg har en blogg som du kanskje kan ha tilgang på hvis du har en pc, betal meg shitloads med cash to ganger i året.." Det er AKKURAT det samme! Nå vet jeg hva jeg skal svare neste gang jeg får tv-lisensen trøkt ned i postkassa.

    ♠ Når jeg sitter oppe hele natten å blogger isteden for å sove, det provoserer meg!

     

     

  • Publisert: 02.12.2015, 17:00
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • Hell is empty, all the devils are here.

  • Publisert: 16.11.2015, 23:54
  • Kategori: Sterke meninger
  • Ord blir fattige, men jeg trenger å si noe.

    Jeg har vært klistret til tv skjermen, dataskjermen og iphone'n siden fredag kveld - tårene triller. Jeg venter på at noen skal skrive; det er over, det er slutt, dette kommer ALDRI til å skje igjen. Men, jeg leter forgjeves. Tankene mine svirrer rundt, finnes det virkelig ingen ende på ondskapen i verden? Så mange mennesker som mister livet på grunn av terror, ikke bare i Paris på denne forferdelige kvelden, men over alt - hele tiden!

    Tenk på foreldrene, søstrene, brødrene, kjærestene og vennene som sitter igjen - hva skal de gjøre nå? En stor bit ble brutalt revet ut av hjertene deres, flere unge sjeler måtte dra alt for tidlig. Jeg vet ikke om jeg tror på verden lenger, finnes det et snev av rettferdighet igjen?

    Terror er noe av det mest idiotiske som finnes! Hva er det de dreper for egentlg - INGENTING! En religion de har funnet på helt av seg selv.. 129 mennesker er døde i Paris, og dagen før var det terrorangrep i Beirut. Nå slipper franskmennene og allierte bomber over Raqqa, og hele Europa holder mer eller mindre pusten mens de lister seg på tærne.

    Jeg driter i hva de sier i media, jeg er redd. Jeg er faen så redd! Det er ikke mange år siden jeg var i Paris, og jeg husker hvor kort den flyturen var.. Dette er ikke langt unna. Jeg er i Oslo sentrum 50-80% av nesten hver dag, jeg bor i Oslo. Jeg jobber og går på skole MIDT i byen. Jeg vet at vi ikke skal vise frykt, for det er akkurat det terroristene vil. Men, jeg blir rimelig skremt når syv unge mennesker kan starte dagen sin med å ta på seg et belte fyllt med sprengstoff, lade opp med ammo og gå rolig rundt i Paris, inn på konserter og cafeèr og skyte villt rundt seg. Drepe i kaldt blod, mennesker de aldri har møtt før, mennesker som ikke har en dritt med noe å gjøre. USKYLDIGE MENNESKER!! Uten mål og mening. Jeg blir kjempe redd når jeg ser den onskapen som spirer og gror i verden akkurat nå. Jeg blir redd for hevnlysten som florerer. Jeg blir redd når jeg tenker på hvor redd jeg var, da taket ristet så støvet fallt og jeg hørte smellet den 22. juli - jeg håper jeg aldri trenger å være så redd igjen.

    Jeg har aldri trodd på krig, krig er noe av det dummeste jeg hører om.
    Men, har vi noe valg nå? Hva skjer om ingen bomber ISIS, skal de få lov å fortsette på denne måten? Jeg vet at det er en naturlig reaksjon, og jeg skjønner alle valgene Frankrike har tatt de siste dagene. Når man har opplevd dette to ganger på et år, og man har midler til å gjøre noe - så skjønner jeg at de gjør det. Men jeg er redd, å så redd for konsekvensene og etterdønningene som kommer til å spre seg som et sort slør over Europa og Midtøsten. Jeg er redd for at uskyldige muslimer skal bli sett stygt på og skadet, fordi noen ignorante drittsekker ikke forstår at TERROR HAR INGEN RELIGION. Jeg er redd for at de allerede er her, rett under nesene våres. Redd for at de har klart å utnytte andres elendighet til å komme seg inn i landet mitt. Jeg er redd for å miste noen, jeg har ingen til overs. Jeg hater dem, jeg hater dem så inderlig. Jeg trenger svar, noe som kan få meg til å forstå hvorfor dette skjer.. Tviler på at noen kan gi meg det.

    ISIS består av verdens svakeste mennesker! Det er vi som kan leve i fred, som er de sterkeste. Akkurat nå ser hele verden mørk ut i mine øyne, alt er trist. Men, pariserne har allerede reist seg - de sto aldri på kne. De har reist seg for de dyrebare liv som er tapt. Vi må aldri la mørket senke seg over lysets by, aldri.

    Må dere brenne hardt og lenge i elendigheten - fucking scum that is ISIS.


    //krisssy.

    #paris #jesuisparis

  • Publisert: 16.11.2015, 23:54
  • Kategori: Sterke meninger
  • 1 kommentarer
  • NOAHs Fakkeltog mot pels 2015.

  • Publisert: 12.11.2015, 11:41
  • Kategori: Sterke meninger


  • Å ta fra dem friheten - er å ta fra dem alt! 

    Nå på lørdag, 14 november klokken kl 17:30 oppfordrer jeg ALLE til å møte opp på Youngstorget 6 i Oslo. Vi krever tomme bur, NÅ! Er du med oss? 

    Vi at du bryr deg - MØT OPP! Ta med venner og kjente. Dette er Europas største markering for dyr, og så fantastisk å være en del av. Dette er noe jeg bryr meg ekstremt mye om, jeg kjenner tårene pipler frem i øyekroken når jeg ser for meg de flotte og levende skapningene i bur. De fortjener ikke å bli behandlet slik, det er vesener med følelser akkurat som deg og meg! Jeg har mange venninner som skal gå sammen med meg i fakkeltoget, skal du? Dette er min hjertesak <3 

     

    - Ca. 200 000 rever og 800 000 minker tas årlig livet av på norske pelsfarmer.

    - Ca. 265 pelsfarmer finnes nå i Norge, med til sammen nesten en million dyr.

    - 0,3 m2 og 0,8 m2 er størrelsen på nettingburene minken og reven lever i hele sitt liv.

    - 0,5 -10 km2 er naturlig revir for en rødrev, for en fjellrev er det 20 -120 km2.

    - 2,5 km langs et vann eller en elv er det naturlige reviret for en mink, de er semi-akvatiske, hvilket betyr at de naturlig tilbringer mye av sin tid i vann.

    - Dyrene blir drept med strømstøt eller kvelt med gass.

    - Det er (eller blir snart) forbud mot pelsdyroppdrett i flere land som f.eks. i Storbritannia, Irland, Østerrike, Sveits, Nederland og Kroatia. I Sverige er reveoppdrett forbudt, og i Danmark er reveoppdrett under avvikling.

    - 99 % av skinnene fra pelsdyr eksporteres fra Norge - Kina og Russland er de største markedene for kjøp av pels.

    - 50 % av norske pelsfarmer er lagt ned i løpet av de siste ti årene.

    - 20-30 millioner kroner av skattebetalernes penger går til å støtte pelsdyrnæringen.

    - 68 % av nordmenn er i mot å ha rev og mink i bur for pelsens skyld, bare 15 % er for.

    - Kun én av ti nordmenn støtter de statlige subsidiene til pelsdyroppdrett.

    - Den Norske Veterinærforening mener at «tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge».

    - Politiske partier mot pelsdyroppdrett er Rødt, SV, AP, MDG og Venstre. Men også representanter fra partier som er for pelsdyroppdrett ønsker å avvikle næringen - f.eks. gikk flere Stortingsrepresentanter fra Høyre ut i fjor og sa at de vil jobbe for en styrt avvikling av næringen.

  • Publisert: 12.11.2015, 11:41
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • What we have become.

  • Publisert: 17.10.2015, 02:15
  • Kategori: Sterke meninger
  •  

    Du vet den stemmen i bakhodet som gnåler og gnager om at det er noe du burde ha gjort?

     



    Den lille jævelen har plaget livet av meg de siste ukene! Det er alltid noe jeg burde gjøre, alltid et sted jeg MÅ være, og et helt annet sted jeg vil være. Det var rett før flammene kom ut av øynene mine, og røyken seg langsomt ut øregangene mine. Så jeg sa "fuck off" til stemmen, pakket sammen sakene, dro hjem og spiste en hel pizza. Jeg trengte å gi opp i går, jeg orket ikke å være flink pike et sekund lenger. 

    Jeg tenker ofte over hva frihet er, og at jeg vil ha det.
    Jeg vil påstå at det er svært få eller ingen her som har det, vi tenker at vi er verdens heldigste og at vi er uavhengige.. Men, i realiteten sitter vi innelåst i tjukke stålceller alle sammen. Vi betaler for å bo på denne jorda, som vi fortsetter å ødelegge med penger og makt. Vi må jobbe for å leve, vi må ta en utdanning for å få "status". Hva skjedde med "do what you love"? Jeg skulle gjerne brukt hvert millisekund av min dyrebare tid på denne planeten til det jeg elsker. Sitte på en strand, drikke rett fra en kokosnøtt, surfe på en perfekt bølge, ligge i armkroken til den beste jeg vet, sove i flere timer, puste musikk, spise kjærlighet. Systemet fungerer ikke for meg, sånn har det alltid vært.

    Jeg hater å jobbe, men jeg gjør det fordi jeg må. Jeg kommer meg igjennom dagen på autopilot, og plutselig har det gått enda et døgn uten at jeg har gjort noe som får meg til å føle frihet. For hva er egentlig frihet, og finnes det noen mennesker som har det? Kanskje det løper noen barn rundt i regnskogen som aldri har hørt om penger, snart kommer bulldoserne og tar fra dem uskylden, og de må jobbe for systemet - akkurat som meg og deg.

    Vi er brikker, i et uendelig spill. Alt som styrer oss er penger, og dette er det vi kaller lykke? Jeg bruker minst 50% av alle tankene mine på penger; hvor mye koster den kjøttbiten jeg skal spise til middag, hvor mye må jeg spare for å overleve januar og hvordan skal jeg få råd til ditt og datt. Jeg må ha sminke, jeg må ha klær, jeg må voxe leggene og jeg må ha vippe-extensions. Jeg blir kvalm av meg selv, jeg blir svimmel av virkeligheten jeg lever i. Toppbloggere blir hengt ut som monstre i media, fordi de gjør det de elsker - mens de tjener penger på det. Ja, kanskje noen av de ikke fortjener det sier du.. Hvem faen bryr seg sier jeg!? Er det alt vi bryr oss om, hvor mye naboen tjener og hvor mye Mette Marit bruker på kjolene sine? Mine penger, dine penger, våre penger. Er det viktig?

    Vi skylder på hverandre, vi sier at noen andre har ødelagt selvtilliten vår. Vi skjønner ikke selv, at de er vi som gjør det. Vi lar andre påvirke oss, og vi lar andre herse med oss. Akkurat som flokkdyr, som sauer. Vi lurer oss selv, jeg lurer meg selv daglig. Ingenting av det jeg gjør er viktig, ingenting av det jeg gjør akkurat nå vil gjøre en forskjell her i verden. Kanskje jeg en dag får bedre økonomi, kanskje jeg en dag kan kjøpe meg et hus jeg må betale ned til den dagen jeg dør. Kanskje jeg kjøper meg en bil, en bil som spyr ut dritt som ødelegger osonlaget - men, verden er jo på vei i den retningen uansett så hva gjør vel litt mer eksos? Kanskje jeg kan betale litt på den også, mens jeg tilbringer dagene mine innenfor fire vegger. Trygt skjermet fra verden jeg lever i, den fantastiske rundte greia som spinner rundt og rundt, rundt noen andre runde greier og en annen stor rød greie som er veldig varm. Er dette alt? MÅ alle leve slik, jeg vil ikke det - jeg nekter å gjøre det. Jeg er desperat etter en løsning, dette kan virkelig ikke være meningen. Slaver til vi dør, det er det vi er.

    Jeg tenker over dette ofte, jeg vil ikke være en del av det. Men, har jeg egentlig noe valg? Jeg er ikke typen til å legge meg ned å dø, jeg jobber på til noe slår meg i bakken. Akkurat den egenskapen er jeg meget stolt over at jeg har, og det er vel derfor jeg fortsatt er her - i denne vakre verdenen vi er i i ferd med å ødelegge med vår grådighet og ubarmhjertighet. Det føles som jeg står i verdensrommet og skriker ut i intet, at jeg stanger i en usynlig vegg. Kan jeg ikke bare være fornøyd med å ha en jobb, med å ha et liv og en vei å gå? Nei, for jeg tror at menneskene er ment til så mye mer enn det. Det må være en måte å fikse oss på, jeg kan ikke la meg selv tro noe annet - for da kommer det til å klikke for meg.

    Jeg leser om og møter mennesker hver dag som har fått det til, mennesker som er på vei dit. Inspirerende mennesker som gjør det de elsker og ikke tenker over beslutningen de har tatt to ganger, de bare lever - de bare er. De pakker sekken og drar, de hopper ut av et fly i fart, de skriver om livet sitt, de lever for å oppleve ikke for å tjene penger. Jeg vil være et av de menneskene, jeg skal klare det. Hvorfor kan ikke alle være slik, jeg tror det er de som har skjønt det - det er sånn vi er ment til å leve. Harmoni og balanse, det trenger vi mer av.

    Et eksempel på en som har klart det er en mann ved navn MC Suffa (Hilltop Hoods) "I rather be part of your playlist, than ever be part of the A-list" Har denne kloke mannen sagt en gang. Ta en titt og hør på DENNE sangen, les gjerne teksten for den er en av verdens beste. Og jeg stjeler en quote før jeg gir meg: "Can you believe what we have become?"

  • Publisert: 17.10.2015, 02:15
  • Kategori: Sterke meninger
  • 3 kommentarer
  • Feig og egoistisk rasist.

  • Publisert: 26.09.2015, 22:30
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg er så møkk lei, så jævla møkk lei.

    Er det plutselig en sammenheng mellom det å være rasist, og det å være skeptisk? Er jeg egoistisk fordi jeg er redd for mitt eget land? Er jeg feig fordi jeg gjemmer meg bak mine egne problemer?

    Jeg synes så synd på dem, det er så trist det som skjer i Syria akkurat nå. Krig, vold, drap og tragedier er det ingen som sitter å ler av, iallefal ikke de som har noe imellom ørene. Det er IKKE flyktingene som gjør meg urolig. Men dømmekraften til de som skal "godkjenne" hvem som skal komme inn i landet, og hvem som ikke får bli - det er de jeg tviler på. Det er hva som kan gjemme seg blandt flyktingene som bekymrer meg! IS, drapsmenn, terrorister, voldtektsmenn og konemisshandlere. Mennesker som har sett så mye fælt at de har blitt fæle selv. Får de nok oppfølging? Jada, vi har nok av nordmenn som er like ille, men da trenger vi vel ikke fler av samme sort?

    Så klart er vi redde og urolige her i Europa, vi er feiginger (tydeligvis) som gjemmer oss bak oljepenger og annen rikdom, og vi vil kjempe med hud og hår for å beholde lendene våres slik de er, for å beskytte oss selv. Vi tviholder på tradisjonene våre, og vi er stolte av dem. Det er menneskelig å være kritisk, det er menneskelig å være skeptisk - men, det er samtidig menneskelig å hjelpe andre som trenger det. Noe vi gjør hele tiden, og aldri. Kan vi hjelpe alle?


    //Bildekilde: VG.no - Alan.

    Poenget mitt er; Jeg er dritt lei av å bli sett rart på, når jeg sier at vi må være forsiktige med hvem vi slipper inn. Vi MÅ hjelpe, men med forsiktighet. Tror du det er den lille gutten som gråter jeg er redd for? Tror du det er den enslige kvinnnen som har sett hele familien sin bli drept jeg er redd for? Nei, det er det ikke. Jeg er redd for at vi hjelper så mange at vi ikke kan hjelpe våre egne. Kan vi ikke hjelpe de som ligger på gata i Norge? Aleneforsørgeren med tre jobber? Hvor er deres støtte? Ja, selvfølgelig skal vi hjelpe flyktningene nå - selvfølgelig skal vi sende frivillige ned der de er. Men, kan vi ikke hjelpe de som allerede er her og trenger det sårt, også? Jeg skjønner ikke hvor prioriteringene ligger. Og dere tenker kanskje "De har det mye verre der nede, enn aleneforsørgeren her med tre jobber.." Ja, kanskje er det slik - men, vi vant i livets lotteri og ble født i Norge - verdens rikeste land. Det er mange som aldri får sett snurten av den rikdommen, betyr det at vi er egoistiske når vi føler at vi fortjener litt av den alle sammen? I mine øyne: NEI! Vi har jobbet hardt for å få landet hit det er idag, og nå synes jeg det er på tide at vi innser det. Vi var brutale vikinger en gang i tiden, men vi har utviklet oss såpass at vi ikke voldtar og kriger med hverandre lenger - hvorfor skal ikke vi få nyte av det? Og hvorfor kan vi ikke synes det er skummelt når andre oppfører seg lik, uten å bli kalt rasister? Det handler ikke om rase eller religion, det handler om overlevelse. Instinkter vi er født med, alle sammen.

    Jeg er så langt ifra rasist som det går an å bli, jeg er ikke en gang rasebevisst Jeg har så mange fargerike og integrerte venner, som er så utrolig takknemlige for å få lov å bo i dette landet. Men med en gang noen tråkker på landet mitt, voldtar venninnene mine og bomber regjeringskvartalet - så spiller det ingen rolle hvor i verden du kommer fra!  Du skulle ikke vært her, eller noe annet sted for den saks skyld. Og jeg er ikke redd for å si; jeg ønsker ikke flere av den sorten velkommne inn her i mitt land. Er du takknemlig og ydmyk, vil jobbe og integrere deg - så værsågod her er det lykke å finne! Jeg respekterer dine tradisjoner, og din tro - så lenge det går begge veier.

    Så jeg vil at vi skal hjelpe dem, og hjelpe oss. Jeg ønsker at veldedighet og skattepenger skal gå til oppfølging og gransking - så de som virkelig fortjener det får den hjelpen de behøver.

     

     

     

  • Publisert: 26.09.2015, 22:30
  • Kategori: Sterke meninger
  • 4 kommentarer
  • Blotting på Sats.

  • Publisert: 24.09.2015, 11:49
  • Kategori: Sterke meninger
  • Endelig kom jeg meg tilbake på sats, endelig fikk jeg tid. 
    Det er ikke bare bare å sjonglere skole, jobb, fritid, venner og kjæreste samtidig. Jeg hyller alle de strukturerte studentene der ute som klarer alt på en gang. Jeg møtte en venninne her om dagen, og vi fant ut at det hadde gått over fem uker siden vi sist så hverandre, uten at vi hadde lagt merke til det. Tiden går så fort, og jeg skulle gjerne hatt 12 timer ekstra i døgnet. Etter syv år med heltidsjobbing på dagtid har jeg opparbeidet meg et system som heter meg-tid - det finnes nesten ikke lenger, etter at jeg begynte på skolen. Jeg vil ligge i sofaen å se på serier, men nå rekker jeg bare en episode før jeg må hoppe i seng. Jeg HATER det, jeg elsker å se mange episoder etter hverandre. 

    Men, så til poenget og overskriften. 
    Det er så mye som irriterer meg, jeg har nettopp lært at vi er født negative og uten nok dopamin blir vi fortere frustrerte og irriterer oss over de minste ting. Trening er noe som gjør meg veldig glad, så uten den dopamin tilførselen i hjernen har jeg merket at jeg er litt i ubalanse. I går var jeg veldig glad, men samtidig veldig irritabel over ting på treningssenteret. 



    • Ikke sitt på benken å snakk høyt i telefonen men kompisene dine når du er på trening. Det er faktisk ekremt forstyrrende å høre "ey bro' du skulle sett hu dama på byen igår." Heldigvis har jeg alltid musikk på ørene når jeg trener, men tenk på de som ikke har det!? Og det er veldig lite motiverende å se folk bruke treningsaparatene som sofa og stuebord, hold det for deg selv.
    • Også tørk av aparatene etter bruk, det er ikke fett å sette seg i en dam av andres svette. 
    • BLOTTING i garderoben. Ikke missforstå meg, jeg elsker at folk er komfortable med sin egen kropp og at du tør å sprade rundt naken er fantastisk. Men vær så vennlig å vis litt respekt. Det er ikke alle som liker å gni seg inntil andres nakne kropper når de prøver å skifte så fort de kan og sminke seg. Jeg blir rett og slett litt pinlig berørt, og det er akkurat det samme om du har six-pack eller muffinmage. Alle er like fine, men jeg vil helst slippe å se kroppen din i speilet konstant når jeg prøver å føne håret. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal legge blikket mitt, ta på deg trusa i det minste. Og når garderoben er trang i tilegg og du bruker stor plass, og bøyer deg ned i sekken for å finne frem sminkepungen din, så kan alle se rett hjem. Og det er ikke respektfullt - det skal jeg love deg! Jeg nekter å tro at jeg er den eneste som har det slik. Det finnes nudiststeder over alt, så dra dit å sprad rundt sammen med de som føler det samme. Dette er ikke et forsøk på å disse noen, men heller et forsøk på å få folk til å forstå at din nakenhet kan være til sjeanse for andre. Takk. 
    • Ikke sitt å stirr på meg! Ja, jeg kan brøle som en mann på steroider innimellom.. Men, det betyr bare at jeg her på trening for å få resultater, og for å TRENE. De som ikke er der for å trene kan heller gå på et museum hvis det er noe du vil glane på. Det finnes nesten ingenting værre.

    Nå må jeg tilbake til den jævla "hvite boksen" vi holder på med her på skolen. Det virker som om det har vart i en hel evighet, men idag er siste dagen! Jeg har fri fra jobben idag også, så her er det bare glede! 

    Ønsker alle en fin torsdag, imorgen er det FREDAG. Og selvom jeg skal jobbe i helgen så føles det godt at søndagen nærmer seg. 

    Hva irriterer deg på treningssenteret?



  • Publisert: 24.09.2015, 11:49
  • Kategori: Sterke meninger
  • 2 kommentarer
  • SOL?

  • Publisert: 12.08.2015, 17:00
  • Kategori: Sterke meninger


  • Altså jeg elsker sol, SOL ER LIVET! Og jeg hater å fryse..  Jeg skal være klein, å blogge om været idag.

    Jeg kan ikke akkurat si at vi har vært bortskjemte med B-vitaminer her i vårt lille land den siste tiden. Jeg kan telle alle solskinnsdagene på en hånd, og kan si at jeg er MEGET skuffet over denne sommeren - så langt! Jeg skulle bare hjem å sette på en klesvask, før jeg skulle ut å gå meg en tur i varmen. Men, neida - her i Oslo slår det om før du rekker å blunke! For nå har den store ildkula tatt seg en tur bak noen digre skyer, og skal vel ligge der og leke luremus resten av ettermiddagen. Nei, vet du hva? Den faller jeg ikke for. Jeg blir her inne med teppe og tekopp, mens jeg venter på regnet.

     

    Jeg har så skrivesperre.

     

     

  • Publisert: 12.08.2015, 17:00
  • Kategori: Sterke meninger
  • 2 kommentarer
  • Ain't nobody got time for that!

  • Publisert: 31.07.2015, 21:50
  • Kategori: Sterke meninger
  • Tyrkiaturen startet veldig bra, så gikk den rett vest og jeg bestillte et tidligere fly hjem. Heldigvis møtte jeg et par kompiser der nede som jeg kjenner fra før, de gjorde de siste dagene mine innholdsrike og morsomme, så slapp jeg å bruke flere tusen kroner på bare dritt og dårlige minner. Gutter altså, så mye mindre drama enn med jenter, alle kortene ligger på bordet - bokstavelig talt (ble mye busstur på meg..). Og med to dørvakter, en Jessie Pinkman-kopi og en barnehageonkel ved sin side, blir man brått mye mindre ensom og føler seg ikke så utrygg lenger. Takk for at dere passet på meg gutta!



    Må virkelig beklage bildekvaliteten, men turbulensen på flyet lekte med mine søte baby D80, så han trenger litt hvile.

    Jeg er veldig glad for å være tilbake i trygge Norge, akkurat nå føles det som om jeg aldri vil dra herfra igjen. Egen seng, egen mat, trygghet og kjente omgivelser, det skal man ikke undervurdere. Og snart kommer min bedre halvdel hjem fra ferie, og da blir livet komplett igjen!


     

    Men så, over til meningen og poenget med dette innlegget!
    Jeg kjenner at jeg har blitt alt for gammel for drama, og ikke minst for folk som ikke setter pris på meg. Det er alltid trist når folk du kjenner, blir folk du kjente. Men, hvis du har personer i livet ditt som bare spiser av energien din, og ikke gir deg noe tilbake - så kast dem på dør! Livet er alt for kort til å sløse bort på mennesker som ikke løfter en finger for at du skal ha det bra. Jeg skal fra nå av - bare omringe meg med mennesker jeg kan stole på, og det er tydeligvis svært ferre enn jeg først trodde.

    Jeg stiller alltid opp for mennesker jeg bryr meg om, og da forventer jeg så klart det samme tilbake! Jeg fikk en kraftig wake-up call mens jeg var på reise, og vet nå mer enn noen gang hvem som er mine ekte venner, og hvem som bare tar unødvendig plass. Det høres kanskje kaldt og brutalt ut, men skal jeg virkelig bruke opp livsgleden min på folk som snur ryggen til meg så fort det er litt motstand inne i bildet? Ja, jeg er en krevende jente med sterke meninger og nerver utenpå huden, og det vet mine beste venner og kjæreste, og de aksepterer meg for den jeg er. Resten, jeg vil bare si: ha et fint liv, og vi snakkes aldri!

    Jeg har lovet meg selv at jeg aldri mer skal være så naiv, at jeg aldri mer skal gi folk en sjanse for mye, at jeg skal sette pris på det som virkelig betyr noe. Jeg skal alltid si det jeg mener, men jeg eier ingen sperrer på den fronten - så det skal gå kjempe fint!

    Jeg håper alle får en fin helg, selvom været er dårlig og temperaturen synker under femten-tallet. Man trenger ikke fint vær, så lenge man har trygghet og tillit rundt seg! Imorgen skal jeg tilbringe kvelden og natten sammen med to av mine beste venninner på en bursdags-hage-fest, før det skal jeg ta igjen etterlengtet alene-tid og skjønnhetssøvn! Sistnevnte trenger jeg spesielt, jeg ser ut som noe chewbacca har spydd ut!

    Hva skal du i helgen?

     

  • Publisert: 31.07.2015, 21:50
  • Kategori: Sterke meninger
  • 2 kommentarer
  • NETT-TROLL

  • Publisert: 21.07.2015, 01:34
  • Kategori: Sterke meninger
  • Er det noe som virkelig får det til å klø under huden på meg, så er det "nett-troll"!
    Jeg prøver å ignorere alle de bittre og grønne kommentarene jeg får små glimt av på instagram og andre sosiale medier, men idag - ja, idag så smalt det faktisk.

    En toppblogger hadde lagt ut et flott bilde av seg selv i en magetopp, der hun poserer som en modell i verdensklasse. "Så fin hun var da", tenker jeg og trykker på hjertet. Lite vet jeg, at jeg nå er iferd med å starte tredje verdenskrig med tre-fire jenter på tretten år, som tydeligvis er meget bittre på at denne toppbloggeren har større bh-størrelse enn dem (det var iallefal det jeg fikk inntrykk av..), og lirer av seg den ene stygge kommentaren etter den andre.

    Jeg prøver "forsiktig" (okai, jeg var litt krass) å fortelle dem at det ikke er bra å komentere stygge ting på andre sine bilder, for man vet aldri om vedkommende er deprimert eller har dårlig selvtilitt, og om de kan ta direkte skade av slike kommentarer. Da får jeg veldig gode argumenter tilbake som "OMG OMG", "stakkars liten" (ja, jeg vet..) og "slutt og lek". Jeg tenker at saken er tapt, men så bestemmer jeg meg for å ikke gi meg før de sier unnskyld.. Og etter sikkert tjue komentarer med diverse "YOLO's" og andre flotte fraser, så sier den ene jenta (som har skiftet brukernavn og bilde tre ganger igjennom hele seansen, for å unngå å bli tagget) faktisk unnskyld og forklarer at hun skjønner at hun gjorde noe galt. Så enkelt var det altså, hun trengte bare litt kunnskap!

    Hva lærer folk barna sine om dagen?
    Det virker som visse individer ikke aner at de faktisk kan skade folk med slike utsagn! Visse oppfører seg som om de aldri har lært seg å ha respekt for andre, eller om det å være ydmyk og snill. Er det virkelig slik at neste generasjon er en gjeng med mobbere og hatere som klorer seg til toppen via andres nederlag? Det nekter jeg å tro, noe må være galt med foreldrene til disse barna. For det er det de er, BARN! BARN som mobber andre BARN, og folk som er yngre eller eldre enn seg. Hvorfor har barn langt ned i barneskole-alder instagram-brukere? Hvorfor er de på facebook, og unnskyld utrykket - men, hva faen gjør de på twitter? Og hvorfor overvåker ikke foreldrene brukerne deres? Hvorfor har de ubegrenset tilgang, og kan lett klikke seg inn på en blogg å legge igjen stygge gloser til et helt ukjent menneske, som har følelser? Lærte vi ingenting av Odin-saken, og de utallige andre? Det er på internett det starter.

    Du gir barnet ditt et ferdig ladet våpen, når du gir dem internett-tilgang! Tenk på det neste gang lillemann gråter, og du gir han iPad'en så han skal holde kjeft. Eller når den lille frøkna di maser etter å få en iPhone. Skaff deg KUNNSKAP først, og lær dem rett og galt.

    Hadde jeg oppført meg som en slik drittunge når jeg bodde hjemme hos mor, ja da hadde det blitt kroken på døra for å si det pent! Jeg oppfordrer alle som leser dette til å lære barna sine en ting eller to om nett-vett, og ta dere tid til å sette dere inn i dette internett-styret. For noen foreldre er kanskje teknologien et ukjent område og kanskje litt skummelt og slitsomt å slenge seg ut i - men, ville du latt barna dine leke på en lekeplass på et sted du ikke aner noe om? Nei, jeg trodde ikke det. Dere skulle bare visst om alt det syke som finnes der ute.

     



    Og alle de andre nett-trollene som er myndige og vel så det, kan vi ikke bare samle dem på isolat og la de stå der? Så kan vi se hvor tøffe de er i trynet når de ikke har en skjerm eller et tastatur å gjemme seg bak.

     

  • Publisert: 21.07.2015, 01:34
  • Kategori: Sterke meninger
  • 4 kommentarer
  • hits