Annie

annielistic.blogg.no

skal du ha litt piller?

  • Publisert: 12.01.2017, 15:00
  • Kategori: Selvutvikling
  • Jeg har så mye kreativitet inni hodet at jeg til stadighet føler at hjernen min skal sprekke.. Fantasien min er så livlig at jeg ofte blir redd for mine egne tanker, og jeg har tusen på tusen ideer som bare kan sprute ut av kjeften min som en ødelagt høytrykksspyler.  Jeg har så mye kaos og virrvarr oppi topplokket at jeg ikke alltid klarer å konsentrere meg lenge nok til å sortere de gode tankene fra de "dårlige".

    - Skal du ha litt piller?
    - Nei takk.



    Jeg sliter med å sove, noen ganger, ofte. Tankene svirrer rundt i hodet, og ingen ting henger på greip. Jeg hører en lyd, og jeg kan ligge i fem timer å tenke på den ene lyden. Ting jeg vil blogge om dukker opp, tanker om fremtiden, fortiden, steinalderen, universet, dyrehagen, innholdet i en banan..

    - Trenger du sovepiller?
    - Nei takk.

    Hvordan noen mennesker kan se på det som en dårlig egenskap å være hyperaktiv, litt annerledes og full av fantasi - det skjønner jeg ikke! Og det har jeg aldri forstått heller.. Jeg blir ofte stressa, selvdestruktiv og deprimert fordi jeg føler at jeg "ikke passer inn i samfunnet".. Jeg passer ikke inn i samfunnet? Jeg har tydeligvis det de kaller for "hyperkinetisk forstyrrelse" also known as ADHD, also known as SHITKID, also known as LAT, also known as FARLIG, also known as AGRESSIV, also known as ADD.. Og tusen andre ting. Kjært barn har mange navn.

    - Skal du ha litt lykkepiller?
    - Nei takk.



    Hvem faen har bestemt at man skal og må være på en viss måte for å passe inn i dagens samfunn? Ingen.  Hvorfor skal man medisineres for "hyperkinetisk forstyrrelse"? Vet dere ikke hvor mye hjernen min er verdt? Det er en fuckings gullgruve oppi der et sted!
    Nei, de vet ikke det.. De tror at de hjelper meg når de stiller en diagnose på en 13 år gammel jente midt i pubertets - og identitetskrisa. De tror det hjelper når de sender meg til psykolog på tvang, og gir meg noen gule piller som gir meg amfetamin-nykker i trynet og raser ned i vekt. De tror at det hjelper når de ripper opp i vonde minner, når jeg ikke selv har lyst.

    - Trenger du noen andre piller?
    - Nei takk.

    Jeg tror ikke at de vil oss vondt, de tror vi har det vondt. Vi tror vi har det vondt. De får oss til å tro at vi har det vondt. De sier at vi er annerledes, og hvis man hører at man er annerledes og syk så tror man til slutt på det. Slik fungerer hjernen. Hvem er de?; Ungdomsarbeidere, lærere, alle menneskene rundt deg, samfunnet, og deg selv. De ble ikke ungdomsarbeidere og lærere fordi de hater barn, de ble nok det fordi de har lyst til å hjelpe. Og de tror de hjelper, fordi samfunnet har blitt sånn; er noen litt "rare" litt nedstemt eller lager litt liv i klasserommet = så medisinerer vi dem.

    - Kanskje du trenger litt piller?
    - Nei takk.


    Jeg vil heller høre på musikk enn å pugge matte, jeg vil heller dagdrømme enn å sitte på et kontor foran en skjerm. Why is that a problem? Jeg hadde 2,3 i snitt da jeg gikk ut fra ungdomsskolen. Når jeg gikk ut fra idefagskolen elleve år senere så hadde jeg A i snitt. Hm?

    - Du trenger vel ikke piller?
    - Nei for faen.



    Kanskje det er alle andre som er unormale? Nei. Det finnes ingen ting i hele verden som er normalt. Det forbanna ordet burde blitt sletta fra ordboka for ca 1000 år siden. Vi er forskjellige alle sammen, noen takler livet bra noen takler livet dårlig. Noen liker matte, noen liker katter. Kanskje noen føler at de trenger litt piller i ny og ne, eller for en periode - det er heller ikke unormalt. Men at leger og psykologer er så kjappe med å skrive ut resepter bare fordi noen "føler seg annerledes" er for meg helt ubegripelig.

    - Kanskje er det de som trenger litt piller?
    "Chillpillz?"


    Burde man kanskje, liksom prøve å finne grunnen til at personen føler seg annerledes? Og er det så jævla ille å føle seg annerledes egentlig? Burde man ikke hylle det som gjør disse menneskene "annerledes"? Jeg quoter Tonje Blomseth: følg drømmen ikke strømmen. Jeg quoter Casey Neistat: Do more! Tror du Einstein følte seg helt normal? Tror du Anna som ligger på 1. Plass på bloggtoppen føler seg normal hver eneste dag? Barack Obama? Ser dere fellesnevneren her?

    De ligger på toppen. De følger drømmene sine. Hadde de vært rusa på medisiner som dreper kreativitet og alt som heter dagdrømming, så hadde de nok aldri vært der de er i dag. De er "annerledes".

    Og det er du og jeg også. Vi trenger ikke alltid piller for alt, vi trenger at dere holder kjeft og lar oss være fuckings normale på vår egen måte. Vi trenger verktøy og tillit, ikke "medisiner" som gjør oss apatiske og "normale".

    Og du, slutt å tenk at du er svak bare fordi du synes livet er vanskelig - livet er vanskelig! Du er faen så sterk, du lever enda! Du vant over to millioner sædceller i kampen for tilværelsen, vi er så heldige som får lov å leve! Vi er så heldige som får lov å dø en dag! Tenk på alle de som aldri ble født, tenk på de du!? Alle de jævlene du kjørte forbi på vei til livet.. Kanskje du slo en Einstein, kanskje du slo en Obama. Du vant!

    Vi trenger ikke piller. Vi trenger å se livet i øynene, vi trenger å leve til vi dør. Vi er ikke laget av bomull, selv om noen har fått for seg det. I følge det jeg tror på, så får vi bare en sjanse og jeg skal omfavne det som får meg til å føle meg anneredes fra nå av. Jeg blir fort deprimert fordi jeg er snill, fordi jeg bryr meg og fordi jeg elsker livet og de jeg deler det med. Jeg vil at alle skal ha det så godt som vi har det, derfor får jeg en skikkelig nedtur nå og da. Men, jeg kommer meg opp igjen - det blir alltid bedre, det blir alltid verre. Livet er en svimlende berg-og-dal-bane og noen ganger tror vi at vi skal spy, eller dø - men, som regel så overlever vi litt til.

    Jeg spruter ut ord som en høytrykksspyler akkurat nå.. Og jeg elsker det!
     

    Kjenner du noen som føler seg annerledes? Eller kanskje du gjør det?
    (teksten inneholder egne følelser og erfaringer, husk at du alltid kan ha dine egne meninger)
    Bilder: google.

     

     

  • Publisert: 12.01.2017, 15:00
  • Kategori: Selvutvikling
  • 3 kommentarer
  • unplugged

  • Publisert: 08.01.2017, 17:50
  • Kategori: Selvutvikling













  • a little wordporn never killed nobody

    Ingen skam, null filter - det er slik jeg er og det er slik jeg vil leve. Så bare gjør det da? Ja.. Det skal jeg. Det er på tide å ta kontrollen tilbake, slutte å la tankene om at jeg er i veien styre livet og hverdagen min. Hvis noen synes jeg er er i veien, ja så fuck dem! Ingen bryr seg så mye uansett, jeg er bare èn av 7,5 billioner mennesker... Så interessang er jeg ikke. Hvis noen synes jeg er rar og spesiel, så tar jeg det egentlig som et kompliment. Når det skjedde at jeg begynte å bli redd for å ta plass, i don't know. Jeg har alltid brydd meg om at andre også skal få den oppmerksomheten de fortjener. Men, akkurat nå har jeg egentlig ikke mulighet til å tenke på andre, det er heller ingen som ber meg om det. Det er ensomt på toppen sier de, godt jeg liker å være ensom - for jeg skal nå den jævla toppen om jeg så må klatre naken og alene. Må bare finne ut hvor toppen er først..

    Anyways, jeg elsker feelingen på bildene over - skulle ønske jeg kunne leve litt i gamledager.. Da alt var så mye bedre, hæ? Ja jeg begynner faktisk å tro på at gamlingene har rett, det er farligere å leve nå enn det noensinne har vært. Det blir man ganske gal av å tenke på, så ikke gjør det. Ingen overlever livet og en dag skal vi alle dø, men alle andre dager skal vi ikke det. Jeg orker ikke mer angst nå, orker ikke mer depresjoner, men jeg vet det kommer igjen og igjen.. Som en massiv flodbølge fra intet, men jeg skal komme meg igjennom det - jeg lever tross alt enda.

    I går tok vi en kvelds-foto-tur til Holmenkollen og idag har vi vært ute i skogen og grillet pølser over bål, jeg ELSKER det!! Synd man knapt kan høre ulvehyl i de norske skoger (jeg har aaaaldri hørt det, har du?), det hadde liksom satt stemninga det. Men men, den kampen skal jeg snakke om igjen og igjen flere andre dager.. Nermere Nirvana er jeg sjeldent; skogens ro og lyden fra bålet, pølse i lompe og mannen i mitt hjerte ved min side. Livet er hærlig når man gjør det hærlig. ♥ Gjør det du elsker, alltid.
     

    Hatt en fin helg?

  • Publisert: 08.01.2017, 17:50
  • Kategori: Selvutvikling
  • 2 kommentarer
  • kunsten å tenke egoistisk

  • Publisert: 29.11.2016, 12:24
  • Kategori: Selvutvikling
  • Instillingen er ikke like bra hvert eneste sekund, jeg sliter ekstremt mye med å takle virkeligheten akkurat nå. Og det er bare fordi at troa på seg selv skranter lett i en verden som denne.. Jeg er ikke imun, nei.


    Winter light in Oslo

    Hver gang jeg kommer hjem så har jeg alltid noen å skryte av, "så voksent gjort av henne", "han er så flink", "shit ho er så sterk som..." og kjæresten er vitne, tro meg. Jeg blir imponert, så imponert over andres fremgang at jeg glemmer å skryte av eller tenke på min egen. Når jeg er ferdig å skryte av alle andre og samboeren, så har jeg liksom ikke noe mer å komme med.. Det er så irriterende å være selvdestruktiv, jeg er ikke aktivt selvdestruerende - men, du skønner greia? Når folk skryter skikkelig av meg, så kan du banne på at jeg ikke tar det til meg. Jeg stoler ikke på at det er sant, folk sier mye rart når de prøver å være snille.

    Vanlige forventninger er liksom ikke høye nok for meg, jeg må skru dem opp til skyene hvis jeg skal være fornøyd med målet - og klarer jeg ikke arbeidet som skal til for å nå de forventningene på helst ti sekunder.. Da er jeg både idiot, treg og hjerneskada samtidig - i følge min egen hjerne så klart. Jeg blir ekstremt motivert av meg selv, men jeg blir fader i meg like deprimert av meg selv også.. Nå begynner jeg automatisk å dra meg selv ned, og tenke at jeg er en liten idiot. Folk sliter med at de sammenligner seg selv med andre, jeg burde kanskje begynne å sammenligne meg selv med andre - så blir i alle fall forventningene mine menneskelige. Kunne problemet mitt bare vært at jeg synes rumpa mi var alt for liten i forhold til en random fitnessdronning på insta, så hadde jeg i det minste klart å nå forventningene til slutt - for en rumpe kan alle trene seg til! Men det er småtteri, det er overfladisk - mine mål handler om lykke og frihetsfølelse.

    Tilfredshet, lykke, stolthet og frihetsfølelse - Jeg føler alle de tingene når jeg ser på min kjære - når jeg ser på meg selv, så føler jeg svært lite. En tomhet og en forvirrelse er alt jeg får frem akkurat nå, jeg lever igjennom andre - det har jeg alltid gjort. Fantasien min har alltid vært levende, så levende at den i det siste har gitt meg ekstremt mye angst å tenke på også. Hvis ingen andre har et problem jeg kan fikse, hvis ingen andre har det ille, hvis ingen andre trenger noe; da kan jeg tenke på meg selv, og kun da kan jeg sette meg selv først og kalle meg selv best.



    Jeg vet at jeg ble putta på denne jorda for å gjøre noe ekstremt, for å leve livet og skape ting! Dumt at ingen la med bruksanvisningen på hvordan man selvdisiplinerer og organiserer alle tankene og instillingene sine.. Jeg fokuserer ALT for mye på "sluttresultatet" og "målet", glemmer derfor å nyte dagene som kommer og går imellom. Når en liten ting går feil, eller i motsatt retning så faller luftslottet sammen - hver eneste gang. Det er som å gjøre et evighetsarbeid på seg selv, konstant på vei ut og inn av verkstedet. Kommer jeg meg fremmover? Gjør jeg virkelig det? Så smått, smått, smått. Jeg må virkelig lære meg selv å sette MEG først, hvis ikke kommer jeg aldri frem.



    Jeg lider av "stakkars meg"- syndromet.. Men hva forventer du da, når folk sier "stakkars deg" hver gang jeg forteller om hvor jeg kommer i fra - stakkars meg? Vennene mine fra Larvik, som ikke kommer fra gull og glitter alle sammen, de sier heller: Tenk på alt du har fått til, til tross! Det er ikke synd på meg, så vær så snill å slutt med det. Gir man offer-rollen til noen, så er det veldig enkelt for vedkommende å ta den.. Og jeg har tatt den, jeg har tatt den opp og tredd rollen nedover hodet og kroppen faktisk - senest i går, noe som resulterte i at jeg ikke kom meg ut døra. Jeg tok rollen helt av meg selv også; jeg tenkte på alt det negative i livet mitt akkurat nå som jeg virkelig ikke burde bry meg om, tenkte på det som om det skulle vare for alltid. Så tenkte jeg at jeg aldri kommer til å få til noe, så til slutt tenkte jeg ikke: ANGST, TÅRER, DESPERASJON mens jeg lå på gulvet i en ball og gispet etter luft. Ganske teit, hæ?

    Sliter så ekstremt med å godta når maktpersoner ikke gjør jobben sin ordentlig, sliter så ekstremt når folk juger meg opp i trynet, sliter så fælt med forventningene, sliter så fælt med ventingen, sliter så fælt med fremgangen, sliter så fælt med samvittigheten og motivasjonen. Sliter så fælt med alle tankene som spinner rundt. Tenker for mye på andre. Jeg.orker.ikke.tenke.mer.

    Så i dag er en ny dag, jeg har tatt meg sammen. Jeg har fortsatt en stor knute i magen, og tårer som presser på bak øynene - stakkars meg? Nei. Det er livet. Stakkars meg? Jeg må bare lære meg kunsten å tenke egoistisk.

     

  • Publisert: 29.11.2016, 12:24
  • Kategori: Selvutvikling
  • 2 kommentarer
  • ingen sa det skulle bli enkelt

  • Publisert: 23.11.2016, 11:34
  • Kategori: Selvutvikling
  • Skrivesperre, bildesperre?

    Jeg vet ikke helt hva som skjer akkurat nå, men jeg har fryktelig lite å komme med om dagen. Kunne jeg velge så hadde jeg jobbet med foto, bloggen og media på fulltid hjemmefra - og jeg kommer til å havne i de banene etterhvert, det bare vet jeg og det bare må jeg. Men for å komme seg dit må man jobbe, og man må jobbe hardt! Når jeg ser på vaktlistene mine fremover så lyser både seks og syv dager i uken opp mot meg, jeg sier ja til så mye ekstra og helt ærlig så sliter det ekstremt på alt annet, når man jobber så mye dag, kveld og helg om hverandre.

    Fulltid har jeg jobbet siden jeg var 16 år og frem til jeg begynte på interiør-utdanningen min, syv år med heltid - så plutselig skal man omstille seg og jobbe om hverandre, kjempe om ekstravakter og et par usle timer på kvelden når du helst skulle vært hjemme og jobbet med noe annet, eller slappet av. Jeg drukner litt i det som skjer akkurat nå, jeg klarer ikke alltid å se enden på ting. Jeg vet at det skal bli bedre, men når får jeg det til? For det er ingen andre som legger frem fremtiden min foran meg, det kommer aldri til å falle en million ned i fanget mitt - det må jeg klare å få til helt på egenhånd. Jeg skal klare det, jeg gir ikke opp! Men, fy faen så krevende denne prosessen mot målet mitt er..

    Jeg har alltid hørt at drømmene mine er for store, at man ikke kan få til ting uten en høyere utdannelse. Nettet florerer med vitser om at man ender opp bak disken på McD's om man ikke fullfører videregående, eller dropper ut av studiene. Det er bullshit, og det vet vi alle! Ingen ting av det jeg har lyst til å gjøre krever en høyere utdannelse. Det krever kun hard work, selvdisiplin og handler bare om å ha troa på seg selv. Ikke si at andres drømmer ikke kan bli virkelighet, mennesker er fantastiske og ikke minst forskjellige. Kanskje du drømmer om å bli lege, kanskje jeg drømmer om å bli youtuber eller fotograf - min drøm er like viktig og virkelig som din.



    "De" sier jeg har adhd, jeg sier at jeg er kreativ og rastløs, "de" sier at jeg har hodet i skyene, jeg sier at jeg er ambisiøs og målrettet. "Hun" sa at jeg aldri ville klare det, jeg fikk en A i gjennomsnitt. Aldri la noen andre fortelle deg hvem du er, hva du kan og ikke kan.

     

     

  • Publisert: 23.11.2016, 11:34
  • Kategori: Selvutvikling
  • 4 kommentarer
  • bare gjør det du har lyst til baby

  • Publisert: 31.10.2016, 18:00
  • Kategori: Selvutvikling


  • Haha åååh.. Jeg våknet av meg selv i dag, spratt opp av senga - rakk til og med å dusje! Instillingen var slik jeg planla i går før jeg la meg; opp med hodet, se det positive i alt, gi faen i alle som er negative. Det funker som smurt! Jeg kommer meg på jobb og oppdager at jeg egentlig skulle jobbe senere i dag... Surrehue sa du? Jepp. Heldigvis slapp jeg å snu i døra og kunne jobbe den tiden jeg trodde jeg skulle, det ordnet seg.

    Det er så deilig å ha funnet tilbake attituden, begynne å kjenne seg selv igjen etter en ustabil og slitsom periode. Nå har jeg øynene på prisen, og jeg vet hvor jeg vil. Jeg vet ikke hvor jeg er eller hva jeg gjør om fem år, men jeg vet at det kommer til å være BRA! Hvis noen vil slenge dritt og være misunnelige på veien, så vær så godt - can't touch this. Skal ikke gi meg før jeg har fått det akkurat slik jeg vil, for første gang i livet så VET jeg at alt kommer til å gå jævlig bra for meg - uansett! Og vet du hvorfor? Jeg har troa på meg selv nå.
     



    Hvis man klarer å fokusere på destinasjonen, isteden for å fokusere på hva som skjedde i går eller for tjue år siden - så vil man komme seg dit man vil. Livet skylder deg ikke en dritt, det er du og bare du som kan få deg steder. Denne mindstate'n er gull verdt, jeg skal aldri miste den igjen. Ingen er flawless, jeg har flere flaws enn de fleste - men det er bra flaws også. Jeg har fått bakken dratt vekk under meg, pusten slått ut av lungene, jeg har hatt vold og dritt i livet hele barndommen, jeg har blitt sviktet og løyet til så mange ganger at det er rart jeg fortsatt kan fungere med andre mennesker, jeg ble kastet ned trappen på bursdagen min da jeg fylte 15 år av min daværende kjæreste... All den dritten har gjort meg til et sterkere og bedre menneske, jeg hadde ikke vært den jeg er i dag om jeg ikke hadde akkurat den oppveksten og de traumene innabors. Hadde ikke faren min dratt med en gang jeg ble født, kommet tilbake noen år senere, bare for å banke folk og skyte heroin inn i blodårene - så hadde jeg kanskje ikke hatt alle verktøyene jeg har i dag. Skjønner du hva jeg mener? Det er fælt, så fælt - men, man kan få noe positivt ut av det som har skjedd, isteden for å være deppa, forbanna på verden og alle i den. So fuck you, and cheers mate! ♥

    På grunn av den helvettes stormen som har herjet i mitt liv, er jeg mer enn godt nok rustet til å seile igjennom resten med glans - selv om jeg har hull i alle seil og deffekt kompass.

     

  • Publisert: 31.10.2016, 18:00
  • Kategori: Selvutvikling
  • 0 kommentarer
  • jeg liker ikke mennesker

  • Publisert: 26.10.2016, 14:15
  • Kategori: Selvutvikling
  • Folk tenker ikke over hva det de sier kan gjøre med andre, de vet ikke at du sitter å gråter to timer senere. De bryr seg ikke om deg, de bryr seg om seg selv. Ikke alle, men mange.. Jeg liker ikke mennesker. Hvorfor? De er slemme, de er egoistiske.



     

    Jeg liker vel fem-seks mennesker kanskje tilogmed ti stykker som går rundt på denne jorda, hvorfor så få? Det gjør oppriktig vondt å like flere. Jeg har hatt venninner som jeg ikke lenger kan være venn med, rett og slett fordi jeg bryr meg så ekstremt mye om deres meninger om meg. Hvis de sier at noe er teit, så føler jeg at jeg må si at det samme er litt teit - hvis ikke føler de seg kanskje teite? Jeg tenker ALLTID på hvordan folk rundt meg føler seg, derfor hater jeg mennesker generelt. De er stress, sykt stress og i dag gråt jeg over noe noen sa, bare fordi jeg følte meg dum og liten etterpå. Det er dårlig gjort, når jeg alltid tenker på hvordan du har det når vi er sammen.. Derfor gråter jeg, fordi du bryr deg jo ikke om hvordan jeg har det på innsiden tjuefire timer i døgnet, og fordi du ikke tar hensyn til mine følelser når du er deg selv. Det er jo egentlig sundt og bra og helt normalt å bry seg om seg selv, sette seg selv først på den måten som mennesker gjør - men det gjør ikke alltid jeg. Derfor hater jeg mennesker.

    Si at jeg blir bedt på fest, og festen er om en måned. Med en gang arrangementet blir opprettet tenker jeg "faen, nå må jeg finne på en unskyldning". Det er ti ganger verre dersom det er ei i venninnegjengen, jeg vil jo virkelig ikke såre personen. Sannheten er vel egentlig slik at hun får en like bra kveld enten jeg er der eller ikke, men jeg vil absolutt ikke såre henne. Jeg hater å ljuge, og er veldig dårlig på det når det kommer til folk jeg bryr meg om; så unskyldningen er som regel veldig gjennomsiktig og dårlig. Så istedenfor å lire ut et eventyr av elendig kaliber, så trykker jeg på "kanskje" og håper de glemmer meg før festen. Men så kommer spørsmålene om jeg kommer, når kvelden nærmer seg. De glemmer meg ikke, det er jo bra mennesker. Jeg sier at "jeg skal prøve å få det til", jeg vil jo nødig såre noen - jeg vil stille opp, men jeg orker ikke.. Det siste sier jeg ikke. 

    Jeg ser for meg scener fra festen i hodet, hvem er der og hvem må jeg forholde meg til? Jeg må sitte i en sofa og le av alles vitser, hvis ikke føler de seg kanskje utenfor. Man må si at "du ser fin ut i kveld" selv om jeg egentlig ikke bryr meg om du har på en ny kjole eller joggebukse fra dressmann. Må passe på å være morsom, være engasjert og festlig for "det var ho før". Late som man liker den dårlige musikken fra topplisten, hvis jeg setter på noe jeg liker så kommer de til å kalle meg for partypooper. Begynner jeg å snakke om flyktninger og pelsindustrien så vil de prate om noe koseligere, jeg ser det i øynene deres - de vil ikke prate om slike ting: så det kan jeg ikke gjøre. Jeg bryr meg alt for mye om hva mennesker føler, derfor ender jeg nå opp med å trekke meg laaangt unna.

    Sosial introvert? Ekstroverdt introverdt? Føler? Oversensitiv? Sosial angst? Kall det hva du vil. Jeg blir totalt tappet for energi etter en slik kveld, med drinker, latter og dansing på bordet, og etter en tur på kafeén med fler enn et menneske av gangen. Jeg føler at jeg skal ut på en scene, og at jeg må spille en rolle. En rolle som jeg har spilt i så mange år, en rolle jeg har levd meg totalt inn i og som jeg nå de siste årene har innsett at jeg absolutt ikke liker. Den rollen er ikke meg, den er en del av meg - men jeg er ikke bare den rollen. "Nå har jeg kanskje snakket for mye om meg selv, nå synes de at jeg er selvopptatt - best om jeg spør hvordan det går med studiene så hun føler seg sett hun også.." Alt er inne i hodet mitt; alle blikkene, skakket du på hodet? lager du en rar grimase? Du kan være sikker på at jeg har analysert grimasen tretten ganger før du rekker å innse at du har laget den..

    Jeg trodde jeg likte å feste, bli kjent med uendelig mange mennsker, dra på fylleturer til syden og ape rundt - fordi det er jo det som er definisjonen på gøy? Det er det alle venninnene mine synes er gøy?  "nå blir det fest" "nå smeller det" "drekka mereeee". LIVREDD for å gå glipp av en eneste fest, livredd for å henge etter - livredd for at noen ikke skulle like meg. Livredd for å være middels, livredd for å være kjedelig. Jeg har alltid vært drithard utenpå, som stein og full av viljestyrke.. Men inni er jeg liten, bløt og eier ikke et snev av vilje - det er bare følelser der inne. BARE følelser.

    Nå dropper jeg de fleste fester, og jeg blir ikke invitert til like mange lenger. Jeg isolerer meg og strekker ut hånden til de få jeg stoler på, de som ikke skremmer meg, de som ikke får meg usikker, de som ikke får meg til å føle meg teit og liten. Noen ganger poker jeg bjørnene og prøver meg på kontakt, men blir situasjonen rar eller ubehagelig for meg - så ender jeg opp i senga med tårer og fosterstilling. Det er jo ikke hennes skyld at jeg er laget av glass tenker jeg.. Jeg har et dilemma: jeg liker noen av disse menneskene, men de får meg til å tenke stygge tanker om meg selv.

    Jeg har sterke meninger og jeg liker ikke mennesker. Jeg vil snakke om universet og dype følelser, misliker å snakke om sminke, hår og vesker fordi jeg synes det er så lite og uviktig. Jeg er kanskje litt 'out there' som folk kaller det, jeg brenner for interessene mine og blir sykelig opptatt av sangtekster og hjertesaker, jeg føler ikke at jeg kan være meg selv i sosiale settinger. Når folk flest her til lands ser et bilde av et mishandlet dyr så tenker de "uff så fælt" og scroller videre, jeg har sett det flere ganger. Noe i meg vil rope og skrike; ditt egoistiske svin! Finn ut hva du kan gjøre for dyret, finnes det en underskriftskampanje eller et sted man kan hjelpe? Men det kan man ikke si, folk må få velge selv. Når noen sitter å rakker ned på folk de ikke kjenner, dømmer personen og plukker de fra hverandre så vil jeg si: hvor langt har du kommet i livet da din fattige lille taper, som må sitte her å disse andre for å føle deg bra? Men det kan man ikke si. (Selvom lignende har fallt ut av munnen min.) Det er en evig kamp å holde disse glosene pakket inn i sjela når jeg er sosial. Noen dager gir jeg blaffen og peprer alle med dårlig samvittighet rundt meg.. Så kommer jeg hjem å gråter senere, fordi jeg har dårlig samvittighet. Forteller samboeren om hvor mye jeg hater alle mennesker, og hvor fæle de er - før jeg svartmaler hele verden og går langt ned i kjelleren.

    Jeg liker jentene mine, selv om jeg egentlig ikke føler at jeg passer inn hele tiden. Men, det er to-tre av dem som får meg til å slappe veldig av.... Nei, nå ljuger jeg for å være snill. Jeg slapper ikke av før jeg er alene og trygt hjemme. Føler ikke at jeg kan snakke om fortiden min, for det er liksom så "synd på meg" da, jeg liker ikke den oppmerksomheten heller. Offerrollen føles aldri tiltrekkende..

    Jeg har jobbet i servicebransjen i nesten ti år tilsammen, jeg hadde fulltidsjobb i denne bransjen når jeg fylte 16 år. Når folk er misfornøyde eller sure, så merker jeg det før de fleste. Når jeg prater med noen så er jeg inne i hodet til vedkommende å prøver febrilsk på å lese hva som skjer der inne, må jeg endre tonefall, må jeg smile bredere? Hvordan kan jeg få dette mennesket til å like meg, hvordan kan jeg få dette mennesket til å ha det fint og behagelig.. Dette bryr jeg meg om, selv om jeg egentlig hater deg. Når mennesker ikke tenker på andre før seg selv, så hater jeg de enda mer.. Selv om jeg ser veldig opp til dem som klarer å tenke på seg selv først også. Ekstremt vanskelig å forklare hvordan jeg føler dette faktisk.

    Når jeg var liten så flyttet jeg MYE. Jeg gikk på seks forskjellige skoler i oppveksten, 1. klasse var delt i to på to forskjellige barneskoler på helt forskjellige steder i landet. Jeg hadde alltid "mange venner", men i bunn og grunn var det bare folk rundt meg hele tiden fordi jeg var en bajas, og barn liker bajas og morro. Når man flytter så ofte lærer man seg til å få folk til å like en, jeg har alltd vært en klovn på skolen - fordi folk setter pris på en klovn. Jeg har hatt to bestevenner i hele mitt liv, som plutselig har droppet meg til fordel for annet - kanskje det har en sammenheng med hvorfor jeg er slik jeg er? Er foresten livredd for klovner sånn ellers.

    Noen dager (de fleste) er jeg slik: Hvis de ikke liker meg for den jeg er så fuck dem! Om de ikke forstår meg, så fuck dem. Fuck hele verden og fuck alle! Og det er somregel rett etter jeg har vært sosial eller rett før. Hver gang jeg kommer hjem så tenker jeg "aldri igjen", hver gang jeg skal ut så får jeg vondt i magen - jeg gruer meg til å analysere. Jeg må ha kontroll over alle situasjoner, jeg er en kontrollfreak som skjeldent har kontroll. Derfor liker jeg ikke mennesker. Jeg liker ikke mennesker, jeg har blitt sviktet og tråkket på - det har ganske mange opplevd?

    Nei, jeg får spare resten til boka mi synes du ikke? haha...

    Mennesker kriger, mennesker torturerer dyr, de mobber hverandre, ser ned på hverandre, måler hverandre med øynene, tenker stygge tanker, de setter seg selv før alle andre, de tenker kun på seg selv, de er materialistiske, de hører på dårlig musikk, de tenker små tanker, de er grådige, de voldtar, de torturerer hverandre, de ødelegger naturen, de truer hverandre, de stjeler, de velger dop over familie, de drar, de bryr seg ikke.

     

  • Publisert: 26.10.2016, 14:15
  • Kategori: Selvutvikling
  • 11 kommentarer
  • jeg kommer aldri til å vokse det av meg

  • Publisert: 13.10.2016, 11:26
  • Kategori: Selvutvikling
  • Heisann!

    Ja man kan jo trygt si at jeg tok ei litta pause der. Hundene dro og jeg ble syk, og trist.. Vi ble så knyttet til de to små på bare ti dager, typisk oss - så nå har vi rett og slett bestemt oss for både rase og navn på en herlighet vi skal skaffe oss neste år. Når man elsker dyr så sterkt, så burde man jo faktisk ha et. Grunnen til at jeg har ventet, og at vi venter til neste år er rett og slett for hundens eget beste. Som sagt er jeg veldig for at folk går på turer med hundene sine, og her i Oslo er det rett og slett for mye stress, pes og styr til at hunderasen vi har sett for oss skal leve optimalt. Jeg velger å ikke røpe verken navn eller rase, fordi alt er så perfekt. Du får uansett vite det om du følger med meg videre over grensa til nabolandet neste år. ♥

    Pausen har ikke vært forgjeves dere, for jeg har nemlig brukt tiden på å tenke hardt og lenge på hvem jeg er og hva jeg vil her i livet. Sannheten er at jeg ikke er meg selv lengre, og jeg har ikke vært det på over et år. Jeg har blitt påvirket av systemet, og fått andre verdier - som jeg absolutt ikke egentlig bryr meg om. Neida, jeg har selvfølgelig ikke skiftet personlighet - men inni, så er jeg en helt annen. Nå vil jeg tilbake til der jeg var.

    Jeg vet ikke om det er folk som har påvirket meg, eller hva det nå er - men, jeg vet at det går an å fikses på. Jeg må ta av alle filterne og sperrene jeg har opparbeidet meg de siste årene. "Man vokser det kanskje av seg" har folk sagt om adhd-nykkene mine helt siden jeg fikk diagnosen. JEG VIL IKKE VOKSE DET AV MEG, OKAY? Det er bare sånn jeg er.

    Den som hopper rundt fra vegg til vegg og sier akkurat det hun mener, og får nye innfall hvert tiende minutt - jeg vil være den personen igjen, ikke denne "polerte" utgaven av meg selv. Personligheten min - den kan jeg aldri vokse ifra! Jeg er lei av å hysje meg selv ned og gå rundt på tå, hvis folk ikke takler en duracellkanin med ekstremt sterke meninger og ganske lite konsentrasjon, så er det jo rett og slett bare å holde seg minst femti meter unna. Og en annen ting; hvorfor i granskauen blir jeg klein og flau? Det er de mest bortkastede følelsene i verden, hvem faen bryr seg liksom? Ingen. Og hvis de gjør det, bryr jeg meg da? NEI. Jeg skal ikke det. Latterlig er det egentlig, og tullete.

    Så en robot, det er egentlig det jeg har vært i det siste. Nå er jeg lei! Jeg sitter å ser på livsnytere og eventyrere på youtube som lever livet sitt uten filter, som gjør akkurat det de vil - når de  vil det. Det er sånn jeg er, det er sånn jeg egentlig er og alltid har vært. Men, når ble jeg redd for å være meg selv? Her hjemme er jeg meg selv ofte, og det er faktisk bare her og på treningssenteret jeg finner tilbake til meg selv. Men fra og med i dag, så starter veien tilbake til 100% Annie, raw and uncut.. lol, men nei.. Det er ikke lol, jeg er blodseriøs faktisk. HURRA!

    Ord som "voksenjobb" er ikke i mitt vokabular, ei heller "svangerskap", "stasjonsvogn" eller "a4" - nu kjör vi! Dette siste året i Norge handler om å tjene cash, og få sammen tre forskjellige portofolier. Mens jeg gjør det så skal jeg ha det så sinnsykt gøy og gjøre akkurat det jeg vil! Og da snakker jeg ikke om å drekke meg dritings og fly på byen, nei tvert om - jeg skal gjøre ting som gjør meg GLAD og ikke tenke på hva alle andre vil og mener hele tiden.

    Det her føles helt sykt digg faktisk.


     

  • Publisert: 13.10.2016, 11:26
  • Kategori: Selvutvikling
  • 0 kommentarer
  • motivasjon

  • Publisert: 21.09.2016, 19:09
  • Kategori: Selvutvikling

  • Jeg gjentar meg selv, til meg selv.

    Alt handler om tankegang, skal jeg se på dette som en utfordring, noe lærerikt og bra - eller skal jeg se på det som en hau med dritt jeg må lide meg igjennom? Hva gjør det lettest for meg, hvordan kommer man seg igjennom dagen uten å falle helt i grus? Tenke positivt, ikke se så mørkt på alt, ikke tenk at alt er slitsomt og alt er dritt - tenk på det som en hindring mellom deg og dine drømmer. Hva burde man gjøre med slike hindringer? Knuse dem, brøyte seg i mellom og reise seg opp sterke på andre siden. Det er så enkelt, det handler om et tankesett. Alt kan øves på, alt kan endres på - det er opp til meg.

    Skal jeg bry meg om at andre kan ta ting ille opp hele tiden, eller skal jeg begynne å investere i meg selv som de nevner i videoen over. Sistnevnte, selvfølgelig. Det høres bare helt dust ut når man sier det høyt, eller hører noen andre si det - selvfølgelig er det slik, det er jo så enkelt! Men, så er det ikke alltid like enkelt alikevel. Er man menneske så er man menneske, så har man en off day uten noe som helst form for motivasjon - så er det helt okay også! Så lenge man stabler seg opp på føttene så fort som mulig igjen. Ikke synes så synd på deg selv. Ja, klart du har hatt det vanskelig - men, hvor lenge skal du la det holde deg tilbake?

    Jeg tenker så ekstremt mye på at andre skal like meg, og at jeg må være snill mot andre hele tiden - og sistnevnte skal jeg fortsette med, men jeg skal begynne å tenke mer på hvor og hva jeg vil og hvordan jeg skal klare det. Er folk rundt meg så grønne av misunnelse at det spruter kvalme ut av kjeften på dem, så skal jeg vise dem fingeren og komme meg videre. Jeg har gjort det før, det går - og det er deilig etterpå. Janteloven kan du ta med deg tilbake til steinalderen, og brenne den.

    Nå er det nok.



     

     

  • Publisert: 21.09.2016, 19:09
  • Kategori: Selvutvikling
  • 6 kommentarer
  • fifty things

  • Publisert: 09.09.2016, 13:58
  • Kategori: Selvutvikling
  • that makes me happy!

     



    1. Å kunne gå ta av meg alle klærne med en gang jeg kommer inn døra, og skifte til en stor t-skjorte/hoodie og pysjamas-skjorts og slenge bh'n langt til H.

    2. Musikk! Det slår aldri feil, uansett.

    3. Når mennesker får til ting. Når noen legger inn ekstra innsats og får en stor belønning ut av det på en eller annen måte, eller får til noe de alltid har drømt om. Det gjør meg utrolig glad å høre om og se!

    4. Jeg vet jeg allerede har nevnt musikk, men australsk hiphop gjør meg ekstra glad.

    5. Når jeg og R får en hangup på noe sammen, og vi kan sitte i flere timer å prate om en eller mange ting - mens vi går dypere og dypere inn på temaet. Plutselig har det gått flere timer, og vi aner ikke hva som har skjedd. Det gjør meg så glad at jeg har en kjæreste man kan prate med ALT om, det er ikke alle som har det.

    6. Drikke kaffe/te eller gå tur med en venninne, gjerne en om gangen - da føler jeg at jeg får vært tilstede i samtalen, og får med meg alt. Det er alltid koselig å se jentene mine, og når vi kan ta det med ro og prate sammen - gjør det meg mye mer happy, enn hvis vi hadde vært på fest for eksempel.
     



    7. Trening. Det er få ting som gjør meg mer happy, enn en fullført treningsøkt. Ikke bare føler jeg meg flink og sterk, men jeg føler at jeg har gjort noe bra for kroppen min og at lagt inn et par gode aksjer for fremtiden.

    8. Mat. Jeg elsker å smake på nye ting, spesielt når jeg er ute å reiser. Jeg vil smake på alt, nesten. Det finnes ikke noe bedre enn et fullstappet kjøkken heller!

    9. Regn mot vinduet en sen kveld mens jeg ligger i senga, eller å våkne til regn på en søndag.

    10. Iskaldt vann, og da mener jeg iskaldt.

    11. Å fotografere, eksprimentere med vinkler mens man skaper tidløse motiv på et minnekort. Det er deilig!

    12. Reise og oppleve nye steder og kulturer. Synd jeg har blitt så forferdelig redd for å fly!

    13. Alle mulige boards. Skateboard, snowboard, longboard, surfboard og jeg har enda ikke prøvd wakeboard. Jeg elsker det, er ikke verdensmester på noen av tingne og har kanskje brekt mer enn hva som er innafor, men jeg elsker det! Og jeg kommer aldri til å slutte med det. Favorittene er longboard og surf, jeg kan ikke vente med å surfe neste gang - morsomste i verden!

    14. Å være varm, jeg hater å fryse. Takler det rett og slett ikke, derfor er sommeren min favoritt-årstid.

    15. Kreative og flinke mennesker med stå-påvilje og engasjement, ikke bare på arbeidsplassen - men generelt over alt. Det gjør meg nesten sprekkeferdig lykkelig å møte et sånt menneske, bare fordi det er så ekstremt mange mennesker i Norge med dårlig arbeidsmoral og null interesse for noe som er kreativt.

    16. Junkyard, urban, nike, adidas, xxx-xy, flatttop, obey, the hundreds, sweet sk8brds, snapbacks and all that jazz ♥

    17. R ♥♥♥ Jeg har faktisk verdens beste kjæreste, uten overdrivelse.



    18. Å skrive lister. Haha, jeg er en liste-person.

    19. Grønne planter i hjemmet, så stilig og jeg bare elsker den trenden. LA DET GRO!

    20. Kunnskap, jeg blir veldig fornøyd når jeg lærer meg en ny ting - og synes kunnskapsrike mennesker er de mest interessange, og da snakker jeg ikke om at du trenger å være medlem av NASA. Spiller ingen rolle hva du har kunnskap om, så lenge du har passion egentlig. Så kanskje det er passion som gir meg så mye glede.

    21. Ferie og fri, jeg elsker å ha fri. En tom timeplan skal aldri undervurderes!

    22. Høflighet.

    23. Å skrive. Det å skrive gir meg så ekstremt mye, jeg vet ikke en gang om jeg klarer å forklare det her og nå - kanskje en annen gang. Må jo spare på litt av kruttet?

    24. Ideèr! Jeg elsker når det popper en ny idè inn i hodet mitt.

    25. En iskald mojito på en varm sommerdag.



    26. Penger. Ja, penger gjør meg lykkelig - det er bare å inrømme det. Det er kanskje ikke pengene i seg selv som gjør meg så lykkelig, men å slippe å tenke på det konstant er en lettelse. Å kunne gå ut å spise på restaurant én gang i måneden uten å leve på vann og nudler resten av måneden, det er happiness. Jeg gleder meg til den dagen jeg har bedre enn god økonomi, det er et av mine største mål.

    27. Når Norge får gull i håndball, da er jeg så glad at jeg gråter.

    28. Å kjøre bil. Lange roadtrips med bra musikk og åpne vinduer, ahh idyll! Og ja, jeg må sitte bak rattet.

    29. Nye småting. Jeg blir veldig fort glad av de små tingene, på akkurat samme måte som jeg får en nedtur av de små tingene som kan gå feil innimellom. En ny skrivebok, en ny kjøkkenfjøl eller en ny vannflaske. Små ting er koselig.

    30. Når ting går på skinner. Noen ganger virker det som om ulykkene og uflaksen står i kø utenfor døra, det er fint å kunne ha perioder der alt går på skinner også. Jeg crawer en sånn periode akkurat nå foresten.

    31. Å gå en lang tur i skogen, sove i telt og fiske.



    32. Venninnene og kompisene mine fra Larvik/Stavern, de jeg møtte på barneskolen og ungdomsskolen og frem til jeg flyttet derfra. Jeg elsker å treffe på dem, og jeg savner dem nesten hele tiden. Ser dem alt for skjeldent på grunn av avstanden. Reunions-festen i vinter var helt epic ♥ de minner meg om en enkelere tid, før alt ble så ekstremt seriøst. Dere betyr så mye for meg folkens!

    33. Takknemlighet.

    34. Å lese blogger. Jeg har så mange idoler og forbilder når det kommer til blogging. Jeg ser så opp til mennesker som kan skrive og formidle via tastaturet, disse menneskene er reflekterte og smarte buisnessfolk. Ida Wullf og Sophie Elise når toppen når det gjelder skriveri, gleder meg til å lese bøkene. Caroline Berg Eriksen og Kristin Gjeldsvik når toppen når det gjelder buisnesskvinner, og sistnevnte også fordi hun har verdens kuleste stil og bloggverdens største hjerte.

    35. Når venninnene mine har det bra. Jenter har mye å stri med (ja, gutter også selvfølgelig), når jentene mine har det bra - så har jeg det mye bedre også.



    36. Når jeg får en uventet SMS fra noen som bare lurer på om jeg har det fint - det er hyggelig.

    37. De gangene jeg klarer å roe meg helt ned og ikke stresse. De øyeblikkene og stundene må jeg bli flinkere til å fremprovosere, stress er djevelens verk.

    38. Resultater. Enten det er på trening eller i statestikken på bloggen - ingen ting gjør meg mer glad og motivert enn resultater.

    39. Aker Brygge på sensommeren eller våren med en god venninne.

    40. Hunder og alle dyr. Jeg gleder meg SÅ til den dagen jeg henter min første hund, jeg kommer til å gråte i en måned fordi jeg er så lykkelig.

    41. Folk som kjemper for dyrs rettigheter, da blir jeg glad! Fy faen for noen bra individer.
     



    42. Å gi gaver! Det beste med jul er ikke bare maten, men å se folk åpne gavene du har kjøpt til dem. Det gleder meg å glede andre, det har det alltid gjort.

    43. NYE HVITE KICKS!

    44. Når jeg kan ligge på sofaen i flere timer å se på en serie. Når jeg jobbet fem dager i uken fra 7-15 så hadde jeg et helt annet liv, jeg hadde alle rutiner på stell og hvis jeg ville så kunne jeg bruke hver kveld på en serie i sofaen - dæven som jeg savner den tiden før jeg begynte å studere.

    45. Ryddighet. Jeg har faktisk kaos mye støv på hjernen, og en liten bulk i lakenet kan gjøre meg gal. det må være rent og ryddig rundt meg, hvis ikke fungerer jeg ikke normalt. Perfeksjonisten i meg kommer frem på denne fronten.

    46. Kanksje ingen overaskelse, men interiør gjør meg ekstremt glad. En overfladisk hobby som jeg nå har gjort om til levebrødet mitt, det er ganske awesome når man tenker over det. Her om dagen pakket jeg opp høstnyheter i dekoravdelingen... Jeg kan si så mye som at det kom små hysteriske gledeshyl fra meg, hver gang jeg åpnet en ny eske. haha skulle aldri tro jeg kom til å si det, men; i'm such a girl!

    47. Når jeg møter mennesker som jeg klikker med instantly. Det har skjedd flere ganger det siste året, og det er så kult! Jeg har en ny bestevenn på jobb som er 18 år, snart russ og fra Island. Ho er en av de kuleste jentene jeg har møtt, og hver gang jeg jobber med henne så blir dagen mye kulere. Alder har absolutt ingen ting å si. Dessuten så høres livet hennes ut som en episode av SKAM noen ganger, og jeg digger å høre på. Stakkars ungjentene nå til dags as, så mye stress ♥ S, du gjør meg happy! Alt folk på min egen alder gjør er å gifte seg og få barn, slutt med det! Neida ♥ Men, jeg er ikke der - og kommer kanskje aldri til å komme dit heller.

    48. Når jeg føler meg pen. Haha flaut! Men, jeg håper alle har følt seg pen minst en gang - det er chill.

    49. Å danse, jeg elsker å danse - danse er bedre enn livet.

    50. Å skrive en liste med 50 ting som gjør meg glad, når jeg ikke eier fantasi på en regnfull fredags-formiddag. 

     

    Utfordrer DEG til å skrive ned femti ting som gjør det glad, før helgen setter i gang. Legg gjerne igjen en komentar med noe som gjør deg lykkelig, og om du tar utfordringen min! Du trenger ikke å ha en blogg.. Skriv det ned på et ark, så kan du ta vare på det og kanskje ta det frem en dag du føler deg litt mindre lykkelig.  Vi er mye mer heldige enn vi går rundt å føler oss, tror jeg! Noen ganger trenger man bare å se det sort på hvitt. Ønsker deg en fantastisk helg! ♥

     


     

  • Publisert: 09.09.2016, 13:58
  • Kategori: Selvutvikling
  • 3 kommentarer
  • this week tho'

  • Publisert: 29.08.2016, 13:17
  • Kategori: Selvutvikling
  • OPPTUR
    Haha, jeg sliter så ekstremt med å huske alt jeg har gjort i løpet av en uke - selv om det egentlig er veldig lite og ensformig. Men, jeg har to "moments" som henger igjen i hjernen min på slutten av denne uken som har vært. 1. Jeg sto i dusjen på onsdag, og jeg klarte å slappe helt av. Jeg sto der inne i femtem minutter og bare eksisterte, kjente det varme vannet renne nedover hele meg og bare lot armene henge ned langs sidene.. Det er lenge siden jeg har følt en lignende "indre ro". 2. I går kveld rett før sengetid, så la jeg meg langt under den store dundyna mi og smilte opp til kjæresten min - jeg følte meg som verdens heldigste jente, med familyguy på tv'n og verdens beste mannfolk i senga. Tenk at jeg er så heldig å avslutte en søndagskveld på den måten, med den jeg liker aller best. Noen ganger må vi tenke på de små oppturene, som vi får litt av hver dag igjennom hele året. ♥

    NEDTUR
    Jobben.. At jeg ikke fikk så mange vakter som først antatt.. Orker faktisk ikke å tenke på det akkurat nå.


    TANKE
    Jeg har begynt å glede meg til jul, faktisk. Jeg skal nemelig feire i Sverige for alle første gang - gleder meg VELDIG til å se hvordan de gjør det der! Nye kulturer og tradisjoner er veldig spennende, spesielt når det kommer til høytider. Også tenker jeg mye på og gleder meg veldig til neste sommer når faktisk flytter over til söta bror. I dag startet vårt siste kapittel her i hovedstaden, og om ti måneder er eventyret her over - og et helt nytt står for tur. JEG SKJØNNER IKKE HVORDAN JEG SKAL KLARE Å VENTE I TI MÅNEDER!? Tiden vil nok fly med alt dom fyller hverdagen, men jeg skulle helst sett at vi flyttet i morgen. Jeg er så klar for en forandring!


    CRAWING
    Totenflak er grådig godt skal jeg si deg. Denne uken bestilte vi hjem den med ost og grønn paprika, la oss bare si det slik; jeg rakk ikke å ta bilde av posen før den var tom.. Vi gleder oss til det er lørdag igjen nå! Jaggu' slår den tilogmed storfavoritten gjennom tidene også, den er bedre enn sørlandschips! Kunne aldri tenke meg at jeg kunne finne en ny favoritt. Disse flakene er übertynne, noe som gjør potittene fra toten hakket vassere!



     


    BILDE



    Min personlige favoritt fra denne uka, håret som matcher konglene. Ny skrivebordsbakgrunn på macen, R er ekstremt flink ♥♥♥

    MEST LESTE INNLEGG
    "Well its time to let this go"

    BESTE INNLEGG
    "Meg og tingene du liker" Av Sophie Elise.

    Hun er så fantastisk flink med ord, en veldig flott forfatter. JEG GLEDER meg så ekstremt til boken hennes kommer ut. Vi er kanskje ulike på utsiden, men jeg tror vi er ganske like på innsiden - og det finnes ikke noe bedre enn å lese tankene til en lignende sjel. Digger den dama!


    SANG
    Det må bli sangen fra ukas mest leste innlegg; This boy med James Morrison.
    Som sagt betyr den sangen utrolig mye for meg, og teksten er fantastisk. ♥
    "Im scared of all this emotion."

  • Publisert: 29.08.2016, 13:17
  • Kategori: Selvutvikling
  • 3 kommentarer
  • hjemmelaget og helt unik

  • Publisert: 22.08.2016, 17:30
  • Kategori: Selvutvikling


  • Jeg har en veldig talentfull venninne som jeg gikk sammen med på interiør design, hun lager kjempe kule bikinitopper/cropped tops som hun selger og lager i idylliske Fredrikstad. Jeg venter spent på å få min bestilling! Disse tar litt tid å lage, og det legges ned mye sjel og hjerte i disse morsomme og helt unike plaggene!

    Du kan bestemme farger helt selv, så din bestilling blir helt unik. Kontakt helene på instagram: @heldah1 og se flere bilder av det flotte og personlige designet hennes.





     

  • Publisert: 22.08.2016, 17:30
  • Kategori: Selvutvikling
  • 4 kommentarer
  • det jeg egentlig vil

  • Publisert: 15.08.2016, 13:40
  • Kategori: Selvutvikling

  • Jeg har gått glipp av sommeren.

    Det er en rar følelse jeg sitter med. Sola skinner utenfor, jeg har lyst til å utnytte den.. Men alt er så stressende og kaotisk der ute. Denne sommeren har jeg isolert meg selv, jeg har levd inne sammen med sofaen når man vanligvis tar en ferie, eller i det minste et bad på en strand et sted. Jeg har ikke vært utenfor Oslo, med unntak av en harrytur tidligere før ferietidene startet. Når typen var på ferie hjemme, så levde jeg 12 dager i totalt isolasjon fra omverdenen (bortsett fra når jeg var på jobb så klart) og hadde mine største depresjoner noen sinne..

    Hadde jeg godt av det? Kanskje, muligens ikke. Resultatet er uansett slik; nå sitter jeg inne med en rastløshet som bygger seg større og større for hver dag som går, og jeg har jo ikke fri før neste sommer. Kanskje tre dagers ferie i juletider, hvis det går opp i opp på arbeidsplassen - det ser jeg frem til, hvis det blir noe av. Om ikke, så avlyser jeg jula i år, og blir på jobben.



    På timeplanen min idag står det at jeg skal ringe telenor, jobbe med bloggen og dra på jobb fra 17-21 (verdens mest unødvendige vakt..) Den nye telefonen min har tatt kvelden når det kommer til å finne operatøren, så det er ingen dekning på den med andre ord. Jeg HATER å ringe, så jeg prøver meg på en direktesamtale med telenor på facebook(!) atm. "Jeg har prøvd alle feilsøkninger" skriver jeg.. "Kan du prøve å gjennopprette nettverksinnstillingene".. LOL! Hvis jeg sier jeg har prøvd alt, så har jeg vel gjort det også? ahhhhhhh... Så ja, dagen er ikke akkurat så festlig eller den mest spontane slik jeg egentlig skulle ønsket at det var.

    Skulle ønske jeg kunne innvitere alle jentene på hyggelig restaurant, ta en skikkelig helaften ute med skravling og vin. Dra på en spontan roadtrip eller rett og slett hive seg på en interrail-tur. Dra tilbake å surfte med Camp Fluid i Portugal, der jeg hadde min beste ferie noen sinne sammen med veldig fine folk ♥ Cruisebåt eller "harrybåt" med kjæresten hadde vært historisk, vi har det så utrolig gøy sammen! Jeg kunne tenke meg å bade i en innsjø, det har jeg heller ikke gjort denne sommeren.. Jeg kunne tenke meg å starte mitt eget firma akkurat nå, men det ligger minst et år frem i tid - eller skrive en bok, hvor begynner man? Og jeg crawer foresten en BIG ASS peach-smoothie fra smoothieexchange(?) NÅ, det hadde egentlig gjort dagen ti hakk bedre.

    Det positive er at jeg er på min 2. uke med "timeplan". Jeg føler meg som en 5 åring, noe jeg egentlig er - men, det funker så langt veldig mye bedre enn tidligere forsøk. Til slutt blir man dritt lei av å gå rundt seg selv, og bare tenke på ting man vil gjøre. Handling folkens, det er tingen! Neste sommer skal jeg IKKE sitte inne i sofaen å deppe mens sola skinner utenfor, såppas har jeg lært meg nå!

    Hva har du gjort i sommer? Håper det var noe gøy ♥

     

  • Publisert: 15.08.2016, 13:40
  • Kategori: Selvutvikling
  • 3 kommentarer
  • hva ser du i speilet?

  • Publisert: 10.08.2016, 09:39
  • Kategori: Selvutvikling


  • Du ser deg selv i speilet, og du har mest lyst til å knuset det. Stemmer det? Lårene er ikke stramme nok, håret er for tynt, magen er ikke flat og puppene for små. Rompa er kanskje ikke like spretten som den var i fjord, og du føler deg som en dritt. Timene går, du får i deg et måltid og går inn på badet igjen. Magen er enda større nå, og badevekta har det klikket helt for. Du tvinger opp maten igjen, og fortsetter å hate deg selv.

    Hvem gjør du det for? Og ikke si deg selv; for ingen har godt av å ikke spise, hate seg selv og ha uoppnålige mål om hvordan man skal se ut. INGEN! Det spiller ingen rolle om du er liten, høy, litt rund i kantene, eller kjempe spinkel - vi har alle komplekser og vi må takle dem alle sammen. Ikke føl deg stygg, for det er du ikke - og du, det er ingen andre enn deg selv som bryr seg om du har sprettrumpe eller ei. Det er ingen andre enn deg som krever at magen din skal være flat, isåfall hvis noen krever det av deg så har de veldig lite i livet ditt å gjøre synes jeg.

    Alle føler seg dritt av og til, men når dette skjer hver uke og etterhvert hver time - så burde det blinke et par varsellamper, oppsøk hjelp! Prøv å booste selvtilitten med trening og sundt kosthold. Spis oftere, drikk vann! Jeg lover deg at det kan hjelpe - det hjalp meg. Jeg har aldri vært så syk at jeg har kastet opp maten min igjen, men jeg har gått rundt med hatefulle tanker om meg selv og min egen kropp før, og det anbefales ikke! Er det egentlig så vanskelig å gi litt faen? Tygg litt på den. Vil du heller dø, en å ha et par "ekstra" kilo? For man kan dø av å sulte seg, man kan plutselig kollapse - og det er ikke tull!



    Det er klart man vil se fin ut, det vil vi vel alle innerst inne - men det skal ikke trenge å gå på bekostning av helsa. Du kommer alltid til å se ut som deg - det er det bare å godta. Med mindre du har planer om å bruke flere hundre tusen på opperasjoner osv. som dessuten ikke bygger opp selvtilitten med mestringsfølelse i alle fall. Jeg personelig hadde følt meg dum om jeg opprerte på meg for eksempel sprettrumpe "hva, er du for lat for å gå på treningssenteret du da?", men jeg dømmer heller ikke folk som oppererer seg. De er som regel fryktelig opptatt av å se bra ut, og har det kanskje ikke så bra med seg selv.. Jeg tenker heller at det er synd på dem, og at de burde fått en god klem og litt skryt.

    Gi folk gode ord - du vet aldri hva de sliter med. Kanskje du redder dagen til noen hvis du legger merke til de små tingene og sier; idag så du veldig fin ut. Og hvis venninna di sitter med en liten valke på magen mens hun sier "åhh, se så feit jeg er", så fortell henne at det der - det er fryktelig frekt og ikke minst skadelig for andre.. Og at hvis hun virkelig synes hun er feit, så trenger hun hjelp.

    Det er så mange som sliter med dette, og visse dager gjør jeg fortsatt det. Men, siden jeg startet med trening og begynte å gi litt mer faen i hva andre synes, tenker og føler om meg så har jeg det mye bedre med meg selv. Jeg koser meg, og det med god samvittighet. Det fortjener du også! ♥


    #sunnfornuft

  • Publisert: 10.08.2016, 09:39
  • Kategori: Selvutvikling
  • 3 kommentarer
  • så mange ting jeg vil gjøre

  • Publisert: 05.08.2016, 20:23
  • Kategori: Selvutvikling
  • Jeg har så sykt mye ideèr i hodet mitt, så mye energi og motivasjon til å gjøre kreative ting.



    MEN, jeg er bare motivert og oppfinnsom når jeg driver med helt andre ting. Når jeg er på jobb, på trening, når jeg skal sove, mens jeg sover, når jeg våkner på natten, når jeg overhode ikke har tid til å gjøre noe som helst - da er jeg evig flink til å tenke produktivt. Hvordan skal jeg fikse det?

    Er det noen like sjelebarn der ute som er proppfulle av adhd, kreativitet og add, traumer og energi - så kjenner dere nok garantert dere selv igjen i dette? Så ekstremt produktiv i hjernen, men ingen anelse om hvordan man gjør ting sakte.. Altså, hvordan man planlegger ting. Jeg HATER å planlegge ting, alt jeg gjør er spontant. Skal jeg bygge en hylle? Ok, jeg velger noen skruer og begynner å skru. Jeg satser alltid på at alt ordner seg, og det gjør det som regel også - det er kanskje derfor jeg ikke har snudd den oppførselen enda også, det funker faktisk! Men, jeg vet at jeg kunne få gjort så mye MER hvis jeg klarte å planlegge litt! Kunne laget en ukesliste, time fra time.. Men, hver gang jeg prøver på sånt så klarer jeg det i max to dager. Jeg får alltid lyst til å gjøre noe annet enn det jeg har planlagt, jeg styres kun av følelser og hvis jeg ikke har lyst til å gjøre noe der og da og jeg har mulighet til å la være - så gjør jeg det. Det er så forferdelig irriterende!!

    Jeg vil blogge mer, jeg vil skrive en bok, lage musikk, jeg vil freelance, jeg vil lage design, fotografere, jeg vil renovere møbler og jeg vil bli superfit igjen - jeg vet jeg kan klare ALT på en gang, bare jeg organiserer meg litt. Men, hvordan?

     

     

  • Publisert: 05.08.2016, 20:23
  • Kategori: Selvutvikling
  • 3 kommentarer
  • mandala

  • Publisert: 02.08.2016, 17:41
  • Kategori: Selvutvikling






  •  

    THE CREATIVE ADULT IS THE CHILD THAT SURVIVED


    Jeeey! Endelig har jeg skaffet meg en sånn tegnebok for voksne, har hatt lyst på det så lenge! Og i tillegg er det sånne freshe mandala motiver som jeg ELSKER, ser for meg at jeg tatoverer hele tegneboka på kroppen når jeg er ferdig - "heldigvis" er jeg ikke rik nok til det, akkurat nå. Vi har egentlig bestillt tre tegnebøker til og en haug med fargeblyanter fra Ebay, men noen ganger tar det litt jo tid med posten... Så disse fikk bli med oss hjem fra Nille så lenge, haha.
     



    Jeg har hørt at disse funker som terapi hvis man stresser for mye, og jeg har innsett i det siste at jeg stresser ALT for mye - med ting jeg absolutt ikke kan gjøre noe med.. Så, hvorfor ikke prøve? Jeg har dessuten savnet kreativiteten i hverdagen, og dette er jo en flott oppvarming når det kommer til design, tegning, maling, kreative ideèr osv. Jeg tenker best, når jeg ikke tenker - hvis det gir mening? Ja uansett, nå skal jeg fargelegge!

    .. Og ja, fingrene mine er litt skittne på bildet - men, det er slik de ser ut etter en dag på jobb i et varehus! hoho ♥

  • Publisert: 02.08.2016, 17:41
  • Kategori: Selvutvikling
  • 4 kommentarer
  • sunn fornuft

  • Publisert: 23.07.2016, 14:26
  • Kategori: Selvutvikling



  • SAMMEN MOT SPISEFORSTYRRELSER

    Side opp og side ned, mile-lange ben og enda lenger hår, tjukt er det i tilegg. 1000 bilder i sekundet, tikker inn på instagram, blogger og til magasiner. Motivene er uoppnålige, for alle - bortsett fra personen på bildet, og kanskje ikke det en gang. Jeg tør nesten å banne på at alle jenter og en del gutter sammenligner seg selv med en eller flere personer i løpet av livet, hvorfor skal vi som bloggere være med på å fremkalle et dårlig selvbilde? Det er nok ikke derfor du startet å blogge.

    Jeg har selv vært der, usikker og kvalm av mitt eget speilbilde - og noen ganger kommer det tilbake. Vi er menneskelige alle sammen, vi vil være den beste versjonen av oss selv - så klart. Men, den beste versjonen av oss selv får vi ikke av å telle kalorier, ikke av å spise kjempe små porsjoner, ikke av å legge oss under kniven eller av å sulte oss. Drit litt i hva andre gjør, og tenk heller litt mer på å leve  - det er det livet handler om, det er det som vil gjøre deg lykkelig.

    DU ER BRA NOK!

    Jeg skjønner at det er vanskelig, og at du føler deg helt dritt fra tid til annen. Spesielt når du ser at så mange unge jenter har penger til å legge seg under kniven og opperere både nese, rompe, pupper og hva det nå skulle være. Men, vet du hva? Det er latskap, og egentlig ingen løsning på problemet. En offentlig person som fremmer slike kortvarige "løsninger", har for alt vi vet egne demoner å kjempe. Ta Sophie Elise for eksempel, skal vi huske henne for silikonen? Eller alle de viktige sakene hun har satt på dagsorden, alle de gode tingene hun har fått til med den store stemmen sin? Jeg velger sistnevnte. Se opp til de handlingene som betyr noe, og ikke fall for andres usikkerheter. "Jeg vil heller være en kvinne som blir husket for hva hun gjorde, enn at hun var så forbanna pen!"

    Jeg fikk et spørsmål om å støtte denne kampanjen, og følge disse enkle reglene - og helt ærlig talt; det burde en hver blogger kunne klare? Jeg har ingen interesse av å informere leserne mine om hvor mye jeg veier, hva midjemålet mitt er eller hvor mye jeg spiser.. For hvorfor? Noen dager spiser jeg lite, noen dager spiser jeg som en hest, noen ganger trener mye og noen ganger lite - og det spiller ingen rolle. Jeg vet hvor inderlig slike ting kan påvirke, så jeg velger å la vær. Jeg vil hjelpe folk med bloggen min, ikke få unge jenter til å gulpe opp lunsjen sin eller ommøblere trynet sitt.

    Vi må prøve å tenke litt selv også, for verden kommer alltid til å være litt stygg og rar. Ikke klikk deg inn på en blogg som får deg til å føle deg mindre pen, ikke fôr en usikker blogger med mer penger - så h*n kan legge seg under kniven gang på gang, eller hva det nå måtte være.. Ikke støtt opp under slik oppførsel hvis det får deg til å tenke ille om deg selv. For det er vi, oss selv som har makten over våre klikk.

    Vi er forskjellige alle sammen, noen løper fort og noen går. Noen veier mer, noen veier mindre - spiller det egentlig noen rolle? En dag skal vi dø, og jeg for min del skal ikke sløse bort mere tid på å sammenligne meg selv med andre. Jeg kan aldri bli bedre på å være noen andre enn meg selv uansett, jeg er best på å være meg - og det er det i alle fall ingen andre som er. Det finnes så mange sterke, flotte og fantastiske kvinner der ute - og det er ikke fordi de løper lengst eller veier minst. ♥

    VIL DU OGSÅ VÆRE MED Å STØTTE SUNN-FORNUFT PLAKATEN? Ta kontakt HER.

  • Publisert: 23.07.2016, 14:26
  • Kategori: Selvutvikling
  • 0 kommentarer
  • det er ingen skam i å spørre om hjelp

  • Publisert: 20.07.2016, 11:00
  • Kategori: Selvutvikling
  • Jeg har vært litt redd for å dele dette, redd for å bli dømt og redd for å bli sett rart på.



    "Du er jo så trygg på deg selv.."  Du skulle bare visst.

    Jeg har vært hos psykolog, to ganger på fire dager. Det føltes som om jeg skulle bli gal på egenhånd, jeg følte at ingen forstod meg - for hvordan kan de, når jeg ikke en gang forstår meg selv? Tårene rant, opp til ti ganger om dagen den siste måneden. Hjernen var et kaos, et virrvarr av tanker som jeg ikke klarte å sortere på egenhånd. Jeg prøvde å tenke over hva jeg EGENTLIG var lei meg for, hvorfor føles det så meningsløst og mørkt? Jeg kom på sikkert 20 ting..

    Angst, angst for å få angst og angst for alt. Jeg fikk angst ti minutter før jeg skulle hjem fra jobb, jeg løp opp mot garderoben mens tårene presset så hardt på at det ble oversvømmelse utenfor. Jeg satt meg ned på kne ved vasken og hyperventilerte, jeg skremte livet av en kollega jeg har møtt to ganger tidligere "er det noe jeg kan gjøre?" spurte hun. "Neida, det går over - det er bare angst".

    Jeg stilte opp hos unicare klokken 9 på fredagsmorgen, jeg hadde allerede googlet psykologen - jeg måtte se om hun så snill ut, noe hun heldigvis gjorde. Jeg satt der i 30 sekunder før angsten kom. "Nå blir jeg lagt inn, alle kommer til å synes jeg er en nut-case, kanskje hun bare tror jeg synes synd på meg selv.." Tårene begynte å renne, og da var det gjort.

    "Jeg får se om jeg får til å prate"  rakk jeg å si før gråten kom, den kom ikke litt heller for å si det sånn.. Når jeg gråter på den måten, så får jeg ikke frem et ord. Jeg tok meg sammen etter noen minutter og fortalte ALT jeg kunne komme på.
    - "Oi, ja her var det mye. Jeg er veldig glad for at du kom hit nå."

    Det viser seg at jeg ikke er gal, jeg er helt normal.. Mine reaksjoner er helt normale etter all den dritten jeg har fått kastet etter meg og midt i trynet hele veien. Det hjap, det hjalp så ekstremt mye etter første besøk.

    Barndommen, en far som er rusmisbruker og voldelig som faen - alle bildene jeg husker, alle luktene og lydene som fortsatt får frem de mørke minnene om en forslått mor og skremte søsken. Alle hylene, bråket, knuste vinduer, politi, barnevern, tvangs-samvær med "pappa", alle som bare sto å så på når alt skjedde, svikene, skyldfølelsen, redselen, angsten, blåmerkene, blodet, sprøytespisser og tårene, HVORFOR I HELVETTE GJORDE INGEN AV DERE EN DRITT?

    Hvorfor er det jeg som sitter her nå og har dårlig samvittighet. Jeg var et barn, jeg har ikke gjort en dritt galt, og jeg kunne ikke gjort noe.. Hvorfor skal jeg plukke opp bitene, hvorfor skal jeg hjelpe alle sammen, hvorfor bryr jeg meg så inderlig om hvordan alle har det hele jævla tiden. Det er en slutt på det nå, jeg velger livet. Det er jeg som må endre tankegangen min, jeg trenger ikke å bry meg om folk som ikke prøvde å gripe inn, som ikke gjorde en dritt for oss bortsett fra å sende gaver på julaften. Jeg er bitter ja, og det har jeg ALL GRUNN til å være. Hadde det skjedd noe fælt med noen av dere, så hadde jeg vært så latterlig dum at jeg hadde brydd meg - nei, egoistiske mennesker har det vært nok av rundt meg. Ikke forvent at jeg stiller opp, når dere aldri stilte opp for meg eller for oss.

    Det er helt normalt at jeg er lei meg, det er helt forståelig at jeg har angst. Jeg har sikkert verken ADHD eller ADD, men det kommer reaksjoner fra traumer - reaksjoner som følger deg resten av livet. Jeg tok tak i meg selv nå, og prøver å sy sammen styringen over meg selv igjen. Nå er det på tide at de andre som trenger hjelp, skaffer seg hjelp - uten at jeg skal mase om det eller påpeke at noe er feil. Ikke prat til meg om drama, ikke vær et offer - ta kontroll over livene deres og fiks dem selv, eller drit i det - ikke mitt valg. 

    Det skjer dritt med alle i verden, og noen mer enn andre. Mine problemer er ikke verre enn dine problemer, selv om ditt problem er at neglen din knakk (satt på spissen). Kanskje det er den største traumen i livet ditt, og det er ikke din feil - det er bra! At folk har hatt en fin oppvekst, at folk har penger, at folk har kjærlighet rundt seg og klarer seg bra er BRA! Jeg er ikke misunnelig, og det har jeg heller aldri vært - for da er man et offer. Jeg nekter å se meg selv som et offer nå, eller i fremtiden. Jeg unner INGEN, den oppveksten jeg hadde mtp at jeg aldri har hatt en ordentlig barndom.

    Jeg trodde jeg ble "voksen" som 12 åring, jeg flyttet ut som 14 åring, jeg sluttet på skolen som 16 åring og har jobbet siden. Jeg har distansert meg og funnet min egen vei, jeg har gjort riktige valg de siste årene som har fått meg hit jeg er i dag. Jeg har tatt i mot hjelp, tips og råd. Jeg har lært meg å stole på et menneske igjen, en mann til og med. Jeg har lært meg å sette pris på hvor forskjellige vi er som mennesker. Jeg har lært å ikke dømme, lært å stå opp for meg selv og jeg har faen meg fått meg en utdannelse med A i snitt. Alt dette har jeg klart mens jeg har gått rundt med angst 24 timer i døgnet, og det er ingen underdrivelse.

    Jeg har tatt riktige valg. Jeg har forlatt folk som har vært slemme mot meg, uansett hvor glad jeg har vært i dem - for det er ikke riktig å ta i mot dritt eller slag. Jeg var en drittunge i tre år på ungdomsskolen, men bestemte meg for at det ikke var så lurt heller... Til syvende og sist er det kun deg selv som bestemmer om du skal dra eller bli på et dårlig sted i livet. Hver gang jeg har vært på toppen så har jeg fått dårlig samvittighet fordi jeg har klart meg bra. Men, det er valgene jeg har tatt som har fått meg hit - og at andre har fucket opp sitt liv med sine valg er utrolig trist, men IKKE MIN FEIL. Dette er det jeg må fortelle meg selv, hver dag - resten av livet.

    Nå kan jeg bare håpe at de jeg bryr meg mest om, skjønner at jeg ikke kan bry meg på den måten lenger. Jeg kan ikke takle andres problemer, eller høre om dem. Jeg har prøvd, så hardt - selv om det kanskje ikke virker som og selv om de kanskje ikke en gang har behøvd det. Jeg kan bare håpe, siden de har gått igjennom like mye - og noen mer dritt enn meg; at dette er min eneste utvei. At de respekterer det, og at de skjønner at det er for mitt beste og at det betyr noe, det er avgjørende for min livskvalitet at jeg reagerer og gjør noe nå.

    Det er faktisk helt sykt hvor mye det hjalp å gå til psykolog, jeg ser alt nå. Selv om jeg har fortalt denne historien en del ganger nå - så er det ikke i nærheten av det samme som å snakke til en profesjonell og ukjent person. En som ikke har vært midt i dritten selv, en som kan se alt utenfra, en som aldri har snakket med meg før og en som ikke vet noe før jeg åpner munnen. SPØR OM HJELP! Det er ikke meningen at man skal takle ting aleine, det er ikke meningen at man skal føle seg som en dritt, det er ikke meningen at man ikke stoler på noen, det er ikke greit å la andre styre livet ditt, det er ikke ok å ta imot dritt  fra noen, og det er ikke meningen at du skal gå rundt med dårlig samvittighet over noe som har skjedd fordi noen andre har tatt feil valg her i livet. Du er ikke alltid så sterk som du tror, det er ikke en svakhet å vise svakhet. Psykologen putter ikke ord i munnen din, men du finner det ut selv hvis du er villig til å åpne deg - for du innser det når du sier det; at det høres helt sykt ut. Jeg har hatt flere "aha-opplevelser" denne uka enn jeg har hatt til sammen i løpet av mitt korte/lange liv. Psykologene dømmer ikke, man har ingen ting å tape. Går man rundt å har det vondt, så får andre vondt også. Så ikke bare sitt der, du kan synes synd på deg selv en stund - men til slutt så er det DU og ingen andre som kan løfte opp røret å spørre om profesjonell hjelp. Det finnes leger som går til psykologer, det finnes helt "normale" mennesker som har problemer med å takle verden, det finnes millionærer som er dypt ulykkelige, den blonde jenta med skyhøye bein og perfekt sminke kanskje lider ekstremt på innsiden. Det handler ikke om hva du har opplevd, hvor du kommer fra, eller hvor ille andre har det, du trenger ikke en gang å ha opplevd noe for å ha det slik som jeg har hatt det - alle kan få hjelp. Det er ingen skam i å spørre. Jeg godtar ting slik som de har vært, men jeg godtar ikke at det skal fortsette.

    Jeg velger å jakte på lykken, jeg velger å leve et fin liv herfra etter beste mulige evne. Jeg velger å sette meg selv først, jeg velger å fokusere på de tingene som gjør meg glad - og drite i alle de tingene jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg velger å dyrke kjærligheten, og jeg velger å ikke ha dårlig samvittighet mer, jeg velger å aldri unnskylde for at jeg er flink, for at jeg har klart meg - og for at jeg er den jeg er!
    Jeg føler meg tom nå, men på en god måte.

    "This world is so ugly and damaged,
    so if you are so lucky that you stumble upon a moment off love, happiness and peace
    - stay in that moment for as long as you can.
    You are my moment, R."


    - Inspirert av orange is the new black.

     

     

    .. Og du, det er ingen ting som heter "bare angst".
     

     

     

  • Publisert: 20.07.2016, 11:00
  • Kategori: Selvutvikling
  • 4 kommentarer
  • vive la france

  • Publisert: 15.07.2016, 11:23
  • Kategori: Selvutvikling
  • 
    de la Norvège à la France avec amour. 
    nous nous sentons avec vous ♥

     

    The world is sick. These people are not people, they are pure evil. We are lost, this is not how it's supposed to be. People of France; I feel yor sorrow - never let the darknes drown the light of France. Never forgotten ♥ #iamfrance

  • Publisert: 15.07.2016, 11:23
  • Kategori: Selvutvikling
  • 3 kommentarer
  • you are free too take your time

  • Publisert: 12.07.2016, 17:01
  • Kategori: Selvutvikling
  • Nå er jeg skikkelig skuffet over meg selv. Jeg startet dagen som verdens blideste solstråle, men det gikk over når jeg skulle ta matpause på jobb.. Plutselig var tårene der igjen, og alle kunne se det. Måtte søke tilflukt på dassen hos McDonald's. Hva faen er det her for noe? Jeg fikk heldigvis tak i en kollega som hjalp meg ut av doen og inn på bussen etter ca 40 minutter.

    Nå sitter jeg her, apatisk som en benzo-ape og er ganske forvirret. Jeg prøver med alle midler jeg kommer på; HØY musikk, blogging, fotografering og nå skal jeg tvinge ned et haug kalorier, litt fett og en hel brus mens jeg ser på meningsløse episoder om tennåringsdrama på netflix - for det er nemlig ikke greit å ha det sånn som jeg har det nå. Jeg er oversensitiv, stryes kun av følelser, har ad/hd, ingen pappa/aka narkopappa, visse mennesker oppfører seg som tullinger rundt meg; noe som igjen resulterer i at jeg går glipp av en veldig viktig begivenhet som jeg hadde gledet meg veldig til.. Jeg har opprettet og avlyst et arrengement på facebook to ganger nå (sorry), fordi jeg får angst av å tenke på så mange mennesker. Det her er ikke meg i det hele tatt! Jeg burde gi fingeren til ALLE som sårer meg, men noen ganger sitter det mye lenger inne enn som så. Noen ganger gjør det fryktelig vondt å snu ryggen til folk. Vanligvis ler jeg bare, og rister på hodet - i dag gjemte jeg meg på et toalett.

    Men, jeg har hatt det værre enn som så.. Det er bare å bite tenna sammen, hvis jeg ikke dør nå så blir jeg i alle fall sterkere. Og ingen dør av å grine litt, eller deppe i en måned - det er bare å seile igjennom stormen å håpe på at man kommer ut på andre siden som et sterkere og bedre menneske. Hvis det finnes noen der ute som går eller har gått igjennom noe lignende, så send meg gjerne en mail eller legg igjen et tegn i kommentarfeltet, vi er ikke aleine. ♥

    Dette er nok resultatet av tolv års tvangs-fortrengning fra min side, og at jeg plutselig har begynt å fortelle om min fortid uten filter - pluss litt attåt nå på slutten som vippet meg fullstendig av pinnen. Det var dumt av meg å "glemme" alt, nå er jeg tvunget til å se svakhetene mine i øynene og rippe opp i alt, for å til slutt få fikset alt. En helvettes prosess skal det bli, men jeg skal bli meg selv igjen. I morgen kommer mamma, og på søndag skal jeg møte bestis en tur før ho reiser bort igjen - det trenger jeg, og det skal hjelpe.

    I kveld skal jeg bare la det renne. Jeg skal la tankene komme og jeg skal konfrontere dem - nå er det nok!






     

  • Publisert: 12.07.2016, 17:01
  • Kategori: Selvutvikling
  • 11 kommentarer
  • fall til ro

  • Publisert: 24.06.2016, 00:28
  • Kategori: Selvutvikling
  • Kjøleskapet durer i takt med bilene som suser forbi utenfor vinduet. Er det noen som prater på fortauet? Har naboen på en vaskemaskin? Alle lydene kommer så tydelig frem i det alt for lyse rommet. Kveldslyset fra sola bak fjellene, tyter igjennom begge endene på rullegardina og farger veggene lysegrå. "Jeg må begynne å stå opp tideligere, jeg må sovne nå!" Tankene spinner sammen i hodet. Alt må planlegges nå, og alt skal funderes på akkurat i dette øyeblikket.. "Jeg er litt sulten." Magen svarer med et bekreftende stønn... STOPP!



    Alle verdens problemer vil fortsatt være der i morgen. Du kan ikke gjøre noe med at det finnes lyder rundt deg, du bor i borettslag! Det er tid til å slappe av nå, fall til ro. Beina kan strekke seg så lange de vil, ryggen får hvile og støtte av madrassen. Du er trygg og varm under dyna, og han ligger ved siden av deg når du våkner også. Du skal ikke ut å fly i natt, du tenger ikke å sette opp en treningsplan og en matplan akkurat nå.

    Øynene skal lukkes, da bir det mørkt. Pusten skal trekkes langt inn i lungene, og slippes ut igjen - men du skal ikke tenke på at du kanskje puster litt for høyt eller litt for sakte. Pulsen vil roe seg, uten at hjertet ditt stopper - du skal sove nå. Strekk ut nakken, legg deg i fosterstilling - du har goood plass! Hvil hodet på puta, slipp taket i alle musklene og tenk bare på at du er sliten og tung i kroppen. Det er nå du skal hvile, grip muligheten.

    Sov godt.

  • Publisert: 24.06.2016, 00:28
  • Kategori: Selvutvikling
  • 2 kommentarer
  • last week's

  • Publisert: 13.06.2016, 17:00
  • Kategori: Selvutvikling
  •  

    OPPTUR:

    At det er siste uke før skolen er ferdig - for alltid! Og at typen kjøpte grill til oss, ahh det finnes ikke bedre mat enn grillmat!



     

     

    NEDTUR:

    Ukens nedtur, var da jeg fikk flere kommentarer fra noen jeg ikke ønsker å møte/se/tenke på/prate med. Fortiden ble rippet opp, og jeg måtte på nytt starte å lappe meg selv sammen. Heldigvis har jeg en forståelsesfull og trøstene klippe her hjemme. ♥

    SANG:

    Det er skikkelig flaut å si det, men Alan Walker har på nytt klart å lage en sånn sang jeg ikke liker - som jeg liker alikevel.. Skjønner du hva jeg mener? Men uansett; Alan Walker, som er fra Norge - og er sånn ca. 3 år gammel, har laget en forbanna catchy sang som heter "sing me to sleep".  Låta er mistenkelig lik den andre han laget "faded", men jeg likte faktisk den også.. Herregud.

    CRAWING:

    GRILLMAT, ølpølser og grønne epler.

    TANKE:

    Jeg tenker mye på den kommende hundekjøtt-festivalen i Yulin, Kina. Jeg håååååper vi får nok underskrifter til å stoppe torturen og galskapen som rammer over 200.000 hunder hvert år. Har du ikke signert enda? Gjør det HER, det koster deg ingen ting og du støtter en veldig viktig sak!



     

    LATTERKRAMPE:

    Jeg satt i gresset utenfor blokken vår her om dagen og fikk litt sol på kroppen. Da samlet nabobarna seg i en gjeng, de var sure på hverandre fordi to av dem hadde stukket av og de andre to hadde blitt kjempe bekymra. Han ene gråt og kjeftet på lillebroren sin om hvor bekymret han var, og at han hadde ropt "altså minst ti ganger, og gått rundt blokka minst 100 ganger". Etter litt småknuffing, kjefting og pappa-tilsnakk så roet de seg ned. Han ene gutten som tidligere hadde lagt på rømmen, synes det var en fryktelig god idé å henge seg i et tre etter armene. To sekunder etter brekker grenen han holder seg fast i, og hele ungen raser bakover med hodet inn i stammen på treet. Man kunne høre et hult "dunk" idèt han falt, og etterpå kunne du høre en skjult liten latter langt ned i gressmatta.. Jeg klarte faen ikke å holde meg, unger altså!

    BILDE:

    Nikon D90 ♥

     

  • Publisert: 13.06.2016, 17:00
  • Kategori: Selvutvikling
  • 0 kommentarer
  • bucketlist: learn how to speak spanish

  • Publisert: 30.05.2016, 12:58
  • Kategori: Selvutvikling
  • Er det et sted jeg elsker på denne jord, så er det Spania.

    Det var det første "syden-landet" jeg reiste til da jeg var liten. Jeg har jobbet en kort stund på en bar i Spania, og da lærte jeg en smule spansk som fortsatt sitter den dag i dag. Jeg ELSKER Barcelona, jeg ELSKER Marbella, Torrevieja, Madrid og Puerto Banus og jeg ELSKER hele forbanna Spania - det er så deilig der. Veiene er perfekte å kjøre på, folk er hyggelige, maten er himmelsk, språket er flawless og været er alltid bra (når jeg er der). Så, nå skal jeg og samboeren lære oss flytende SPANSK!





    Du har kanskje hørt om duolingo? En app hvor du kan lære deg hvilket som helst språk i verden - GRATIS! Dette er noe å hoppe høyt og rope hurra for mens man klapper i hendene. Vi startet å lære oss spansk nå på fredag, og vi synes det er så gøy! Vi stillte inn appen slik at vi skal øve minst 10 minutter om dagen, men det er har blitt over en halvtime hver gang vi har satt oss ned. For å ikke nevne hvor fantastisk tidsfordriv dette er?! Hvis du sitter på kafé og venter på en treg venninne, venter på at maten skal bli ferdig, når du kjeder deg og ikke har noe å gjøre, på stranda, på ferie, på bilresie med resten av familien. Mulighetene er mange!

    Spansk er mye vanskeligere enn jeg hadde trodd, på grunn av gramatikken - men, fordi appen er så ekstremt godt gjennomført så klarer til og med et bokstavsbarn som meg å følge med! Oye! Yo bebebos el vino, håper det var riktig.. Når vi har lært oss det ordentlig, så skal vi reise til Barcelona og stå på longboard - can't wait!

    Kan du spansk eller har du prøvd duolingo? Legg gjerne igjen en kommentar om din erfaring! ♥

  • Publisert: 30.05.2016, 12:58
  • Kategori: Selvutvikling
  • 3 kommentarer
  • hits