Annie

annielistic.blogg.no

october

  • Publisert: 02.10.2016, 10:00
  • Kategori: Personlig







  • October already?


    Shit, tiden flyr altså. Om tre små måneder er det jul, rett etterpå går vi inn i 2017. Jeg synes ting går aaaalt for fort, og alt for sakte egentlig. Gleder meg så sykt til neste vår og flyttetid at jeg tenker på det minst tjue ganger om dagen.. Det er noe med nye steder som får meg ekstremt gira og eventyrlysten. Alle lurer på hva jeg skal gjøre i Sverige, når jeg forteller at jeg skal flytte. Svaret er vel egetlig at jeg ikke har peiling, og at dette valget tok jeg helt naturlig uten å egentlig tenke så mye over det. Jeg har alltid vært spontan på den måten, samme sak når jeg flyttet til Oslo. Hadde en bil og litt klær, resten fiksa jeg etterhvert - en måned senere bodde jeg i kollektiv og hadde jobb.

    Jeg har alltid satt ekstremt pris på den deilige følelsen av å være selvstendig, og når jeg får det til ordentlig så gir det meg en stor gevinst både inni meg og utenpå. Man lærer av å hoppe ut i ting (det har i alle fall jeg gjort), og jeg gleder meg så til neste år at jeg snart sprekker. Lenge siden jeg har tatt noen store avgjørende valg i livet, så jeg er ganske så fornøyd over at dette valget dumpet ned i fanget mitt.

    Livet er så sykt random i blandt.

  • Publisert: 02.10.2016, 10:00
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • det burde være forbudt å ta med barna på butikken hvis de ikke kan oppføre seg

  • Publisert: 12.08.2016, 13:15
  • Kategori: Personlig
  • Noen dager er hjernen min helt tom for ting å blogge om, med en gang jeg holder på med andre ting - da kommer forslagene på rad og rekke inni hodet mitt. Men, nå står jeg fast igjen. Resultatet blir et innlegg med random fakta om meg selv, meg meg meg. Man skal være ganske selvopptatt for å drive med blogg altså.

     

    ♥ Jeg elsker å ha god tid på morgenen, men jeg hater å jobbe kveld. Når jeg har god tid så bruker jeg evigheter i dusjen, fullfører alle hudpleierutinene mine, fikser håret ordentlig og sminker meg, mens jeg drikker te. Jeg elsker te.
     




    ♥ Jeg er eksepsjonelt dårlig i matte, og dette går faktisk utover økonomien min. Jeg må "sortere" pengene mine, så jeg vet hvor mye jeg trenger til hva.

    ♥ Hvis jeg føler at noe er urettferdig eller feil, så sier jeg ifra. Det spiller ingen rolle om det er Kongen som står der, jeg sier ifra! Man kommer ingen steder her i verden om man ikke kan stå opp for seg selv, det er jeg 100% sikker på.

    ♥ Jeg er ikke glad i barn, tvert imot. Jeg har aldri følt et snev av verpesjuke eller lyst, aldri hatt et ønske om å få barn. Jeg har skrevet et innlegg om dette før.. Og faktisk så synes jeg det burde være forbudt å ta med barna på butikken hvis de ikke kan klare å oppføre seg, jeg synes det burde være egne fly/busser/tog for småbarnsfamilier - slik at vi som har valgt å ikke få barn, slipper det endeløse bråket. En kvote på hvor mange barn man kan få, er jeg også for. Jeg er så uinteressert, så alt blir egentlig bare plagsomt når det kommer til kids. Og det er så forferdelig mye dårlig oppdragelse ute å går om dagen.. Men, det området skal jeg ikke bevege meg inn på akkurat nå. Det første jeg tenker når jeg hører "hun er gravid" er "stakkars". Men herregud, folk må da få barn om de har lyst. 

    ♥ Selv om det er tynt og pistrette, så er jeg meget stolt over håret mitt. At jeg har klart å spare til "extention-langt" uten å sette på hår i mellomtiden, synes jeg er en stor win. Nå har jeg spart i fem år, og har vel kanskje klippet meg tre-fire ganger på de fem åra. Det er på tide med en tur til frisøren for litt farge og en liten stuss, men fy så dyrt.






    ♥ Jeg ler av meg selv. Noen ganger rister samboeren på hodet, når jeg kan sitte å le av mine egne vitser i to minutter etter jeg har fortalt/skrevet dem. Jeg elsker min egen humor, og jeg digger folk som har lik. Tør, mørk og litt rar humor - ja takk!

    ♥ Jeg er utdannet interiørkonsulent/designer, og dette er noe jeg virkelig brenner for.

    ♥  Når andre mennesker tar bilder av meg, blir jeg nesten aldri fornøyd med hvordan jeg ser ut. Jeg er ekstremt ufotogen og ukomfortabel foran kamera, og strammer umiddelbart alle muskler i hele trynet når noen skal fotografere meg. Jeg øver på dette for tiden, men det er ikke noe enkle greier å leke modell. Selfies derimot, der er jeg en mester.



    ♥ Yndlingsfargene mine er turkis, mint, fersken, dype og mørke grønn - og blåfarger.

    ♥ Jeg eier svært få klær til jente å være. Før jeg flyttet hit fikk alle klærne (bortsett fra kjoler) plass i en lack-kommode med tre skuffer i, nå har jeg bedre plass og et par nye plagg. Jeg hater å shoppe i butikker, og føler aldri at jeg har råd til det heller. Alt er så ekstremt dyrt for tiden.

    ♥ Jeg bruker rundt 1000 kr i måneden på The Skin. Jeg elsker å bli dullet med, men har vel egentlig ikke råd til det heller - men det tar jeg meg råd til. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre når jeg flytter til Sverige, jeg tviler på at det finnes en like bra salong noe som helst sted i verden.
     



    ♥ Jeg har alt for mye dårlig samvittighet for ting jeg ikke kan noe for, ting jeg ikke kan endre på eller gjøre noe med. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke kan trylle å gjøre alle fornøyde - men det blir bedre og bedre for hver dag som går. Jeg jobber med saken!

    ♥ Etter tre år i strekk med festing flere dager i uken, og noen ganger uker i strekk - så sa jeg stopp. Jeg HATER å feste nå, det gir meg ingen ting lengre. For det første så liker jeg sjeldent musikken som blir spilt på byen, jeg får angst av alkohol og jeg får kviser av det. Man kan vel si at jeg har festet fra meg også.. Jeg tar meg gjerne et par glass vin hjemme i sofaen med min kjære, eller drikker meg litt tipsy sammen med ei venninne eller to mens vi skravler om alt. Men, festing er jeg ferdig med.. Så det er egentlig ikke vits i å invitere meg på sånne ting. Mine venner er fine nok til å forstå det også, og jeg merker at fler av dem stadig fester mindre. Kvalitetstid er så mye hyggeligere!

    ♥ Jeg ELSKER musikk. Bra musikk med gode tekster, det går som regel i australsk hip hop. Min største drøm er å følge Hilltop hoods og Bliss n Eso på turnè i Aussie! Tenk på det da..

    ♥ Kreative mennesker er noe av det kuleste jeg vet. Å ha en egenskap eller en evne til å kunne skape noe er virkelig ting jeg ser på som gode kvaliteter hos en person. Jeg liker dype mennesker som kan prate om mer avanserte ting enn The Kardashians og Mikael Kors.

    ♥ Dylevelferd er min største hjertesak, og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre mitt for å støtte organisasjoner og tiltak som brenner for det samme.

    ♥ Jeg elsker å trene, men noen ganger er dørstokkmila utrolig lang. Jeg elsker å spise sunn mat, men trykker i meg masse dritt på siden i perioder. Jeg lever livet veldig spontant og er fryktelig dårlig på å planlegge.

    ♥ Jeg leser MANGE blogger daglig, for inspirasjon. Jeg har en drøm om å kunne jobbe med dette på heltid, og skrive flere bøker. Jeg har også en drøm om å starte min egen nettbutikk, og en drøm om å flytte til Australia.

    ♥ Nå har jeg brukt opp all den gode tiden jeg hadde når jeg startet innlegget, jeg må hive meg rundt og komme meg ut døra. Vi blogges senere finiser! Ønsker deg en historisk god start på helgen. ♥

     

    Edit: WOW! oppdaget den feiteste skrivefeilen i overskriften etter ca fem dager.. HAHAH, sorry.

  • Publisert: 12.08.2016, 13:15
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • hold deg unna.

  • Publisert: 12.06.2016, 14:27
  • Kategori: Personlig
  • Du har ingen ting på denne bloggen å gjøre!

    Du kan lese hvis du vil, du kan bla i gjennom arkivet og se på bildene mine - for de har jeg valgt å legge ut på en offentlig side på internett som er tiljengelig for alle. Men, hvis du har en ør-liten bit av anstendighet i hjernen, og ydmykhet og forståelse i hjertet; så legger du aldri igjen en kommentar her igjen. Respekter at jeg er ferdig med dere! Respekter at jeg har kommet meg videre, og fått all smerten og de vonde minnene ut av hverdagen. Jeg tror ikke du vet hvor inderlig mye visse mennesker i din familie (inkludert deg) har såret og ødelagt mine og min families liv i fortiden, og påvirket oss til de vi er i dag- du har ingen ting her på denne bloggen å gjøre!

    Det du har støttet opp under kan aldri tilgis, altså aldri! Så la meg og min familie være i fred, jeg kan ikke lenger kalle dere en del av den. Og det er ikke fordi jeg er kald eller hjertesløs, det er på grunn av all den dritten du har vært med på å gjøre mot oss. Jeg kommer til å slette alle kommentarene som kommer inn fra deg eller han, eller noen som har vært med på å støtte opp under alle de forferdelige tingene han har gjort mot oss. Alle som har tilgitt han for sine handlinger, er ingen venn/familie/bekjent eller individer jeg bryr meg om eller ekjenner relasjoner til! LA MEG VÆRE I FRED, hvis du har noen form for respekt for andre.

    Vær så snill, respekter mitt valg. Skjer det igjen, så kontakter jeg myndighetene og spør om hjelp!


     

    Til dere andre lesere; Beklager at jeg er så kryptisk. Jeg hadde en ganske turbulent oppvekst, og må til stadighet rømme fra den når minnene når frem til meg i form av kommentarer og lignende på sosiale medier. Det er derfor jeg holder meg unna visse deler av Vestfold, og oppholder meg rundt hjembyen i kun korte perioder. Det er derfor jeg ikke prater så mye om det, fordi min måte å overleve på er å komme meg videre og vekk. Livet mitt fungerer fantastisk så lenge ingen kommer inn i harmonien og truer den.. Jeg fikk et par kommentarer fra et spøkelse fra fortiden (ingen stygge komentarer), men kommentarer fra noen som vekker slike minner, og som later som at alt er ok!? Nei, det skal jeg ha meg frabedt. Dette var den beste løsningen jeg kom frem til, et offentlig brev.

    Takk for forståelsen, ha en fin dag! ♥

  • Publisert: 12.06.2016, 14:27
  • Kategori: Personlig
  • 3 kommentarer
  • hakke løst, orkække!

  • Publisert: 20.03.2016, 10:43
  • Kategori: Personlig
  • Beklager Larviks-slængen som lurte seg med i overskriften, men noen ganger må man ty til dialekt - slik at folk forstår hva man egentlig mener!

    Jeg lengter til skogen, til pølsegrilling og kanotur. Til fisking og bål-lukt! Jeg vil bare legge ut på tur, med min kjære hakk i hæl. Kjenne vårsola varme og kakaoduften spre seg mellom mose og lyng. Nei.. Ain't nobody got time for that!

    Nå er det snart kun en måned igjen til vi flytter, enda sitter vi her og har ikke vært på flere enn tre visninger.. To av de var HELT bortkastet, og den tredje var drømmeleiligheten vi ikke fikk. Prisene stiger i takt med pulsen, JEG ORKÆKKE MEEEER! Det her skal være en fin ting, at vi endelig flytter i lag. Men, dæven så vanskelig det er å finne det rette stedet når man er to! Vi har forskjellige meninger, siden vi er to individer.. Og uansett hvor vanskelig det er å skjønne den andre noen ganger, så må man bare knipe tenna sammen og respektere!

    Sola skinner, jeg skal prøve å holde meg positiv. Men, sannheten er at angsten begynner så smått å piple inn under huden min her. HAKKE LØST!

  • Publisert: 20.03.2016, 10:43
  • Kategori: Personlig
  • 3 kommentarer
  • Kreft er også en kjønnsykdom..?

  • Publisert: 15.03.2016, 14:17
  • Kategori: Personlig
  • Tekst: Annie Lilleng

    I fjord var jeg hos jentedoktoren å tok celleprøve for første gang, og sjekket meg for HPV-viruset. Flaks som jeg har, så hadde jeg selvfølgelig celleforandringer og måtte vente seks måneder for å ta ny prøve - for å se om jeg måtte opperere, eller om det gikk tilbake til normalt av seg selv.

    Jeg hadde seks stressende og angstfylte måneder, helt uten grunn. Celleforandringer er veldig vanlig, og jeg kjenner minst tre stykker som har hatt det samme - og det trenger ikke å være farlig. Og, er denne celleprøven normal - så trenger jeg ikke besøke jentedoktoren min på tre år. Wuhuuuu! Selvom jeg har den snilleste dama av de alle. Er du misfornøyd med din, og bor i Oslo? Si ifra til meg.

    Er du jente i 20-års alderen - spør legen din om du behøver å sjekke deg for HPV-virus, og om du trenger å begynne med celleprøver! Det er SÅ viktig. Jeg kjenner selv et par stykker som har hatt livmorhalskreft, og de er helt friske nå - takket være at det ble oppdaget tidlig. I år får vi også gratis HPV-vaksine! Jeg har fått min på resept i dag, og da føler man seg plutselig litt ekstra trygg.

    Hva er HPV-virus og livmorhalskreft?

    Humant Pappillomavirus (HPV) tilhører en gruppe virus som er svært utbredt i naturen. De forårsaker godartede kreftsvulster som papilomer (vorter) og kondylomer (kjønnsvorter), men også kreftsvulster (carcinomer) hos mennesker og dyr. Den type virus som infiserer mennesker kalles "humant pappilomavirus". Det finnes mer enn 100 genotyper av HPV, og 40 av disse infiserer hud og slimhinner i anogenital regionen. Minst 12 av disse genotypene klassifiseres som kreftfremkallende.

    - HPV er en vanlig seksuelt overførbar infeksjon.
    - Det er anslått at så mange som 70% av seksuelt aktive vil få en infeksjon i løpet av livet, og ca 10% er til en hver tid smittet.
    - Forekommer hyppigst hos de yngste, seksuelt aktive aldersgruppene.
    - Kan også smitte via hudkontakt, så kondom beskytter deg ikke 100% mot dette. Jenter kan derfor få det, før deres første samleie.
    - De fleste HPV-infeksjoner gir ingen symptomer og går over av seg selv.
    - HPV kan forårsake andre typer kreft også.
    - Ca. 10% utvikler en vedvarende infeksjon.
    - Over 99% av tilfellene av livmorhalskreft skyldes en HPV-infeksjon.
    - Livmorhalskreft er et betydelig helseproblem for kvinner i Norge.
    - HPV-vaksinen beskytter deg mot HPV 16 og 18, som til sammer er ansvarlig for 70% av tilfellene av livmorhalskreft.
    - Vaksinen virker kun forebyggende, og bør tas så tidlig som mulig. Helst FØR seksuell debut.
    - Gutter smittes også av HPV, men de får skjeldnere kreft av det.

    Del det videre, fortell det til venninnene dine - vi har ingen å miste!

    Så kom deg til jentedoktoren i dag! Og ja, jeg vet hvor ubehagelig det er - men, jeg skal love deg at det er mer behagelig enn kreft..

  • Publisert: 15.03.2016, 14:17
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Work work work.

  • Publisert: 12.03.2016, 13:58
  • Kategori: Personlig
  • Jobb og hockey er det som står på planen i dag. Dagens antrekk ser dere over! Typisk meg, og veldig komfortabelt... Jeg er litt ekstra slask på lørdager, men det er greit synes jeg (går ikke sånn på jobben altså!)

    Ønsker alle lesere en goooood helg! <3

  • Publisert: 12.03.2016, 13:58
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • Hverdagshelter.

  • Publisert: 11.03.2016, 14:08
  • Kategori: Personlig

  • //FOTO: Helene Dahle.

    På vei til skolen i dag fikk jeg kontakt med min indre filosof igjen, hun dukker som regel opp på kvelden - eller når jeg sitter på bussen. Jeg er så sjokkert over mennesker, og hvor lite visse individer bryr seg om andre! Presser seg inn døra først, før hun stakkars dama med krykker klarer å komme seg ut. JEG ER FØRST, JEG ER BEST, JEG ROPER HØYEST! Det som er synd, er at det er disse personene man ofte legger størst merke til!

    Men, det finnes så mange flotte mennesker som blir borte i mengden! Og små ting, betyr fortsatt utrolig mye. Når du reiser deg for de gravide og eldre på bussen, når du kjøper en ekstra kaffe på vei til jobb - for å glede en kollega. Når lærerinnen forteller deg at det er greit å kjøre sitt eget løp, og holde på sin egen stil. Når du forteller en liten hvit løyn, for å skåne et medmenneskes følelser - det synes jeg faktisk er utrolig hyggelig gjort. Jeg må egentlig bli flinkere til å fortelle hvite løyner, men jeg tror mine nermeste setter pris på ærligheten de får. Hverdagshelter, det er noe av det jeg setter mest pris på her i Verden. Så gjør de små tingene, og fokuser på de som er gode mot deg! Jeg tenker alt for mye på ting som irriterer meg, og det er jeg nok ikke alene om. Hvis noen har vært flink, så si det! Sier noen at du har vært flink, ta det til deg! Det skal jeg bli flinkere til. ♥

    SKÅL FOR DERE, HVERDAGSHELTER! ♥

     

  • Publisert: 11.03.2016, 14:08
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Snøkaos og store smil!

  • Publisert: 02.03.2016, 22:01
  • Kategori: Personlig
  • Idag hadde jeg første dag i ny jobb, og det var kjempe morsomt! Og skryt fikk jeg jaggu' også, uvant kost. Haha!

    Nå sitter jeg på bussen, har brukt 59 min på å komme meg hjem i snøkaoset. En trailer på tvers, en sykebil og leting etter riktig buss på Helsfyr. Nå er jeg snart hjemme i en varm armkrok, så jeg har absolutt ingen ting å klage på.

    Blid som ei sol, sa folk!

  • Publisert: 02.03.2016, 22:01
  • Kategori: Personlig
  • 3 kommentarer
  • For mange jobber, plutselig.

  • Publisert: 01.03.2016, 14:18
  • Kategori: Personlig
  • Legger ved et sånn svett og heftig bilde fra gårsdagens intervaller.

    Du vet at det virkelig har lønnet seg å sette ræva på skolebenken igjen, når du får to jobber på to uker og må si nei til den ene. De ringte meg fra IKEA også, samme dag som jeg skrev under på kontrakten hos Skeidar. Hadde jeg ikke studert, så hadde jeg tatt begge! Men, det går desverre ikke nå.. Enda et i-landsproblem. Nå skal jeg ned til byen å jobbe en av mine siste vakter, på den gamle jobben. Og i morgen er det første vakt på Skeidar! Jeg gleder meg som en liten unge.

  • Publisert: 01.03.2016, 14:18
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Bare chill..

  • Publisert: 26.02.2016, 19:47
  • Kategori: Personlig
  • Jeg tar livet med ro idag.

    Livet smiler ganske brett til meg akkurat nå, så jeg velger å bare lene meg tilbake og nyte det. Jeg er så takknemlig for ny jobb, og nye muligheter! I kveld blir det sofa, x-games og smash! Gleder meg.

  • Publisert: 26.02.2016, 19:47
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Når du sover.

  • Publisert: 24.02.2016, 23:25
  • Kategori: Personlig
  • Du er så fin når du sover.


    //google

    Det er hardt å være mann, veldig hardt. Man skal holde det pysette kvinnfolket i hånda hos tannlegen, høre på det endeløse maset om interiør og duftlys. Det er krevende å være mann, det å alltid skulle være en klippe. Vi griner for alt, noen av oss jenter.. Jeg har grått to ganger i dag, første gang da jeg fikk en gladnyhet, og den andre gangen på grunn av videoen i forige innlegg - det er IKKE lett å følge med på. "Hvorfor gråter du nå da?" - "Nei, det er bare det atte.. snufs* she said yes to the dress!!" Hver gang vi sukker, skriker, piper til eller skvetter så er dere der. Det å føle sine egne følelser er èn ting, å føle for to - det blir man ganske så trøtt av.

    Det å bli maset på akkurat når man har satt seg ned, er vanlig kost. Å måtte svare på femti spørsmål om antrekket, håret og sminken, er daglig kost - og så forferdelig uintressant!? Men, du svarer hver gang. "Nei, du ser fin ut." For du bryr deg egentlig ikke om hva jeg har på meg, jeg er jo din uansett. Det spiller ingen rolle for deg om kjolen er hvit eller sort, om den er tettsittende eller ikke - så lenge jeg smiler og føler meg fin.

    Jeg trenger aldri å gifte meg, for jeg har deg - jeg trenger verken kjole eller ring. Du jobber så hardt for at jeg skal ha det bra, for at jeg skal være fornøyd og glad. Jeg håper jeg takker deg nok, og jeg håper jeg aldri sutrer, maser, gnåler, griner eller klager så mye at du ikke orker mer. Men, du har ikke stukket av enda, så det lover godt. Jeg trenger ikke roser den 14. februar, for du bryr deg hele året.

    Du klarer deg selv, jeg slipper å holde deg i hånden - men jeg vil! Jeg trenger ikke å passe på deg, du styrer ditt eget liv. Du har egne interesser og en stor og sterk egen stemme. Jeg er aldri urolig for at du ikke skal passe inn, for du passer inn i hjertet mitt.

    Du er så fin og fredelig når du sover, du er så trygg der du ligger. Du er så stor, så varm og så lett å stole på - du gjør det så enkelt for meg! Jeg er så heldig for at jeg har funnet nettopp deg. Jeg vil vekke deg med en stor klem, men det skal jeg ikke. Som sagt er det hardt å være mann, og du fortjener virkelig å sove nå! Det tar på å være den perfekte kjæreste, men du gjør det med glans hver eneste dag. En vis mann, sover når han kan!
     

  • Publisert: 24.02.2016, 23:25
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Jeg er i sjokk!

  • Publisert: 24.02.2016, 17:26
  • Kategori: Personlig
  • Det har skjedd så UTROLIG mye i dag!


    Jeg har smilt så mye i dag! Vært så lettet, skuldrene sank 10 meter ned i bakken, ingen stress-tanker i hjærnebarken - til tross for at jeg har vært på besøk hos min verste fiende i dag, tannlegen.

    I morges ble jeg vekt av en telefon. Men, det var ikke hvem som helst som ringte! JEG HAR FÅTT MEG NY JOBB, PÅ SKEIDAR!!! ♥♥♥ Jeg gråt gledestårer over hele puta og mannen. Jeg er i sjokk, helt borte i drømmeland. Dette var det beste som kunne skjedd i dag. Jeg har sagt opp jobben min, jeg har SAGT opp jobben min! Det har vært et rent helvette å dra på den jobben de siste månedene, å nå kan jeg endelig se slutten. Etter 4 år og 9 måneder på samme sted, med samme rutiner hver eneste dag. Etter 7 år heltid, i samme bransje skal jeg endelig gjøre noe jeg virkelig liker! Jeg skal jobbe med pene ting, bruke den estetiske sansen som brenner inni meg. Nå er det tid, for meg.

    Jeg har gått på solskinn i hele dag, både metaforisk og på ordentlig. Sol på løkka, kaffe i hånden, mannen og ATV'n - HÆRLIG. Nå skal jeg redigere siste rest av brude-bildene, eller starte på siste rest i det minste! Poste det første oppskrift innlegget med Tonje Rønning, se på en hockeykamp og nyte kvelden.

    Men FY FAEN, nå mens jeg skrev den siste setningen der så ringte jeg til kundeservicen på SATS - og fikk den VERSTE behandlingen noen sinne.. Helt drøyt. Forteller mer i et annet innlegg.



     

  • Publisert: 24.02.2016, 17:26
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • Sola skinner ikke inn i små slott som alle bor i.

  • Publisert: 22.02.2016, 09:19
  • Kategori: Personlig
  • Nå er det vinterferie, skulle ønske jeg kunne ta et cruise til Marbella, drikke høye paraplydrinker og chille på en solseng med faktor og svetteperler.

    Isteden skal jeg på intervju, til tannlegen og til Dagny på Frogner MediCare (sistnevnte slår forsåvidt nesten den solsenga jeg pratet om.) ah, virkeligheten dere! Jeg elsker foresten tannlegen, og er aldri ironisk. Det er derfor jeg endte opp med en tatovering som tok seks timer, i steden for å opperere bort en visdomstann - for tre år siden.. Jeg har fortsatt tatoveringen, og begge visdomstenna. Ønsk meg lykke til, jeg trenger visst mye av det for tiden.

    Leiligheten vi så på igår var aaaalt for langt inn i skauen, og vi var smarte nok til å kjøre ATV'n dit.. På veien hjem måtte vi stoppe så R kunne ta gjenopplivning på de gjennomvåte sokkene mine, de var så kalde at jeg gråt litt. HAHA! Søring.. Uansett, det var trist med leiligheten pga den fine uteplassen. Men, man må prøve å tenke litt praktisk også - når formålet med det hele er å spare penger.

    Vel, nå skravler jeg bare for å utsette andre ting. Men, vi snakkes ikveld!

    Masse sorte hjerter, som blogg.no har fjernet*

  • Publisert: 22.02.2016, 09:19
  • Kategori: Personlig
  • 4 kommentarer
  • Problemer med puppen?

  • Publisert: 15.02.2016, 14:42
  • Kategori: Personlig
  • Nå sitter jeg hos legen. Blir "morsomt" å finne ut hva som er galt med puppen min.. Haha, alltid like kleint når man er hos legen; "skal jeg kle av meg alt?!" Heldigvis har hun mest sansynelig kjent på et par sett til med pupper i løpet av sin karriære som lege.

    Jeg er fortsatt på praksis hos ikea. Dagene går SÅ fort, og jeg lærer masse! Og jeg tror neppe at de ansatte blir behandlet bedre noe annet sted i Norge - så med andre ord; jeg trives! Og jeg har søkt på en ekstrahjelp-stilling der nå, i tilfelle.

    Nå roper legen, ønsk meg lykke til!

  • Publisert: 15.02.2016, 14:42
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Sprettball.

  • Publisert: 13.02.2016, 00:38
  • Kategori: Personlig
  • Gi.meg.styrke.

    Jeg er akkurat ferdig med dagens vakt på ikea, nå er det neste jobb som står for tur. Det blir litt få oppdateringer de to siste ukene før vinterferien, men sånn er det når man flyr så rompa står rett ut.

    Jeg er hjemme kl 23 ikveld, så da kan jeg slappe av litt før jobb i morgen kl 13... Haha, venter på magesåret.

    Ville bare ønske dere en riktig god helg <3

  • Publisert: 13.02.2016, 00:38
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Ventetiden...

  • Publisert: 09.02.2016, 12:15
  • Kategori: Personlig
  • Nå sitter jeg på 12-trikken. Jeg har vært på Alna senter, på jobbintevju.

    Jeg dør, jeg må ha den jobben! Nå kommer den verste delen av prosessen, ventetiden! Jeg får svar senest i løpet av neste uke, betyr det at jeg skal ha vondt i magen så lenge?

    Jeg føler selv at intervjuet gikk helt greit for seg, jeg fikk introdusert meg selv ganske godt - håper jeg! Mange søkere på et populært sted, får håpe ingen av de andre studerer interiør.. Da har jeg en liten fordel i alle fall. Jeg vil vite det NÅ! Åååååhhhh...

    I går var første dag i praksis på IKEA Slependen. Alt jeg har hørt og lest stemmer! Utrolig hyggelig arbeidsmiljø og det virker som en veldig lærerik og kreativ plass å jobbe. Jeg elsker det så langt i alle fall! Vi lager collager nede på torvet ved kassene nå, sommervarer!! Så hvis dere er innom Slependen i nærmeste fremtid, så kan dere se hva vi har gjort! Haha så kult?! Og sommervarer da dere, det gjør meg så glad! ♥

    Ha en fortsatt fin dag, og kryss fingrene for meg hvis dere har tid? ♥

  • Publisert: 09.02.2016, 12:15
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • En dröm om bättre tider.

  • Publisert: 05.02.2016, 16:28
  • Kategori: Personlig

  • //Foto: Natalie Uranes.

    Ja, jeg er svak for svensk! Alt høres mye koseligere ut på svensk.

    I starten av uka var jeg så langt nede i kjelleren at det nesten ikke gikk an å grave seg dypere. På torsdag sa jeg at jeg hadde en drøm om bedre tider, og at siden jeg nå var så langt nede - kan det bare gå oppover. Ja, jeg veit! Cheezy som faen, og jævlig irriterende å høre når du selv er nede i underetagen en tur. Men, nå har ting snudd og det begynner å skinne igjennom det tykke skylaget her!

    JEG SKAL PÅ JOBBITEVJU! Ble ringt opp av en veldig hyggelig dame i går, jeg måtte konsentrere meg for å ikke felle gledestårer med henne på andre siden av linja. Jeg sier ikke hvor det er før jeg har vært der, men jeg kan si så mye som at det er veldig relevant til studiene! Og ikke minst et sted hvor jeg har fryktelig lyst til å jobbe. ♥ Håper noen vil være med å krysse fingrene for meg.

    JEG GLEDER MEG, til jobbintevju! Før var dette noe jeg gruet meg veldig til, det verste som fantes - men nå, ikke no' problem.  Jeg trenger ikke sitte å late som jeg digger bransjen eller faget - fordi jeg elsker det, og alt er så mye lettere når det ikke er fremprovosert. Det eneste jeg trenger å gjøre er å være ærlig, og det er jeg faktisk fryktelig god på, om jeg så må si det selv! De to neste ukene skal tilbringes i praksis på IKEA, så er det jaggu' meg vinterferie rett etterpå også.

    Vi er ferdig med fremføringen av tre-ukers oppgaven, og det er helg! Jeg sitter i sofaen til typen, og nyter utsikten! Kan det bli bedre? Nei. Håper deres start på helgen har vært like bra? Hvis ikke så ønsker jeg dere en riktig AWESOME fortsettelse! ♥

     

     

  • Publisert: 05.02.2016, 16:28
  • Kategori: Personlig
  • 4 kommentarer
  • Birthday man.

  • Publisert: 04.02.2016, 15:14
  • Kategori: Personlig
  • Titter bare innom å sier hei, før jeg logger av alt som heter sosiale medier og slenger mobilen under senga. Min bedre halvdel fyller 25 år idag, da blir det litt vin i glasset og hockey på skjermen - finnes ikke noe bedre enn det! Grattis med halvveis til 50 grabben, jeg elsker deg! <3

  • Publisert: 04.02.2016, 15:14
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • Min tur.

  • Publisert: 02.02.2016, 12:57
  • Kategori: Personlig
  •  

     

    JEPP, da var det min tur!

    Min tur til å knaske repsils, drikke te og synes synd på meg selv. Dere skal få slippe å se resten av det oppblåste feber-trynet mitt.. Det holder med en sneakpeak av det fete håret mitt. Bak fasaden sier de, haha - akkurat som om jeg noen gang har hatt en fasade.

    Nå tar jeg ferie resten av dagen. Har dårlig samvittighet for at jeg er hjemme fra skolen, har SÅ mye å gjøre før fredag.. Nå begynner jeg snart å hyperventilere, flaks vi ikke får karakterer før det er eksamen.

    Håper tirsdagen deres føles litt bedre enn min, ha en fin dag! ♥

  • Publisert: 02.02.2016, 12:57
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • It's alive.

  • Publisert: 01.02.2016, 13:14
  • Kategori: Personlig
  •  

     

    Jeg har snart ligget å sovet i to døgn..





    Jeg jobbet sent både fredag og lørdag, og på lørdag klarte jeg faktisk å forsove meg.. Til en kveldsvakt(...) Jeg har følt meg småsyk den siste uka, og nå kjennes halsen min ut som jeg har svelget et par liter syre. Jeg kunne lukket igjen øynen nå, og våknet på torsdag - det er jeg ganske sikker på! Det er det enste som hjelper når man er syk, SØVN! Jeg lukter feber nå, liksom.

    Haha, jeg syter like mye som en mann. Jeg bryr meg ikke lenger, jeg er en klage-faen av et menneske, og jeg gidder ikke å lage unskyldninger lenger. Livet mitt kunne vært så jævlig mye bedre, men jeg vet også at det kunne vært så veldig mye verre. Så jeg ER takknemelig, for at jeg har retten til å klage! Og for at jeg har det OK i livet! Avsporing deluxe* Jeg burde egentlig satt meg ned med en hau av skoleoppgaver, men jeg orker rett og slett ikke idag, heller.

    Nå skal jeg kaste litt klær inn i vaskemaskinen, og kaste meg selv inn i dusjen. Så skal jeg besøke mitt favoritt-fristed på denne jord, Frogner Medicare ♥ 

     

  • Publisert: 01.02.2016, 13:14
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Trusa på vranga.

  • Publisert: 28.01.2016, 15:58
  • Kategori: Personlig
  • Jepp, jeg trodde det var onsdag i dag.. Og jeg har tatt på meg trusa på feil vei.

    Det er faktisk ikke greit. Det er så mye å gjøre om dagen at jeg ikke vet om jeg har på klær eller går naken.. Om det er mandag eller søndag. Når man har adhd så må man organisere alt man gjør (i alle fall i mitt tilfelle..) Og nå har begeret rent over. Jeg har tre mapper jeg skulle gjort siste finish på, for å få de inn i portofolien. I tilegg har jeg et helt nytt konsept som skal være ferdig i løpet av neste uke, jeg skal på interiørmessen i Lillestrøm i morgen, spise frokost på Egons med en klassekamerat, jeg skal i møte med sjefen til uka, skal søke på nye jobber og forberede meg til praksis hos IKEA om noen uker. Dæven! I tilegg skal jeg redigere 190 bilder i løpet av ti dager. 

    Jeg skulle egentlig ta et realt skippertak i dag. Men, når en venninne ringer å sier at hun har kjærlighetssorg - så vet vi alle hva som er prioritert som nummer ett! Ingen utdannelse eller alle pengene i verden kunne erstattet mine nærmeste venninner, så selvfølgelig stiller man opp! Etter en kaffekopp og en lang og komplisert historie, så dro jeg hjem for å betale regninger. Payday = den dagen jeg blir blakk igjen, nå står det nesten ingen kronasjer igjen på den kontoen.. Bare 15 dager til stipend.

    En gladnyhet er at roomien min skal flytte sammen med kjæresten sin, i september. Det er utrolig trist å tenke på, siden vi har vært trofaste samboere siden 2012. Ingen er som deg, ingen er enig med deg - bortsett fra meg (haha). Nå kommer min udødelige orkidé til å dø, den har levd like leng som samboerskapet våres - jeg fikk den av H den dagen vi flyttet sammen. Men når alt kommer til alt så er jeg kjempe glad på hennes veine, og ønsker henne masse lykke til. Heldigvis er det en god stund til enda, så jeg kan få tid til å forberede meg.




    Kjære Heli: Du vet jeg ikke er så klissete av meg, men nå skal jeg være det. Tusen takk for at du reddet meg fra Brugata, for at du ga meg en orkidé (og alle de andre uttalige blomstene), for at du lærte meg å ha grønne fingre, for at du bygger meg opp, for at du aldri dømmer meg, for at du lar meg være meg selv, for at vi spiser kjøttkaker sammen, for kinodates og for at du er verdens enkleste og beste person å bo med. Jeg kommer til å savne lydene dine, kommer til å savne å ha deg i nærheten. Jeg unner deg og F å bo sammen, jeg unner deg masse penger, suksess og kjærlighet (du er på god vei!) Du er en av de flinkeste menneskene jeg kjenner, du har den størte stå-på-viljen og den beste arbeidsmoralen jeg har sett. Hadde jeg ikke kjent deg, så hadde jeg ikke tatt tak i livet mitt å begynt på skolen igjen, hadde det ikke vært for deg så hadde jeg nok ligget i en grøft - drita full. Du er ærlig mot vennene dine, alltid! Du er trofast, du er morsomt, vakker og veldig snill. Du har et hjerte laget av tulipaner og gull, og jeg håper vi er venner til vi dør ♥ I love you long time, roomie!



     

  • Publisert: 28.01.2016, 15:58
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • Tekopp og webcam.

  • Publisert: 27.01.2016, 08:41
  • Kategori: Personlig
  • Good morning! ♥

     





    Jeg blir bare mer og mer trøtt for hver dag, haha. Nå møter jeg kanskje den berømte veggen snart? Heldigvis er det bare skole idag, og ingen jobb. Jeg har egentlig nada å komme med akkurat nå, siden hjernen min tydeligvis ikke har stått opp enda. 

    Fin onsdag! ♥

  • Publisert: 27.01.2016, 08:41
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • Sover så lenge jeg vil!

  • Publisert: 22.01.2016, 13:27
  • Kategori: Personlig
  •  

    Deilig.

    //no really, I woke up like this..

    HAHA, direkte fra sengen! Her har jeg ligget og dratt meg hele formiddagen. Jeg har spist frokost og hatt tlipsync-battle med meg selv, jeg vant. Omverdenen har prøvd å få tak i meg, men jeg bryr meg ikke akkurat nå - jeg tar livet med ro!

    Om en liten halvtime må jeg faktisk stå opp å få vasket den dotten på hodet som jeg kaller hår. Det er et rent helvette å ha langt hår, floker og balsam over alt - men det er veldig fint, så jeg nekter å klippe det. Avsporing* Jeg skal på jobb ikveld, hurra for fredag og disney on ice.. Jeg jobber i sentrum, og hater barn! Spesielt når de har på seg blå Elsa kjole, og sukkerspinn i hele trynet. Men, jeg skal nok overleve i dag også!

    Og i morgen, da blir det harrytur med selveste HEIDI-mor (dere kjenner ikke Heidi, men hun er best!)  Det gleder jeg meg veldig til! Det går så langt i mellom hver kvalitets-tid jeg får med mine beste, dritt studentliv. Jeg har foresten studie-dag idag.. Burde kanskje gjort noe produktivt?

    Psst! God helg folkens. ♥

     

  • Publisert: 22.01.2016, 13:27
  • Kategori: Personlig
  • 5 kommentarer
  • It's too fucking cold outside, for angels to fly.

  • Publisert: 21.01.2016, 14:07
  • Kategori: Personlig
  •  

    Ja du kan tro jeg ble happy når jeg kom hjem fra jobb i går kveld, og ingen av varmeovnene fungerte her..

    Det var så kaldt her at jeg seriøst vurderte å ringe vakttelefonen til Fredensborg. Jeg pakket meg inn i klær, to pledd og dobbeldyna mi - jeg måtte ha hodet under dyna for å ikke fryse på nesa. Fysj å fy! Jeg skjønner meg ikke på de som kan sove med vinduet åpent på vinteren, det er jo drit kaldt! Halsen min var ganske lei seg når jeg stod opp i dag, kaldsvett og jævlig. Heldigvis har vaktmesteren vært her mens jeg var på skolen å fiksa det, så nå går det faktisk an å leve her igjen.

    Jeg var på trening idag, klokka syv igjen  - haha, jeg blir så stolt av meg selv når jeg klarer å stå opp så tidlig for å trene! Jeg har vært dødssulten siden det, men har ikke lyst på noen ting. Jeg fikk trykket i meg en halv kaffekopp og to munnfuller av en byggrynslunsj, nå tvangsforer jeg meg selv med to kokte egg. Må ha litt protein, og jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er å få i seg nok mat når man trener (og ellers, selvfølgelig..) Men, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det kostholdet mitt. Jeg kan jo lage mat, jeg er bare ikke inspirert nok - og har ikke tid. Hva kan jeg lage som tar liten tid, er greit sunt og smaker godt? Jeg trenger mange forslag! Jeg har slike perioder i mørketiden, hvor jeg ikke får i meg mat.. Så det kunne jo hatt med vitaminmagel å gjøre, men jeg har akkurat tatt tusen blodprøver for å utelukke alt som er. Så det er vel en "lett vinterdepresjon" som legen sa. Jeg føler meg ikke deprimert, men jeg hater å fryse og jeg ser ikke på verden med glade øyne når det er så kaldt, mørkt og grått. Noen andre som har det sånn?

    Jeg gleder meg til sommeren jeg!

     

  • Publisert: 21.01.2016, 14:07
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • About dreams and nothing at all.

  • Publisert: 18.01.2016, 21:02
  • Kategori: Personlig


  • Jeg har veldig lite å melde i dag. Jeg har sovet, redigert bilder og spist middag. Formen er litt bedre, og jeg satser på skole og jobb i morgen. Jeg er ferdig å sortere alle bryllupsbildene fra lørdag, så nå gjenstår mange timer med redigering. Vi regnet oss frem til at det kommer til å ta rundt 36 timer.. Pjuh! Vet hva jeg skal gjøre til helgen i alle fal! Haha, det er flaks at jeg ELSKER det! Foto er noe jeg gjerne vil kombinere med mine interiør-skillz (som jeg håper jeg har..) og kanskje leve av etterhvert. Det hadde vært drømmen. Og man skal alltid drømme, eller?

    Nå skal jeg snekre sammen Music-monday #4, så stay tuned!

  • Publisert: 18.01.2016, 21:02
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • Morgenstund er tungt i grunn.

  • Publisert: 14.01.2016, 10:39
  • Kategori: Personlig
  • Vekkeklokka dundrer i ørene, jeg kryper lenger under dyna - akkurat som om den kan beskytte meg mot den slemme morgenen som snek seg innpå.

    Jeg vil bare ligge her hele dagen, sove til jeg våkner av sol og sommer. 12 minusgrader møter meg i den mørke Oslomorgenen, hvor er jeg egentlig? Jeg er så trøtt at det eneste jeg kan konsentrere meg om er å sette et ben foran det andre. Helgen må komme fort! To skoledager og en arbeidsdag til, så. Da blir det bryllup og fotografering, og på søndag kveld - da kan vi slappe av! Da skal jeg sove..

    This shit got me like;

    HAHA, jeg kommer sterkere tilbake når jeg har våknet!

  • Publisert: 14.01.2016, 10:39
  • Kategori: Personlig
  • 3 kommentarer
  • Utdrikningslag!

  • Publisert: 05.01.2016, 12:35
  • Kategori: Personlig



  • Beklager bildekvaliteten. Jeg har rett og slett ikke orket å gå igjennom de 200 bildene på speilrefleksen - kommer senere! HAHA.

    Først og fremst så er det sykt å tenke på at venninnene mine begynner å gifte seg allerede. Camilla er nummer to, og til sommeren er det to til som skal gi sin hånd. Ei god jente som Camilla finner man sjeldent, og da er det klart at hun skal drikkes ut på beste vis!

    Hun ble kidnappet og kjørt innover mot Oslo, mens vi kokkelerte på kjøkkenet. De stoppet på Liertoppen, og der måtte den kommende bruden ta en "sigøyner", og synge for å samle inn penger i en rosa cowboyhatt. Hun fikk kjøpt seg en mini-asti for pengene, så jeg vil påstå at "let it go!" ble godt gjennomført!

    Da hun kom inn i leiligheten ble brura møtt av mange glade jenter og en kompis. Vår kjære "Sassy Agnes" tok et realt dragshow for oss med både "roast" av Camilla, så hjalp han henne med å gå igjennom gavekurven (med litt på kanten gaver, hihi.) og kledde på henne både slør og blonder. Etter litt snacks og noen dråper alkohol, så tok vi ferden videre til Megazone! Har du ikke vært der, så burde du dra dit fortere en svint! Vi ble barnehagebarn igjen alle sammen, og jeg har ikke hatt det så gøy på lenge! Lekeland for voksne kunne ikke vært bedre. Lasertag, bullriding og hinderløype, ja jeg fikk tilogmed blå slush.

    Vi dro hjem igjen og hadde masse kule spørsmål til den kommende bruden, og gøyale drikkeleker. Brura ble sjenket til den store gullmedalje før vi ble hentet av verdens mest harry hummer-limmo. Vi kjørte ned på operaen for en liten photoshoot, så tok vi ferden videre på karaokebar! Det var nok litt av et syn; et stk. drita brud, en drita drag på stylte-heler og ti-tolv fnisehøner som snublet ut av verdens største limmo midt på Karl Johan.

    Jeg håper du hadde en fantastisk kveld, Camilla. Det fortjener du, din spreke jævel!  Vi gleder oss ekstremt til bryllupet!

  • Publisert: 05.01.2016, 12:35
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • Fjærillar i magen.

  • Publisert: 29.12.2015, 19:29
  • Kategori: Personlig
  • Nå lander min flotte gubbe på Gardemoen om bare noen få strakser.

    Jeg har så ekstreme sommerfugler i magen, og det lover godt etter (allerede) to år sammen! Trodde det skulle bli lettere for hver gang han fløy hjem til Sverige men, det er absolutt tvert imot. Jeg kommer til å grine når jeg ser han, haha stakkars!


    Sleger med et bilde av de syke rosene jeg fikk av blomster-nissen aka queen christmas, aka verdens beste roomie.

    Jeg fikk lønn idag.. Nå er det ingenting igjen (uten overdrivelse). Så, hvor tynn jeg kommer til å være i slutten av denne måneden vet jeg ikke. HURRA for studentene i Oslo, som sulter i januar. Men, igår før jeg visste at jeg ble blakk - så lagde jeg noe kjempe digg og kjempe enkelt til middag! Skal lage et innlegg om dette straks, så stay tuned! Nå løper jeg ned til Oslo S for å vente på min kjære!

    Hilsen forelska_91

     

     

  • Publisert: 29.12.2015, 19:29
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Alt for gammal, hvert eneste år!

  • Publisert: 27.12.2015, 23:49
  • Kategori: Personlig
  • 24 år sa du? Føles mer som 50..



    Jeg må bare legge meg flat (bokstavelig talt) og inrømme at jeg har blitt alt for gammel og slapp til dette "to-dagers-kjøret".


    Føste dag jul med Sandefjord-jentene var utrolig morsom! Latteren satt løst og vi fikk skravlet i vei flere timer før vi tok med dansefoten ned på brygga. Stemningen var på topp hele kvelden. Dagen etter våknet jeg av et forferdelig mareritt (orker ikke fortelle om det engang), og hendene mine ristet hele morgenen. Jeg fikk angst når jeg tenkte på at flaska skulle åpnes igjen, allerede samme kveld.

    Larviks venninna mi kjørte meg hit og dit, før turen gikk hjem til henne og hennes to (!) barn. Jeg var allerede litt nervøs, og blir enda mer nervøs av barn - så når minstejenta begynne å gråte fordi jeg ikke klarte å kjøre leke-lastebilen hennes riktig, måtte Lenemor ta over. HAHA! Jeg er så hjelpesløs rundt barn, og alle i huset fikk seg en real latterkule da jeg ikke fikk opp barne-grinden i trappen. "Hjelp!.."

    Jeg var så nervøs for å møte de gamle kompisene og venninnene fra ungdomsskolen at jeg nesten kastet opp tacoen, da vi entret huset der festlighetene skulle ta form. Men, alt gikk helt smud, og vi pratet og lo som om vi ikke hadde gjort annet de siste ti årene. Det er lenge siden jeg har vært på en så koselig og vel gjennomført hjemmefest. Det var så fett at vi droppet å dra på byen, og det sier vel sitt!? Både klovner i kamp og kaptein sabeltann var innom i løpet av kvelden.

    Idag var femti-åringen på plass når jeg våknet på spisebords-sofaen hos venninnen min. Det var snøstorm ute, og jeg måtte ringe å få litt trøst av min bedre halvdel. Han hadde klart å stoppe å drikke før han ble full, jeg stoppet å drikke når whiskey-flaska og proseccoen var tom - og hjernen min nesten falt ut og klaska i bordet. Vin med bobler i, er aldri en god idè. Og familiemiddag dagen derpå, heller aldri en god idè.

    Jeg lå på sofaen og slumret da de andre spiste kalkun og riskrem. Jeg fikk ned fire pastaskruer og en liter med julebrus og vann. Jeg blir ekstremt treg i hjernen min når jeg har drukket. Jeg får angst for mennesker, samtaler og og alt annet som er "skummelt". Stakkars mamma kjørte meg hjem til Oslo, fordi hun mente at tilstanden min ikke hørte hjemme på toget. Jeg tror hun angret ganske kjapt, når jeg ville bremse ned da hun allerede lå 20km/t under fartsgrensen. Jeg var livredd hele turen, helt til vi tok av mot Skøyen. Da ropte senga mi på meg, og hjem kjære hjem var et faktum. Nå ligger jeg i senga med verdens diggeste og årets beste julegave: En hotellpute jeg fikk av mamma! Jeg har dårlig samvittighet for at hun måtte kjøre hjem til skogen igjen, alene. Snille mamma.

    Nå har jeg tvangsfôret meg selv med livretten min; sushi, og lest alle bloggene i hele verden. Jeg har vurdert å holde meg edru for alltid, viljestyrke. Det er utrolig digg å vite, at jeg ikke skal feste på nyttårsaften. HAHA! I morgen er det jobb, på tirsdag kommer verdens beste mannebein hjem og i natt skal jeg sove dypt. Jeg bare slang med litt sånn random fakta på slutten der og skylder på min forgiftede fylle-hjerne!

    Gamla i senga, over og ut!

  • Publisert: 27.12.2015, 23:49
  • Kategori: Personlig
  • 3 kommentarer
  • All I want for.. The rest of my life.

  • Publisert: 20.12.2015, 01:25
  • Kategori: Personlig
  • Du er der, og jeg er her.

    Når du ikke er her, men der - så savner jeg deg så mye at hjertet mitt stopper opp.. Eller, det kjennes i alle fall slik.
    Lukten av huden din, hånden din i hånden min. Utrykket du lager når jeg sier noe teit, eller klager på noe du ikke har gjort. Du krever aldri noe av meg. Jeg trenger aldri å være en annen enn den jeg er, når jeg er med deg. Du kjenner meg mye bedre enn jeg kjenner meg selv, det er rart å tenke på - men sant! Når du er der og jeg er her, så føler jeg meg som verdens heldigste jente. Jeg har en jeg kan savne så mye som jeg gjør nå, en som kommer tilbake om en liten stund. Jeg tenker at ingen er så heldige som oss, ingen kan forstå det vi har. Du og jeg, i vår private boble.

    Du er alt jeg noen sinne har ønsket meg. Du svever høyt over alle forventninger. Du er min trygghet, mitt fristed. Du er min, og jeg er din. At man kan elske noen så høyt, at man nesten sprekker - det trodde jeg ikke på før. Du er alt jeg trenger, for alltid.

    Når jeg ser på deg, så er jeg hjemme.  Hvis man er så heldig å finner noen som er like "rar" som en selv, så må man aldri slippe taket. Er det en ting jeg hater, så er det å vente.. Men, jeg venter på noe ekstremt godt.

    - Å herregud så klissete å poetisk jeg var nå. Helt villt.. Men, sånn er det visst å være forelska <3



     

     

  • Publisert: 20.12.2015, 01:25
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Du skal få en dag i Mai.

  • Publisert: 15.12.2015, 20:12
  • Kategori: Personlig
  • Det er bitende kaldt i Oslo akkurat nå.

    Vel, bitende kaldt i forhold til de 9 varmegradene vi har fått kose oss med så langt inn i desember. Jeg vil bare at det skal bli vår igjen! KOM MAI DU SKJØNNE, MILDE - GJØR SKOGEN ATTER GRØNN! Ja takk, varm opp mitt frossede vinter hjerte og gi meg en tæn jeg sent vil glemme.

    Med minus 10 grader, så kommer den beryktede "Oslo-glatta". Gamle kjærringer ligger strødd utover fortauskanten, og snørra renner på drittungene. Jeg tråkker på en ståltråd og fikk den 8mm inn i helen - så jeg fikk sitte på legevakten å være vitne til alt sammen. Det går bra med meg nå altså, men det var ganske traumatisk å ta stivkrampesprøyte for en pyse med sprøyteskrekk. Jeg takket foresten nei til bedøvelse når legen dro den slemme ståltråden ut.. AU!
    Vel krykker + is-glatte fortau = lite fett! Så jeg slenger med et bilde fra en shoot i Mai.




    Det er flotte Natalie Uranes som stod bak kameraet på denne deilige vårdagen. Sjekk ut portofolien hennes HER, hun er ekstremt dyktig! Ny shoot snart! ♥

     

  • Publisert: 15.12.2015, 20:12
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • En forferdelig jul.

  • Publisert: 14.12.2015, 11:30
  • Kategori: Personlig
  • Jeg er negativ, jeg klager, jeg svetter, jeg stresser, jeg får angst og jeg faller sammen. Hei, jeg heter Annie og er en av dem som ikke er fullt så glad i julen.



    Julen er en tid for familie og venner, man samles og koser seg med god mat og julegaver. Forventningene er skyhøye og svoret skal være sprøtt. Gavene skal være pakket inn i glinsende papir, juletreet er pyntet og lyssatt. Har du vært snill i år? Får du mandelen i grøten? Får askepott prinsen denne gangen også? Slik er julen for de fleste, det er i alle fall noe jeg får inntrykk av. Alle gleder seg og snakker om den flotte julepynten og den gode julematen, stemningen og ønskene. Samtidig knuser hjertet mitt 24 ganger før det er over. Sorg.

    Når jeg tenker på julen så ser jeg bare vonde minner, og jeg føler et enormt press. Jeg ser en "far" som er så ruset at han sovner i grøten, jeg ser at han har så kraftige abstinenser at han kaster juletreet vegg i mellom. Jeg ser en mamma som har tre forskjellige jobber for å få råd til julegaver og julemat. Jeg ønsket meg alltid at hun skulle være lykkelig. La henne være ifred, pappa. Jeg kjenner et stikk av dårlig samvittighet som symboliserer hver gang jeg pakket opp den fine gaven hun hadde jobbet lange timer for å kjøpe til meg, hvor var hennes gave? Hvem jobbet for henne, og hvem passet på at hun hadde det bra? Og hvorfor oppførte jeg meg som en utakknemlig drittunge i tennårene? Dårlig samvittighet, skyldfølelse.

    Jeg føler aldri at gavene jeg kjøper kan vise mottakerne hvor mye de betyr for meg, for ingen penger i verden kan sammenlignes med kjærlighet. Mamma, jeg vil helst kjøpe et hus til deg. Lillebror, jeg skulle ønske jeg kunne gi deg alt du pekte på, og storesøster - jeg skulle ønske jeg kunne ta deg med på en lang ferie før du blir mamma for første gang. Kjæresten min, jeg vil gi deg hele hjertet mitt og alle instrumentene i hele verden. Roomie, jeg vil gi deg alle neglelakkene som finnes og ti Marc Jacobs vesker. Pappa, jeg skulle gjerne gitt deg et nakkeskudd - men, du fortjener ikke å slippe så billig unna. Sinne.

    ..Så, det ender alltid med at jeg lever på macaroni og ketchup resten av desember. Jeg kjenner savnet av en barndomsvenn som døde uforklarlig, og alt for ung - han hadde bursdag på julaften, og jeg tenker på familien hans som har gjort så mye for meg i barndommen. Jeg tenker på min andre lillebror, som jeg har alt for dårlig kontakt med. Jeg tenker på Mor, som er borte for alltid. Jeg tenker på de som sitter alene, jeg tenker på barna som må leve med to drita fulle foreldre gjennom hele julen. Jeg misunner de som har en pappa som faktisk bryr seg om dem, noe alt for mange tar for gitt. Jeg har en mamma som er sterk nok til å spille begge roller, og jeg har fått en god oppdragelse - men, det svir litt når folk klager på en bagatell som pappa'n dems har gjort eller sagt. Og det brenner i sjela mi, når jeg tenker på hvor mye mamma har gjort for oss barna. Jeg har lyst til å ringe en venninne, men vi har vokst fra hverandre og snakker ikke sammen. Savn.

    Jeg prøver å like julen. Jeg vil ikke at resten av familien og venner skal sitte å synes synd på meg i desember, for det er virkelig ikke synd på meg nå. Jeg henger opp glasskuler i vinduet, jeg pynter plast-jule-tre med roomie - og det er kjempe koselig! Men, når jeg er alene er det ikke hyggelig og ikke gøy. Og det suger, for jeg elsker vanligvis å være alene. 

    Sorg, dårlig samvittighet, skyldfølelse, sinne og savn.
    Det gjør oppriktig vondt å tenke på julen. Kanskje burde jeg ikke klage, for folk har jo vært igjennom værre ting - men, til syvende og sist er dette er mitt personlige helvette.

     

     

     

  • Publisert: 14.12.2015, 11:30
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • Når hjernen eksploderer..

  • Publisert: 09.11.2015, 23:37
  • Kategori: Personlig
  • Ord fra en klagende student.

    Jeg ligger i senga, jeg er trøtt som en vaskeklut og sliten som en strikk. Men får jeg sove? Nope.



    Hjernen min gråter, og skallen min har tatt på seg en alt for trang hjelm. Hvorfor kan jeg ikke bare sove? Jeg prøver å telle ned fra tre; 3, 2, 1, - SOV!? Jeg trenger søvn, jeg trenger MYE søvn. Jeg er så lite produktiv når jeg er trøtt, og det har jeg virkelig ikke tid til nå. Stress på jobb, stress på skole, PT-timer og dansetimer. Ja, jeg har en kjæreste også, og venner jeg gjerne vil se litt oftere enn hvert skuddår. Hvorfor er det så ekstremt vanskelig å bare falle til ro om kvelden?

    Hva går igjennom hodet mitt når det treffer puta? Jeg tenker på økonomi, jeg tenker på at jeg må spise bedre, få tid til mer trening, jeg tenker på at jeg vil ligge i armkroken til kjæresten min, at jeg vil bruke tid på vennnene mine og være med på julebord. Jeg vil kjøpe julegaver og bursdagsgaver, hvordan skal jeg få det til? Jeg tenker på den regninga som kommer neste måned, og den neste etter det. Noen ganger sier jeg at hjernen min er smartere enn kroppen, men nå oppfører den seg kjempe idiotisk! Jeg tenker at jeg må beklage for at jeg ikke har blogget i det siste, men egentlig må jeg beklage til meg selv - for dette er noe jeg vil drive med. Jeg tenker at jeg ikke kan blogge før jeg har bilder som glinser og oser av selvtillit og suksess.. Blah, den gode gamle hjernen min - den er en evig labyrint.

    Men nå kjære venn, vil jeg sove. Kan du skru av tankene i noen få timer? Kan du senke musikken og slutte å analysere? Du kan ikke utrette mirakler ikveld uansett, så slutt å mas.

    Jeg har allerede et nyttårsforsett dette året: slutt å klag så jævlig! Men, igjen.. Hva forventer du av en travel student som jobber fire kvelder i uken, ikke mye dopamin-tilførsel i denne hjernebarken. Omfavner pessimisten i meg, bare for ikveld - så prøver vi på nytt i morgen.

     

  • Publisert: 09.11.2015, 23:37
  • Kategori: Personlig
  • 3 kommentarer
  • Groteske tanker.

  • Publisert: 21.10.2015, 14:15
  • Kategori: Personlig
  • Hei, og god lillelørdag! 

    Var det noen som fikk med seg episoden av "haterne" der Sophie Elise møter en mann som har trakkasert henne på nett? 

    Hvis ikke, så se den HER. 

    Jeg ble kjempe sjokkert, faktisk. Jeg trodde jeg hadde sett nok syke mennesker i mitt liv, men denne mannen var bare kald og rett og slett ond. Håper at folk kan ta litt lærdom av reaksjonene til Sophie, kanskje dere som sitter å mobber over nett ikke skjønner hvordan ordene deres kan skade andre. Jeg ble selv kvalm og uvel av å se hvor sterkt hun reagerte, og reaksjonene til kjæresten hennes var også veldig ekte og sterke - så jeg forstår godt at hun har hatt det vanskelig med alle de syke kommentarene som flommer inn. Selvom man velger å være en offentlig person, så er man fortsatt et menneske - en person med ekte følelser. Akkurat som deg og meg. Bruk hjernen! 


     

    Så, over til tittelen. 

    Jeg gikk nedover gaten istad, regnet pisket meg i ansiktet og vinden ga meg frysninger langt inn i ryggraden. Jeg er nesten over et overgansfelt som krysset et par trikkeskinner, da tankene popper opp i hjernen min. I et millisekund ser jeg for meg at en bil kjører inn i meg bakfra, at jeg faller forover og slår hodet i fortauskanten. I neste sekund er det over, og jeg lurer på hvorfor i alle dager jeg tenker slik.

    For dette er nemlig ikke første gang slike groteske og morbide tanker popper opp i den forundelige hjernen min. Det ender alltid med at jeg slår meg skikkelig, eller dør.. Og jeg kan ha lange tanker om det også; at familien og kjæresten min sitter igjen og lurer på hva som skjedde - og at jeg ikke får fortalt dem det. At roomien min oppdager liket mitt i sengen etter en uke. Og at kjæresten min kanskje tror at jeg ikke vil snakke med han, men så er jeg egentlig død. Er dette helt normale tanker som alle har? Eller er det noe veldig galt med meg? 

    Jeg føler ikke at jeg er gal når jeg tenker slik, men det er veldig ubehagelig i en liten stund. Når jeg skal legge meg etter en kveld på jobb, så skjer det nesten hver gang. Og jeg må ligge i flere timer å riste bort følelsen det gir meg, og roe meg selv ned. Prøve å tvinge meg selv til å tenke på noe annet. Jeg har virkelig ikke lyst til å dø, er det dette som kalles dødsangst? Hvis tankene er veldig livlige så kan hjertet mitt begynne å gallopere i brystet, og jeg føler meg uvel samtidig. HAHA! Nå høres jeg helt syk ut, men er det noen som har opplevd dette? Eller noen som har tips/råd? Jeg orker ikke å tenke slik, og det er jo bare kjempe teit også, å bruke tiden jeg lever på å tenke på hvordan jeg kanskje kan dø. Nå høres det ut som om det skjer hele tiden, men slik er det absolutt ikke. Noen ganger varer det bare i et lite sekund, som nevnt tidligere.

                               

    Eller er jeg rett og slett klin kokos, og trenger seriøst hjelp.. Haha, jeg skylder på ad/hd'n min jeg. 

     

  • Publisert: 21.10.2015, 14:15
  • Kategori: Personlig
  • 4 kommentarer
  • Kjære Oslo.

  • Publisert: 18.10.2015, 20:29
  • Kategori: Personlig
  • Kjære Oslo.

    Velkommen til hovedstaden. Stedet som florerer med klamydia og promille, sigøynere på hvert gatehjørne og skyhøye leiepriser.
    Hvorfor vil noen bo her?



    Året var 2011, tidlig vår.
    Du hadde lokket på meg i flere måneder, helt siden jeg hadde vært på besøk hos ei venninne som allerede hadde blitt kapret av bylivet. Du virket så spennende, innbydene og skummel på en gang - jeg måtte ha deg. Så jeg sa opp jobben, pakket sammen det lille flyttelasset jeg hadde og slang meg i bilen. På veien ringte jeg ei venninne og spurte om jeg kunne bo hos henne på ubestemt tid.

    Så der stratet jeg, på Kringsjå i en liten studenthybel sammen med min gjestfrie venninne. Jeg fikk meg raskt jobb, og flyttet inn sammen med ei ukjent jente i gamlebyen. Denne jenta hadde så stor pågangsvilje og jeg beundret henne, jeg ble bitt av treningsbasillen for fullt.

    Plutselig satt jeg der, i sengen jeg hadde fått levert på døren, og gråt. Hva hadde jeg gjort? Det gikk opp for meg at jeg hadde lagt alt bak meg, jeg hadde dratt fra venner å familie for å finne meg selv. Jeg hadde dårlig samvittighet, jeg var livredd og blakk. Men, det gikk fort over. Du og jeg Oslo, vi skulle bli gode venner.

    Jeg fikk meg ny jobb etter et par måneder, og ble kjent med så mye mennesker på utrolig kort tid. Som den lille naive jenta jeg var, stolte jeg blindt på alt og alle. Du lærte meg at det ikke funket, du lærte meg å bli tykkhudet, du lærte meg at du blir såret kun om du lar noen såre deg. Jeg vokste så enormt på så kort tid. Hvis man skal komme seg opp å frem, så får man bare gå på. Det hjelper ikke å tusle bakerst i mengden, det hjelper ikke å nikke og smile, det hjelper ikke å legge seg flat og håpe på det beste. Det finnes svært få snarveier, men du lærte meg hvilke det er verdt å ta, og også (på den harde måten) - hvilke man burde holde seg langt unna.

    Jeg flyttet sammen med ei venninne jeg fortsatt bor med den dag i dag. Jeg kan nesten ikke se for meg et hjem uten henne nå. Vi har lært hverandre å kjenne, hun kan mine lyder og jeg kan hennes. Vi lever i harmoni, og jeg er så ekstremt takknemlig for at jeg har vært så heldig. Jeg har bodd i kollektiv med tre gutter, så jeg vet hva rot er. Jeg vet hvordan det er å bo med folk jeg ikke kjenner, du lærte meg kunsten med tilpassing av miljøer.

    Tre år med fyll, fester, nye venner, gamle venner, et par knuste hjerter og en hel del erfaringer rikere. Du ga meg tre år med komplett kaos, og jeg ble tvunget til å finne ut av hvem jeg var og hvem jeg ville bli. Jeg hadde ikke vært den jeg var idag, om det ikke var for deg kjære Oslo.

    Jeg møtte den personen jeg vil dele resten av livet mitt med her. Jeg vet nå mer enn før hvem som er mine venner, og de som ikke er det har blitt dumpet og glemt. Du har lært meg så mye, kjære Oslo. Og som så mye annet er du mitt "gateway-drug". Vi må snart slå opp, vi må snart gå hver vår vei. For det er en annen by som venter på meg der ute, flere hjørner å utforske. Det er ikke deg, det er meg.. Jeg har vokst fra deg, og om 9-10 måneder, er vårt forhold over. Men, jeg vil takke deg for alt du har gitt meg, alt du har tatt fra meg. For at du har gjort meg sterkere, og pushet meg nærmere den personen jeg ønsker å være.

    Kjære Oslo. Du har vært hard og nådeløs, du har vært øm og kjærlig. Takket være deg så vet jeg: At jeg ELSKER sushi, du har lært meg å være sterk, uavhengig og selvstendig. Du har vist meg hva jeg tolererer og ikke tolererer, du har lært meg å tenke med hjertet. Du har lært meg å putte nøklene i knyttneven, når jeg går hjem fra byen på natten - safety first. Du har gitt meg så mange minner, minner jeg pakker sammen i sekken når ferden går videre. Nå vet jeg hva kjærlighet er, nå vet jeg hvem jeg er og hva jeg vil ha. Jeg kommer aldri til å glemme deg, og hvem vet. Kanskje jeg banker på en gang i fremtiden, når jeg er mett på eventyr.

    Så det er vel derfor vi vil bo her, for å leve og oppleve. For å vokse i sjel og sinn, og for å få en helt ny virkelighet. Det er noe helt annet enn i småbyene og på bygda, jeg elsker det og jeg hater det. Så velkommen til Oslo, et sted for de sultne og rastløse. Et sted for de usikkre og redde, the freaks and the geeks.. Et sted for alt og alle.

     

    Likte du innlegget? Trykk gjerne på "liker" knappen under, del med venner eller legg igjen en komentar så blir jeg kjempe glad!
    Følg meg på sosiale medier via ikonene øverst til høyre.

     

  • Publisert: 18.10.2015, 20:29
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • #Nomakeupfriday

  • Publisert: 16.10.2015, 08:50
  • Kategori: Personlig
  • Klokken er 08:44, og jeg sitter på skolen - FRIVILLIG! 

    Eller, frivillig og frivillig. Jeg må bli ferdig med en oppgave som skal leveres på mandag. Jeg sitter her alene, og har det værste igjen. Håper det kommer noen andre snart, så de kan hjelpe stakkars lille meg. 



    Jeg skal fylle på vipper idag, hos kjære Dagny på Frogner Medicare og har derfor ikke på meg sminke idag. Jeg vet at folk sier at skjønnhet kommer innenfra osv. Men jeg føler ikke den akkurat nå as. Skal kose meg med Cottage Cheese og Iskaffe'n et lite minutt til, så begynner jeg på en perspektivtegning. 

     

    Men, dere - DET ER FREDAG IDAG!

  • Publisert: 16.10.2015, 08:50
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Sunday student.

  • Publisert: 11.10.2015, 12:20
  • Kategori: Personlig
  • God søndag!

    Nå har jeg vært student i nesten to måneder, og her er en liste over gode og dårlige sider ved å være akkurat det. Det kan henne at punktene endrer seg ettersom tiden går, men dette er mitt synspunkt akkurat nå.

    Dårlige sider:

    Det er virkelig økonomisk hardt å være student i verdens dyreste by. Det virker som om staten tror at alle har rike foreldre, og kommer fra velstående hjem. 7500kr i måneden, ja det er levbart eller?

    ♦  Man har ingen fritid. Jeg og mange andre må betale for alt selv, og da gjelder det å jobbe så mye som mulig. Og hvis man jobber "for mye" så får man større lån.. Hva skal vi gjøre da? Leve på knekkebrød og first price nudler? Jeg har ikke tenkt til å ødelegge kroppen min i et helt år.

    ♦  Hjernen jobber konstant. Det er alltid noe man må gjøre, noe som ligger i underbevisstheten og gnager. 

    ♦  Man har ikke råd til å bli med på ting. Jeg er veldig glad for at jeg er ferdig med den verste festingen. Men, man vil jo gjerne være med i bursdager, kjøpe julegaver og ta en middag ute en gang i blandt. Her jeg står nå, så virker det umulig. Så det blir nok å avlyse julefeiringen i år, og heller jobbe for eksempel.

    Man sitter igjen med en helvettes gjeld. Har man flaks, så kommer man seg kjapt ut i arbeidslivet og får en grei inntekt. Men, det er det jo ingen garanti for at man gjør. Hva skjer hvis jeg ikke finner en jobb, hva om jeg sitter der med skjegget i postkassa og har 105.000kr i gjeld - og ingen midler til å betale det ned med? Alle sier "det er det beste lånet man kan ha.." Ja, greit nok det, men gjeld er da aldri bra uansett hvordan man vrir og vender på det.

     


    //weheartit

     

    Gode sider:

    ♥ Man blir kjent med nye mennesker.  Det er alltid gøy å møte nye mennesker, og lurt er det også og skaffe seg et større nettverk.

    Lærer mye og nye ting. Altså, det er aldri dumt å bli smartere - som jeg pleier å si. Man lærer så lenge man lever.

    En mulighet til å jobbe med noe du elsker. Men, dette avhenger igjen av hvordan du kommer deg ut i arbeidslivet etterpå. De fleste skoler er flinke til å hjelpe deg på vei, men jeg vet om flere med bachelor grad som sitter på 180.no og selger annonser etter skoleslutt, fordi man mangler arbeidserfaring. Så akkurat det er viktig å opparbeide seg under studietiden - eller før.

    Følelsen av å være ung, følelsen av mestring. Jeg føler meg litt yngre igjen, jeg er ikke lengre et A4- menneske med 8 timers arbeidsdag 5 ganger i uken, jeg jobber med fremtiden og kommer meg et sted, det er nok det viktigste og mest positive punktet for meg personlig. Jeg er på vei et sted. 

      Studietur!! Hvis du er så heldig som meg, så skal du på studietur. Vi skal til MILANO i april, jeg gleder meg som en liten unge. Men, jeg vet enda ikke helt hvordan jeg skal få spart opp til det. Har allerede bestilt fly og hotell, så det får briste eller bære.

    Jeg føler meg ganske stresset for tiden, samtidig som jeg er ganske lykkelig. Jeg skulle gjerne sluppet å jobbe i studietiden, så jeg kunne brukt alt fokuset mitt på skolen - men da hadde jeg både sultet ihjel og vært hjemløs, så jeg skjønner ikke hvordan noen klarer det? Enten så burde studentene få lov å jobbe så mye de orker - uten at hele stipendet blir til lån, eller så får de gi oss mer stipend i måneden. 7500kr, det dekker så vidt en husleie og litt brød her i Oslo.. Jeg er avhengig av å jobbe minst tre ganger i uken, noe som er ganske slitsomt når man har skole, trening og vil ha litt tid med kjæreste og venninner også. Denne helgen skulle jeg egentlig jobbe, men har istedet ligget hjemme i sofaen med migrene, stress sa du?

    Men, jeg elsker studiet mitt og for meg er det kun for et år - men hva med de som tar bachelor eller master? De sitter igjen med flere hundre tusen i lån, og kanskje får de ikke jobb med en gang. Jeg synes det er helt sprøtt, og skummelt. Jeg hadde aldri turt det.

     

    Noen tips til en nybakt student? Anyone? Jeg er desperat..

     

  • Publisert: 11.10.2015, 12:20
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Du er ikke feit.

  • Publisert: 02.10.2015, 18:25
  • Kategori: Personlig

  • Dette innlegget skrev jeg på min gamle blogg i November 2014, og jeg fikk en enorm respons. Mange positive komentarer og tilbakemeldinger som jeg fortsatt tar vare på den dag i dag. Jeg ønsker å poste det igjen, for det er jo fortsatt mye fokus på kropp og stort kroppspress. Folk trener mer enn aldri før, og det er flere piller, shakes, og mer pulver enn det er sand i Saharah.

    Det er ingen andre enn deg selv, som bryr seg så mye om hvordan du ser ut naken. Målet med livet er fortsatt ikke å passe inn i de minste størrelsene på markedet/eller de største for den saks skyld. Du er fin, akkurat slik du er skapt!

    So here it goes.



    Hvorfor trener jeg egentlig?



    Jeg kan fortsatte huske det øyeblikket jeg så meg selv i speilet for første gang, første gang jeg følte meg ekkel, stygg og feit.

    Jeg var nesten elleve år.
    Meg og min beste venninne fra barneskolen skulle på torsdagsklubben. Dette var noe vi gledet oss til hele tiden, en torsdag i måneden. Alle ungdommene i området samlet seg på grendehuset, spiste godis, drakk brus, danset etter kul musikk og flørtet med guttene som kunne breakdance.

    Men, denne kvelden ble det annerledes.
    Vi hadde brukt hele ettermiddagen på å fikse oss, jeg skulle ta en siste sjekk i speilet... Da skjedde det. Jeg likte ikke måten lårene mine så ut i jeansen, jeg likte ikke at toppen var så trang. Hvorfor var jeg ikke like tynn som venninnen min? Jeg klarte ikke å gå ut av huset med de klærne, så jeg slang på meg en joggebukse og en baggy hettegenser istedet. Så dro vi.

    Etter den dagen var jeg aldri fornøyd med meg selv. Alle andre var jo så tynne.. Jeg var jo tjukk, jeg var stygg.

    I virkeligheten var jeg 160cm høy, og veide rundt 45kg. Men, i mitt hode var jeg en strandet hval, som ikke kunne gå på shopping med venninnene sine. Jeg ba til høyere makter om å få en spiseforstyrrelse, hver gang jeg spiste noe så fikk jeg dårlig sammvittighet. Men, jeg fortsatte å spise, og hate meg selv hver gang. Det jeg ikke visste var at jeg allerede hadde en forstyrrelse. Mamma kalte det "speilsjuken", siden jeg alltid klaget på hvor feit jeg var. Og jeg satt aldri stille, det var håndball, fotball, dansing og turn. Mamma har alltid servert sunn og næringsrik, hjemmelaget mat. Og alltid passet på at vi spiser nok. Jeg la ikke på meg et eneste gram, men speilbildet mitt gjorde det.

    Jeg flyttet hjemmefra.
    Når jeg ble høyere (164cm), så ble også vekten litt mer. Det var det verste som kunne skje meg, jeg fikk pupper også, og hofter.. Det virket som vekten på badet skulle gå i stykker. 55kg!! Det var helt på grensa til hvalross i mine øyne. Heldigvis kom redningen ganske fort.

    Jeg fikk diagnosen ADHD/ADD, og ble medisinert med conserta. Tallene på den ondskapsfulle vekta raste nedover. Jeg ble kvalm av å spise, jeg sov ikke. Jeg ELSKET det. Etter en stund ble folk bekymret, å de fikk pillene mine byttet. Da var jeg nede i 45kg igjen, og litt mer fornøyd. Men, naturligvis stabiliserte vekta seg, når jeg igjen fikk i meg mat. Og helvette var sluppet løs inne i hodet mitt igjen. Jeg meldte meg inn på spenst i Larvik, som 15 åring. Diett var mellomnavnet mitt, selvom jeg ikke trengte det.

    Sånn gikk det i noen år, før jeg flyttet tilbake til Sandefjord. Jeg var i et forhold i to år som bestod av å sitte på ræva, frotse i junkfood og egentlig ikke føle noe i det hele tatt. Jeg fortalte alle, og meg selv at jeg hadde det fantastisk. Men hvordan kunne jeg vite det? Jeg var tom innvendig, så meg aldri i speilet, brydde meg ikke om noe bortsett fra at jeg var mislykka. Jeg var patetisk, lat og idiotisk. Oppførte meg som en drittunge. Til slutt, kom jeg meg opp av sofaen og ut av forholdet. Kiloene rant av meg som stearin.

    Etter noen måneder var jeg tilbake til normal vekt, 60kg. Men, jeg var faen ikke fornøyd av den grunn. Jeg flyttet til Oslo, og flyttet inn med en fremmed jente i gamlebyen. Den inspirasjonen hun ga meg, er mye av grunnen til at jeg fortsatt trener den dag i dag. Hun var så frisk, så sunn, så strukturert. Trening hver dag, sunn mat i uken og litt kos i helgene. Jeg fulgte i hennes fotspor, og vips så var jeg bitt av basillen.

    Målet mitt var ikke lenger å være en strikkepinne, med ryggrad herfra til kina og armer som barnåler. Muskler, muskler, muskler var det nye - og dæven, så fort resultatene kom! jeg begynte å trene oftere og oftere. Til slutt så bodde jeg nesten på Sats. Kunne være der i to timer etter jobb, hver dag, hele uka. Jeg ble rusa på resultater.

     





    Jeg burde kanskje vært fornøyd her? Når jeg ser disse bildene nå, og tenker tilbake - så burde jeg vært fornøyd. Men, jeg var ikke så fornøyd som jeg burde ha vært. Men, jeg visste at jeg var på god vei! Og mest av alt, så hadde jeg oppdaget at jeg kunne forandre kroppen min, og tvinge den til å bli slik jeg ville.

    Så brakk jeg armen.

     




    Jeg dro fortsatt på Sats hver dag, MED brukket arm. Jeg surret vekt-strikker rundt gipsen og trente som en idiot. LIVREDD, for å miste muskelmasse, og livredd for å legge på meg igjen. Til slutt kom en av de personlige trenerne bort til meg og spurte om jeg var syk i hodet. Han ga meg streng beskjed om at han ikke ville se meg trene armer før jeg hadde fått av gipsen, og forklarte meg om alle de forferdelige tingene jeg kunne gjøre med meg selv hvis jeg fortsatte slik. Han lovet meg at jeg ikke kom til å begynne å miste muskelmasse før om tre- fire uker. Så jeg begynte å trene alt for mye rygg, og alt for mye ben. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg drev med.

    Ryggen min gikk praktisk talt fra å være muskuløs og sprek, til å ligne mer på en gyngehest. Og jeg dro på meg noe så forferdelig som benhinnebettenelse, etter alle milene på mølla. Så, treningen fikk lide litt og jeg falt ut av rutinene mine. Og det var kanskje det beste som kunne skje meg akkurat der og da. For hadde jeg fortsatt sånn, så hadde jeg ødelagt hele kroppen min. Det er faktisk noe som heter "Å trene for mye".

    Jeg har endelig fått et sundt forhold til trening og kosthold. Det er ikke lenger slik at jeg angrer hver gang jeg koser meg litt ekstra, og hvis jeg mister èn dag med trening, så dør jeg ikke invendig. Men, det er fortsatt dager jeg nesten kaster opp når jeg ser meg selv i speilet - og det er ikke de dagene jeg har vært innom sats. Noen ganger vurderer jeg å dra opp en kjøkkenkniv å kutte av alt jeg tror er fett. Men, for det meste så er det greit. Kan fortsatt ikke gå på shopping uten å bli frustrert og deppa men, jeg tør å gå i stramme bukser igjen. Jeg er ikke fornøyd, og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å bli det. Selvom jeg hadde sett ut som Caroline Berg Eriksen (hun er så vakker, og trent!), så hadde jeg sikkert felt tårer over mitt eget speilbilde fra tid til annen, bare fordi det er meg.

    Jeg bruker veldig liten tid på å tenke over om noen andre veier noen kilo for mye, eller for lite. Det eneste som står i hodet mitt er hvordan jeg ser ut. Og jeg HATER den siden ved meg selv. Jeg har sluttet å veie meg, muskler veier jo mye mer enn fett, så det kunne bare gått rett vest. Selvitiltten min har steget til værs etter jeg oppdaget kunsten med trening, jeg er mer utadvendt og har mer energi. Jeg blir stolt av meg selv, jeg legger ut masse bilder på instagram, sånn at folk kan se at jeg er flink, så de kan fortelle meg at jeg er flink. Jeg skryter av meg selv, jeg vet det er ekkelt for noen - men, det hjelper meg og motivasjonen min. Kjæresten min skryter meg opp i skyene, og forteller meg ofte hvor fin og flink han synes jeg er, det hjelper veldig på selvbildet og selvfølelsen! Folk må bli flinkere til å skryte av hverandre, skryte litt av seg selv og si at andre er flinke. Jeg har noen gode venner som også skryter veldig av meg, de ordene betyr så utrolig mye for meg. Og litt etter litt, så begynner jeg å tro på dem, og motivasjonen bare vokser og vokser (i takt med musklene, høhø.)

    Jeg trener fordi det gir meg så utrolig mye. Jeg trener fordi mamma har vært et sundt forbilde, og lært meg at latskap ikke fungerer i lengden. Jeg trener fordi jeg føler meg så ekstremt bra etterpå. Jeg trener fordi jeg elsker og hater mat. Jeg trener fordi følelsen av svette som renner, er fettet som gråter. Jeg elsker å trene. Jeg hater å trene. Jeg forstår at folk ikke gidder å trene. Men, JEG kunne aldri overlevd uten.

    DERFOR trener jeg, hvis noen lurte.

    Ps.  Grunnen til at jeg ville få dette frem og dele dette, er fordi folk er så flinke til å rive seg selv og andre ned. Og jeg vil at folk skal slutte å sammenligne seg selv med andre, og få folk til å forstå at det er sunne måter å forandre kroppen sin på, og at mange ikke trenger å forandre på noe i det hele tatt. Kanskje noen kan lære av min dumhet, og ikke falle i de samme fellene.

  • Publisert: 02.10.2015, 18:25
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • .. Og det positive gror.

  • Publisert: 02.10.2015, 17:56
  • Kategori: Personlig
  • God ettermiddag, som de sier.

    Finnes det en værre følelse enn det å forsove seg, hæ? Man brå-våkner med hjertet i halsen og håret i kjeften. Det er helt jævlig å løpe rundt å lete etter klær, mens man pusser tennene og prøver å sette håret i en strikk. Jeg HATER å forsove meg. Tenker alltid at jeg kommer til å henge etter hele dagen, og at alt er ødelagt. Jeg må våkne forsiktig, hvis ikke er morgenstuden min langt nede i dass før sola rekker å stå opp. Stakkars typen fikk gjennomgå, alt var plutselig han sin skyld... Jeg sa unnskyld etterpå altså, drit dårlig samvittighet. Så fikk jeg den svette rompa mi inn på 31 bussen, og da slo det meg. "Hvorfor er jeg så sur, det er ingen som har dødd idag.. Pust nå".

    Vips så var jeg på jobb ti minutter senere, og alt gikk smurt! Var ferdig lenge før tiden og livet bare smilte fra øre til øre. Jeg fikk en gratis klipp på Nikita, fordi jeg er så sykt heldig at jeg jobber vedsiden av dem - og da snapper man opp alle lærlingene og alt som finnes vet du. Jeg ba dem bare si ifra hvis noen trengte å øve seg på å farge også! For den gråskogen som vokser ut der oppe nå, er ikke vakker - det kan jeg bare si deg.

    Jeg hadde et poeng med dette, men nå datt jeg ut.. Det har med positivitet å gjøre. Jeg har de siste årene lært meg at MYE går bra, så lenge man tenker positivt og ser de lyse sidene isteden for de mørke, slemme og dumme sidene. Jeg var dronninga av negativitet før, og den heksa glimter til nå og da - men stort sett er livet mitt ti kilo lettere hver dag jeg klarer å løfte på haka og tenke at; det ordner seg! Jeg våknet som Medusa idag, men nå er jeg Mumitrollet all the way, takket være tankegangen min.

    Det er stunder hvor positivitet ikke er mulig, det vet jeg godt. Og da kan man banne, slå i veggen og kaste møbler ut av vinduet. Men, stort sett så er det så lite som skal til, en liten tanke er alt du trenger for at et nytt lys skal spire. Ikke omring deg selv meg negative personer som bare klager, da er det lett å bli påvirket og dratt ned i søla. Ikke snakk dritt om andre, la de være sånn de er uten at du skal trenge å kommentere det. Ikke vær sladrekjærringa som alltid har noe å si om alle, ingen liker den personen.. Og, du vil ikke like deg selv så godt til slutt heller. Hev hodet, smil til sola (som noen ganger kan være bak skyene) og tenk på deg selv og ditt eget univers i fem sekunder før du åpner kjeften å sier det du hadde tenkt å si. Jeg skal love deg trekker tilbake kloakken du før hadde et ønske om å spy ut på verden.

    Betro deg til dine nærmeste, når det er noe du trenger å få luftet. DON'T WORRY, BE HAPPY. Livet er så ekstremt kort, og noen ganger kortere enn det. Vi vet aldri når sanden renner ut av timeglasset, så jeg har ikke tenkt til å sløse mange tanker og opplevelser til negativiteten i allefall! Hvem er med meg?

    Fy faen. Jeg føler meg som en vandrene solstråle idag.

     



    Sånn ellers så har jeg høstferie. Den har jeg ikke akkurat sett så mye til, da jeg har jobbet alle dagene denne uken og skal på jobb igjen klokken 6:30 imorgen. Det positive med det, er jo at cash is king når man er student. Jeg fikk for lite lønn denne måneden også, vi snakker om rundt 3000kr, så jeg er blakk nå. Men, da sparte jeg de pengene til november da! HAHA.

    Ha en fin fredagskveld!

     

  • Publisert: 02.10.2015, 17:56
  • Kategori: Personlig
  • 3 kommentarer
  • Æsj, høst.

  • Publisert: 28.09.2015, 11:53
  • Kategori: Personlig
  •  

     

    Høsten er så fin, men samtidig hater jeg denne tiden på året.



    Det er starten på noe kaldt, starten på en lang og bitende vinter. Frem med lue, skjerf og votter. Det er så kaldt på morningene at jeg kler meg lag på lag, og når jeg har rukket å komme frem til trikken så er jeg allerede gjennomvåt av svette - sola bestemte seg for at det ikke var høst alikevel. Da ender det opp med at ryggen min får gjennomgå, med 50kg klær i sekken...

    Når noe føles så negativt, så får man prøve å se de positive sidene ved det. So here it goes; dette synes jeg er BRA med høsten:

    •  Det kommer MASSE serier på nett. Og man kan sitte inne å se på alle sammen uten dårlig samvittighet.
    • Bladene på trærne får en flott farge, selvom det kun er for en liten stund. Frem med kameraet!
    • Man kan plukke sopp i skogen. Jeg har skikkelig lyst til å plukke sopp i år! Jeg gjorde det alltid med mormor når jeg var liten, men finnes det noe sopp i Oslo da? Spiselig, altså.
    • Man kan kose seg med varm kakao, under et stort ullpledd.
    • Du har plutselig en god grunn til å shoppe nye og varme klær.
    • Det blir lettere å trene inne igjen, når man ikke føler behovet for å være ute i sola.
    • Høstferie.

     

    Det er nok ikke selve høsten jeg hater, men mer det jeg vet kommer etterpå! Det finnes noen positive ting med denne årstiden også, men jeg liker sommeren best. Jeg tror jeg må flytte til Hawaii snart. JEG HATER Å FRYSE!

    Hva synes du er det beste med høsten?

     

  • Publisert: 28.09.2015, 11:53
  • Kategori: Personlig
  • 3 kommentarer
  • Fifty shades of Annie.

  • Publisert: 22.09.2015, 14:46
  • Kategori: Personlig





  • Nå følte jeg meg som en fjortis igjen, photobooth as! 

    Sitter enda på skolen og venter på at jeg skal begynne på jobb. Vi har jobbet med samme oppgave her i to dager, og i morgen er det enda en dag med det samme. Når folk gir meg så mye tid på en ting, så begynner jeg alltid å surre. Jeg har vært på Søstrene Grene og kjøpt stuebord, drukket chai latte på Espressohouse og hoppet rundt i klasserommet. Jeg har vel egentlig gjort ingenting idag. Hjernen min er helt tom for ideer, så jeg prøver på nytt imorgen.

    ALLE DE ANDRE ER SÅ FLINKE! Jeg tviler på meg selv. Det må jeg slutte med, kaste det fra meg. Ja, de andre er kjempe flinke - men, de er også veldig hjelpsomme alle sammen. En skikkelig go´gjeng! Får bare suge til meg alt som en svamp, og spy det ut som mine egne skapelser til slutt. This to shall pass, som de sier. 

    Vet egentlig ikke hvor jeg ville med dette innlegget, men humøret mitt skifter like ofte som været i Oslo idag, så da bruker jeg bloggen som terapi. 

  • Publisert: 22.09.2015, 14:46
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • Your dad don't like it when I talk my shit.

  • Publisert: 20.09.2015, 13:05
  • Kategori: Personlig


  • Jeg er verdensmester på å utsette ting som MÅ gjøres. Og jeg burde fått gullmedalje for flest skippertak, EVER!  Jeg skal bare vaske opp først, jeg skal bare se den musikk-videoen, jeg skal bare lese alle magasinene jeg eier,  jeg skal bare lese bloggen til Ida først, og fotballfrue, styleconnection, mammantilmichelle og krisssy, ja annais også.. Også burde jeg jo kanskje blogge selv? Ja det går bra. Plutselig er klokken midt på svarte natten og jeg har enda ikke fått gjort en dritt.
    Jeg snakker om oppgaven jeg egentlig skulle gjort, på fredag. Men jeg tenkte jo at det er mye morsommere å gå på jentefest, det er jo mye mer gøy å headbange på Qadis sammen med roomien min og en svenske. Det er mye bedre å spise frossenpizza i senga og se på vampire diaries.. Ja, jeg gjør det først jeg. Det er mye bedre å si ja til å jobbe på en lørdag, drikke litt vin med kjæresten og spise ost.. Ja, jeg gjør det først jeg.

    Nå sitter jeg her da, med verdens stiveste nakke. Og oppgaven skal leveres klokken 12 imorgen, og jeg har ikke begynt. Så min venn SKIPPERTAAAAAAK, her kommer jeg... Igjen




  • Publisert: 20.09.2015, 13:05
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Den lengste dagen.

  • Publisert: 15.09.2015, 02:27
  • Kategori: Personlig
  • Det er mørkt i gatene, ingen biler å se - bortsett fra én.

    Det sitter to jenter i en den lille blå bilen, de spaner etter en parkeringsplass. Det viser seg å være nesten umulig, gate opp og gate ned. De har flyttet ut av en leilighet på den ene siden av byen, og inn i en annen helt på andre siden. De har tatt flyttevasken i den gamle allerede, og klokken sniker seg mot ett-tallet. Etter ca. 20 minutter finner de en plass.

    Ryggen min brister, jeg tvinger meg imellom esker og sofadeler. Må finne håndkle, må ta en dusj - før noe begynner å leve i det så alt for fete håret mitt. Svette, støv og vaskemidler. Endelig finner jeg et, i bunnen på en søppelsekk. Vannet har aldri følt bedre mot huden. Jeg har ingen flere krefter å gå på, faktisk.

    En gatelykt skinner igjennom det store vinduet, i mørket kan du se konturene av pynteputer, snowboard, planter, møbler og søppelsekker stablet om hverandre. Klokken har bikket to-tallet. Perfeksjonisten i meg er lys våken, og vil tørke støv, ommøblere og pynte - mens den fornuftige delen av hjernen skriker LEGG DEG! Nytt sengetøy, nyvasket hår. Jeg skal prøve å sove nå, men jeg klarer ikke å la vær av å telle timer til jeg må stå opp for å dra på skolen.. Fem timer, ja det skal gå fint. Kanskje jeg må regne en ekstra time, slik at jeg får rullet den slitne ryggen min ut av senga og ned på gulvet. Jeg skulle hengt opp gardiner, men tipper de nye naboene blir litt brydd om jeg drar frem drillen og gardintrappa nå.

    Imorgen er det en ny og lang dag, skole og overlevering av nøkler til den gamle leiligheten. Så blir det vel noen sene timer her, må prøve å få orden i sysakene. Hvor kommer all denne dritten fra? Jeg som har så minimalistisk stil, hvor i alle dager har jeg gjemt alle disse tingene?

    Jeg brukte ti minutter på å finne et passende bilde.. Jeg fant ingen, og nå er det enda kortere tid til jeg må stå opp. Faen.

     

  • Publisert: 15.09.2015, 02:27
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Skolelyset.

  • Publisert: 09.09.2015, 21:03
  • Kategori: Personlig


  • Etter dagens forelesning tenker jeg bare i kontraster, det gylne snitt og komposisjoner. Alle faktaene er brent fast i hjernen min! Jeg ser mønstre og motformer på butikken og på tv. De "advarte" oss tidlig om at dette kom til å skje, og nå forstår jeg virkelig hva lærerinna mente! Det er så gøy og interessant. Jeg fikk nesten ikke sove inatt fordi jeg lå å tenkte på komposisjoner, så jeg blir mer og mer sikker på at jeg har gjort et kjempe godt valg med denne skolen. Det er så deilig å få inn hjerneføde man faktisk setter pris på, og at man også blir ekstremt mye klokere er jo bare en ekstrem bonus! 

    Tenkt at jeg kommer til å få mer forståelse og kunnskap innen det jeg allerede brenner for, hvor heldig er ikke jeg? I tillegg har jeg vært på et jobbintevju idag - og det er 50% sjanse for at jeg får den. Det er litt færre timer og litt mindre betalt, så selvom jeg har KJEMPE lyst til å ta den, så må det tygges på og overveies grundig før jeg eventuelt får en stilling der. Det er så relatert til faget, men det er best å sove på avgjørelser har jeg hørt! So thats what i'm gonna do. 

    Jeg er så sykt interiør-nerd, i love it! 

  • Publisert: 09.09.2015, 21:03
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • Det er ikke greit.

  • Publisert: 08.09.2015, 23:51
  • Kategori: Personlig
  • Å bli kastet ned trappen på 16 års dagen sin er ikke greit, å bli truet med kniv er ikke greit. Å bli innestengt og nektet å ha venner er ikke greit. Å bli anklaget for ting du aldri har gjort, hver eneste dag - er ikke greit. Men, når dette er en realitet hver dag over lengre tid så tror hjernen din til slutt at det er greit, at det er helt normalt. Det er din skyld, det er du som gjør feil.

    Å måtte se faren din rusa, er ikke normalt. At du må være vitne til at moren din blir slått halvt ihjel annenhver dag, er ikke normalt. Å høre søsknene dine skrike, moren din gråte i smerte - det er ikke normalt. Det er ikke normalt at du skal være så redd at du kaster opp. Dette er ikke normalt.

    Hvis du føler at disse tingene er normale, og at det er din skyld - så trenger du hjelp eller selvhjelp.




    Jeg har selv vært der, akkurat der.
    Vi klarte å få faren min ut av livet vårt delvis da jeg var 8 år, for godt rundt da jeg fylte 12 år. Jeg visste at det som skjedde ikke var greit, jeg visste at noen måtte gjøre noe. Noen måtte hjelpe oss. Mamma hjalp oss, helt på egenhånd. Hun som jeg, trodde ikke hun fortjente bedre - at det var hennes skyld. Når man blir manipulert og slått til frokost, så skjer det noe med selvtilliten. Men, hun kom seg så vidt helskinnet ut av det, med oss i armene. Men, at hun måtte klare det på egenhånd - er ikke greit. Hvorfor var det ingen som grep inn tidligere?  Folk er ikke så blinde som de later som, de orker bare ikke tanken på den stygge sannheten. Hvis du vet om noen som blir slått eller  misbrukt enten det er psykisk eller fysisk - så gjør NOE med det. Ikke bli en av de egoistene som står på sidelinjen og hører på gresset gro. Da kunne du like så godt løftet knyttneven og gitt noen rett på trynet selv..

    Det satte sine spor, i oss alle - noen mer enn andre.
    Noen av oss bærer det utenpå huden, men jeg bærer det for det meste inni meg. Jeg gikk rundt i flere år og "tok til takke" med det jeg fikk, slag og dytting, stygge ord og psykisk terror. Jeg var da ikke verdt noe mer? Ingen kunne elske meg på ordentlig, og kanskje jeg ikke fortjente å bli elsket i det hele tatt. Jeg gikk rundt som et tomt skall, med et stort falskt smil utenpå. Det eneste som holdt meg oppe var tanken på familien min, og vennene mine. Ingen kunne se det, ingen visste det - ikke engang jeg. Jeg har alltid prøvd å fremstille meg selv som sterk og hardhudet - men jeg var skjør som en andunge, ikke faen om noen skulle få se det.

    Det var ikke før jeg møtte han jeg er sammen med idag, at jeg skjønte at jeg fortjener ekte kjærlighet - akkurat som alle andre. Jeg fortjener å bli behandlet med respekt, jeg er verdt det! Jeg kan, jeg kan alt jeg vil. Han løfter meg høyere enn noen noengang har gjort. Jeg lurer ofte på hvilken rennestein jeg hadde ligget i hvis ikke jeg hadde funnet han. Og jeg har endelig skjønt; at man MÅ ikke klare alt alene.

    Finn noen du kan stole på, noen som behandler deg på en måte som får deg til å sveve. Finn noen du er livredd for å miste, så redd at du blir kvalm av å tenke på det. Noen som ikke kaster deg ned trappen, men som bærer deg opp. Komplimenter, fine ord og gode følelser har jeg hatt hver dag i snart to år - og jeg skal aldri la noen behandle meg som søppel igjen. Jeg skal ALDRI la noen tråkke på meg eller rive meg ned.

    Jeg holder alt dette fortsatt helst på innsiden, og jeg blir ganske uvel av å snakke om det. Det er lukter, lyder og syn jeg ikke tåler - som minner meg om det som har skjedd. Hver gang jeg tenker på det, eller snakker om det så går det frysninger igjennom hele kroppen min, jeg blir ganske dårlig av det også. Jeg har fortrengt så mye, som til tider kommer opp til overflaten og da koker det over på flere måter. Men, jeg vil helst ikke prate om det med noen ansikt til ansikt. Folk takler ting på helt forskjellige måter, og dette er den som funker for meg. Jeg har prøvd psykolog, men det var ikke noe for meg. Jeg er og har alltid vært min egen psykolog, jeg lurer på alt og ingenting og leter i hjernen min til jeg finner svar. Hvorfor gjør jeg sånn, hvorfor sier jeg sånn? Så kan jeg sitte i fem timer å tenke på det og finne en løsning som passer for meg. Psykolog er sikkert gull verdt for mange det, missforstå meg rett.

    Jeg har sett ting ingen behøver å se, jeg har sett ting visse mennesker ikke kan forestille seg. Og noen av mine nærmeste venner har aldri hørt et ord om dette. Jeg vil ikke at folk skal behandle meg annerledes, jeg har ingen begrensninger og er ikke skadet i hodet - slik mange kanskje tror at man blir. Menneske-hjernen tåler ekstremt mye, og den er veldig flink til å gjemme ting man ikke vil tenke på. Alt som ikke dreper gjør oss sterkere - det er jeg ganske sikker på, så lenge du ikke lar det drepe lyset eller fornuften i deg. Det ligger inni der et sted, du må bare grave det frem!

    Hvorfor forteller jeg om dette?
    Det er ikke for å få sympati - for det finnes folk som har hatt eller har det mye verre. Jeg forteller dette for at folk som kanskje sitter midt oppi det kan våkne og skjønne at det ikke er greit, at det ikke er normalt og at det faktisk finnes en vei ut av det meste. Løp, ring, skrik, rop helt til noen hører deg. Du fortjener så mye bedre!



     

     

  • Publisert: 08.09.2015, 23:51
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Bak rattet er jeg..

  • Publisert: 19.08.2015, 17:49
  • Kategori: Personlig
  • Altså, jeg måtte nesten spy litt av meg selv når jeg fylte ut denne - men, siden jeg har veldig lite som skjer i livet mitt akkurat nå bortsett fra jobb og trening - så må man være litt alternativ med innholdet i det man skriver. SÅ, her kommer ego-innlegg nummer hundreogførti!

     

    I vennegjengen er jeg jenta som tor ho er kjempe morsom.. Neida, jeg vet at jeg er morsom.

    På jobb er jeg alt for seriøs. Jeg blir kjempe fort irritert hvis folk rundt meg har dårlig arbeidsmoral, og hvis ting blir gjort på "feil måte" (altså ikke min måte). Man kan si at jeg er en bitch - på jobb.

    I matbutikken er jeg alt for ofte. Jeg er den som alltid handler fryservarer med røde tilbudsmerker på. Og alt annet på tilbud også for den sags skyld. Hvis jeg skal til typen så handler jeg alltid ALT for mye godt.

    På McDonald's er jeg nesten bare hvis jeg er drita full, og da bestiller jeg ALT for mye.

    På fest er jeg veldig gira, synger høyt og klapper i henda. Typisk norsk partyløve.

    På nach er jeg aldri lenger. Hadde en periode for et par år siden da nach var det beste jeg visste, og da var jeg som regel ho som sprang rundt å kødda med de som sov. En av de som kunne sitte i sofaen og ha allsang på gamle låter.



    På vors er jeg også veldig gira. Veldig opptatt av musikken og potetgullet.

    På facebook er jeg en som deler morsomme videoer, tagger folk i alt mulig rart, deler innleggene til dyrebeskyttelsen og FOD-gården. HATER spill-forespørsler og skriver stadig statuser om det og andre ting som provoserer meg.

    Om morgenen er jeg som oftest alt for trøtt, og stressa. Jeg sover heller lenger enn å ha god tid.

    På byen er jeg nesten aldri lenger. Men, når jeg drar ut så er jeg ho som danser til svetten renner og lyset blir slått på (hvis musikken er god, og drinkene florerer.)

    Hjemme alene er jeg langflat på sofaen, med netflix på tv'n. Trives godt i mitt eget selskap.

    I diskusjoner er jeg ganske engasjert, hvis jeg mener jeg VET eller KAN noe om temaet. Jeg er alt for sta og kan lett komme med dårlige argumenter hvis jeg skjønner jeg har driti meg ut. Men, tilslutt ler jeg og sier at jeg tar feil (nei, nå juger jeg for å høre smart ut..)

    I familien er jeg ho slække, som ikke orker drama. Er lite grått får, jeg var mer sort ført i tiden. Ho som holder seg litt på avstand, men alle vet at jeg bryr meg veldig.

    På toget er jeg tenkende. Jeg ser alltid for meg at jeg er i en musikkvideo, spesielt siden jeg alltid har musikk på øret. Og hvis det snør utenfor vinduene i tilegg, så er det "driving home for christmas" - all the way! Jeg kan også bli veldig rastløs.

    På eksamen er jeg kjapp. Oi, jeg har ikke hatt eksamen på.. åtte år! Og da husker jeg at jeg tok et realt skipper-tak kvelden før både muntlig og skriftlig. Jeg har alltid likt å gjøre morsomme ting, før de kjedelige. Det gikk faktisk overraskende bra - og jeg fikk en firer på både engelsk skriftlig, og muntlig.

    Når jeg pynter meg så bruker jeg rettetang, og den fineste capsen min.

    På Tinder er jeg ikke. Jeg fikk meg type før det ble populært! Så jeg er vel, øh.. Det man kaller gammeldags?

    I telefonen er jeg så kortfattet som mulig. Ringer helst ikke, og tar aldri telefonen hvis det er noen jeg ikke kjenner. Det er kun en person jeg kan snakke med i timesvis.

    På melding er jeg en flittig bruker av emojis! Jeg elsker å pynte på meldingene med små figurer. Og det finnes så mange forskjellige valg også!! Jeg blir helt i ekstase av å tenke på det faktisk. ITS SO FLUFFY IM GONNA DIEEEE! *Her skulle jeg hatt bilde av en enhjørning, ikkesant?*

    Bak rattet er jeg hissig som faen, jeg banner og skriker og tuter litt på de som fortjener det også. Men, jeg kjører pent og forsvarlig - hånden på hjertet!

    På shopping er jeg raskt inn og ut. Jeg HATER trange butikker og svette prøverom! Hvis jeg skal kjøpe noe - så er det som regel nøye planlagt! Eller noe jeg har sett i utstillingsvinduet..

     

    HAHA, nå vet dere alt om meg snart!

     

     

  • Publisert: 19.08.2015, 17:49
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • Let me sleep..

  • Publisert: 16.08.2015, 23:09
  • Kategori: Personlig



  • Hola.

    For et par uker siden, fikk meg og min roomie beskjed om at huseier ville flytte inn i leiligheten sin selv. Det har jeg ikke vanskelig for å forstå, det er jo helt nydelig her. Men, det betyr jo bare en ting; vi er på flyttefot igjen.

    Vi hadde så ekstremt flaks med denne leiligheten, så flaks at vi kanskje har blitt litt for kresne.. Og det funker veldig dårlig, når vi kun har to måneder på å finne oss et nytt sted å bo. Jeg har mistet tellingen på hvor mange visninger vi har vært på, jeg vil bare hoppe ned i et sort hull og leve der istedet. Idag var det en ny runde, med to fine leiligheter på Frogner og Majorstuen, og en bomtur langt oppi Grorud. Imorgen er det duket for enda mer innsats, tre nye visninger spredt utover hele Oslo.

    Vi har hatt migrene begge to, og jeg ville bare hoppe i seng og sovne så jeg skulle slippe å tenke - men, neida.. Hjernen min klarer selvfølgelig ikke å slappe av når det finnes slikt "rot" i livet mitt. Som jeg har nevnt før, så takler jeg rot svært dårlig, og det gjelder også følelsesmessig-rot og alle andre slags typer rot. I dette tilfellet er det bosteds-rot.

    Det er veldig ofte sånn, når jeg skal legge meg. Jeg kan gå fra å være så trøtt at hodet faller ned i fanget og øynene lukker seg i takt med pulsen, i neste øyeblikk når jeg har lagt meg godt til rette under dyna - så starter maskineriet i hjernen. Jeg er så latterlig produktiv rett før jeg skal sovne, jeg tenker på alt fra hva jeg skal spise neste uke - til hvor jeg skal være om ti år. Hest, ku, marsipan, jungel, dinosaur og jobb.. Trening, livet, musikk, universet og skole. Ja, jeg kan tenke på hele verdens skapelse og gruble over hvorfor det er slik at himmelen er blå før jeg er ferdig. Jeg ELSKER å sove, og jeg gjør det ALT for lite synes jeg. De eneste gangene jeg slokner som et lys, er de gangene jeg sover over hos min bedre halvdel - da sovner jeg gjerne stående under tannpussen. Jeg er min egen psykolog, og jeg liker å tro at jeg vet hvorfor jeg gjør ting slik jeg gjør (det kan henne alt er helt på jordet, men hvem bryr seg?) Og jeg tror det er slik at jeg sover så godt der, fordi da har jeg ingenting å bekymre meg for, og jeg er så lykkelig at jeg ikke behøver å tenke på konsekvenser eller bry meg om skapelsen eller slike "uviktige" ting.

    Men:



    Jeg visste det, jeg er et geni. Den bekreftelsen har jeg venta lenge på.

    Godnatt.

  • Publisert: 16.08.2015, 23:09
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Legetur og listefyll.

  • Publisert: 13.08.2015, 12:36
  • Kategori: Personlig
  • Ja, nå tror halve Oslo at jeg er knarker tenker jeg.

    Var en tur hos legen idag, har følt meg som en slapp okse med svetteproblemer og magebesvær siden jeg kom hjem fra Tyrkia - Eller rettere sagt, siden jeg landet i Tyrkia. Jeg skrev jo i Tyrkia-innlegget om den vonde levra mi - og vel, den har ikke gitt seg helt enda. Så da ble det blodprøver til den store gullmedalje, og som den "bløderen" jeg er, så måtte jeg selvfølgelig blø rett igjennom skjorteèrmet og se ut som døden på Oslo S hele veien hjem. Men, nok om det!


     

    Siden jeg har skrivesperre, så tenkte jeg å bare dra på med litt listefyll som de kaller det.



    Her er noen unødvendig fakta, du ikke trenger å vite. Om MEG:

    ♥ Jeg liker ikke barn. Jeg missliker de faktisk sterkt. Altså, noen av dem er søte å se på - når de smiler eller sover, og ikke er dekket med snørr eller matrester. Jeg kan tåle dem i et par minutter hvis de oppfører seg som folk (noe man ikke kan forvente av et barn), men etter ti minutter er hodet mitt nesten i eksplosjons-modus, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. "Hvordan holder jeg den? Hvorfor bråker den sånn? Holder den på å dø? Æsj, hva er deeeeet?" Og det er ALLE barn, tilogmed de i min egen familie. Nei, ikke noe mammaevne her. Og "store barn" i 12-16 års alderen, er faktisk enda verre.. Tenk at jeg har vært en sånn.

    ♥ Jeg er høysensitiv.

    ♥ Jeg har hatt samme roommate i tre år, og nå skal vi flytte igjen sammen. Hun er den beste roomien ever, og som bonus er hun blomsterdekoratør.

    ♥ Jeg droppet ut av skolen etter første år på videregående. Jeg har brukt syv år på å jobbe heltid, og har brukt like lang tid på å finne et studie som passer for meg. INTERIØRFAG here I come!

    ♥ Jeg blir veldig stresset av rot! Jeg kan nesten ikke besøke mennesker som har det rotete hjemme uten å begynne å rydde. Noen ganger roter jeg også, og da hater jeg meg selv etterpå. Litt som de som får dårlig samvittighet når de spiser usunn mat.

    ♥ Jeg har blitt en skikkelig pyse, spesielt etter jeg fikk meg kjæreste. Tror det har noe med at jeg har mer å leve for, og mer å miste. Jeg er redd for å fly, redd for høyder, små insekter, klovner og har blitt ekstremt skeptisk til mennesker jeg ikke kjenner og er redd for å gå aleine på steder jeg ikke er kjent. Når jeg gikk aleine i Tyrkia begynte jeg nesten å gråte, for jeg følte at alle skulle kidnappe meg å selge meg som slave. Før kunne jeg ikke gitt mer F.

    ♥ Jeg liker å tro at jeg ikke er overfladisk, men det er jeg. Jeg har vippeextension og skulle gjerne opperert nesa og puppene. Litt fettsugning hadde heller ikke skadet, sånn for å få opp selvtilitten. Jeg SKAL opperere kjeven, men jeg må bare få råd til innvendig regulering først, for jeg er såpass overfladisk at jeg ikke kan ha det på utsiden.

    ♥ Jeg trener MINST tre ganger i uken, hvis det har gått mer enn to dager siden siste økt - så føler jeg meg ekkel. (Overfladisk, igjen.)

    ♥ Jeg HATER når folk forteller meg hva jeg skal gjøre.

    ♥ Missliker sterkt når folk snakker om hva jeg burde spise, og ikke spise. Jeg spiser hva f*en jeg vil, når jeg vil og du har da ingenting med det å gjøre? Hvis jeg vil spise en stor muffins på en onsdag, så gjør jeg det! Jeg blir ikke feit av èn muffins, jeg skal ikke stille i bikini fitness og jeg bryr meg ikke om hva andre spiser heller. Kanskje jeg reagerer hvis du spiser en hel pizza til lunsj hver dag, men da reagerer jeg inni hodet mitt, og lar deg spise pizzaen i fred.

    ♥ Jeg prøver å spise sundt, men jeg er veldig dårlig på det. Jeg har totalt mangel på fantasi når det gjelder mat. Jeg gidder rett og slett ikke. Noen som vil ha meg på kurs?

    ♥ Jeg skjønner ikke greia med Michael Kors og Marc Jacobs. Jeg har en veske til 200kr, den har funka fint i to år den! Da bruker jeg heller litt ekstra penger på noen gode nikes, men ikke over 1000kr. Men, jeg dømmer absolutt ikke de som har det, folk skal få svi av lommeboka si på hva de vil!

    ♥ Jeg hater å shoppe! Spesiellt klær, da tar jeg meg heller en tur på Junkyard.no eller en tur innom kremmerhuset. Kjøpesentre er mitt verste mareritt, selvom jeg jobber på et.

    ♥ Jeg er ekstremt opptatt av dyras rettigheter. Jeg hater de som dreper ulv, jeg missliker de som går med pels, og jeg kunne brent pelsfarmene til grunne og slippet ut alle dyra. Jeg hadde en drøm om å reise til Kina, ikke nå lenger.. Nå som jeg vet hva de gjør med hunder der nede. Jeg elsker DYR, de er så uskyldige. 

    ♥ Jeg takler ikke å få ekle ting på hendene. Matrester, ekkelt silkestoff, pizzadeig osv.

    ♥ Har aldri hatt en ordentlig pappa, men det ble menneske av meg også.

    ♥ Stoler nesten ikke på noen, jeg har to-tre stykker i livet mitt jeg stoler 99,09% på.

    ♥ Jeg har ingen sympati for rusmisbrukere.. Hvorfor? Det kan jeg fortelle en annen gang hvis noen er nyskjerrige.

    ♥ Håper at tigging forbys i Norge. Det har gått for LANGT. Man kan ikke gå rundt et hjørne her i Oslo, før man få en skitten kopp slengt opp i ansiktet + stygge blikk og slengbemerkelser hvis man ikke har noen mynter til overs. Når folk går på kirkegården å stjeler blomster som de selger i byen, da burde det blinke noen varsellamper et sted? Vi burde hjelpe mennesker, de menneskene som trenger det. Og våres egne først og fremst, før vi bruker ALLE midler på alle andre.

    ♥ Jeg elsker Norge, men jeg vil flytte til Stockholm og kanskje Australia.

    ♥ Har syv tattoveringer, og fler skal det bli!

    ♥ Jeg er ærlig, så ærlig at jeg tror det er vanskelig for noen å like meg.

    ♥ Jeg digger Sophie Elise, elsker Caroline Berg Eriksen + Ida Wulff og Kristin Gjeldsvik er mitt største moteikon. Har lest blogger så lenge jeg kan huske. Jeg leser også: Kristinaandersen, krisssy, voeblogg og annais.

    ♥ Hører nesten bare på australsk og britisk hiphop. ELSKER MUSIKK.

     

    Sånn, nå har jeg tømt mye av meg selv her. Nå skal jeg ta frem den overfladiske siden min, å besøke Dagny på Frogner Medicare for vippepåfyll! SMASK.

     

     

     

     

     

  • Publisert: 13.08.2015, 12:36
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • hits