Annie

annielistic.blogg.no

men sov du godt, for når du blir stor, er verden større enn du tror

  • Publisert: 14.01.2017, 04:45
  • Kategori: Nattasnakk
  • Folk som kan legge hodet på puta å sovne med én eneste gang, de har alltid fascinert meg!

    De få gangene det har skjedd med meg, så har jeg vært helt snydens-kanakas-dritings med klærne og sminka fortsatt på.. Og det er jeg aldri lenger. Ikke det at jeg er misunnelig på de som har den egenskapen, nei - missforstå meg rett. Men noen ganger frister den "av - og på" knappen for meg også. Å bare kunne legge seg ned og glemme alt og alle, slippe alle tankene og alle påfunn som plutselig dukker opp fra ingenting.. Hvorfor kommer ikke de tankene på dagen da tro'? Har vel noe med de beta-bølgene i hjernen og stillheten å gjøre kanskje.



    Jeg har alltid foretrukket natten, så langt jeg kan huske tilbake. Når jeg sov over hos mormor så kunne jeg liste meg ned trappen, akkurat langt nok ned til at jeg kunne se inn på fjernsynsboksen i stua uten å bli oppdaget - det var som regel krim eller en skrekkfilm på gang, og da fikk jeg jo virkelig ikke sove etterpå. En gang kastet jeg opp med vilje i senga mi, fordi jeg synes det hørtes ut som mamma hadde det så gøy ute i stua. Det skjedde bare den ene gangen altså, jeg fant fort ut at det var en fryktelig dårlig idé, vondt var det også! Oppmerksomhetssjuk da, sa du? Haha. En annen gang løp jeg etter tante når hun skulle på nattevakt, uten sokker og sko i nattkjolen min.. Jeg husker at jeg hoppet opp og ned og gråt på plenen utenfor huset - og jeg tror faktisk hun måtte bli hjemme til jeg hadde sovnet. Jeg sov aldri, hvis folk ville at jeg skulle sove. Jeg liker forsåvidt ikke å adlyde andre nå heller, uansett hva det gjelder..

    Når jeg var liten så fryktet jeg mørklagte ganger, bad, trapper og soverom mer enn noe annet, jeg var fryktelig overtroisk og fantaserte frem lyder som lignet både gjenferd og monstre. Jeg tror ikke på "spøkelser" den dag i dag, men at det finnes energier av en slags variant - der er ikke umulig, men det er jo fryktelig ulogisk. Selv om det har vært et par hendelser jeg ikke har klart å tenke ut en annen løsning på enda, hmmm. Det gjør meg nyskjerrig, ikke redd. Nå trives jeg alene i mørket når det føles som om resten av verden sover, i alle fall på denne siden av kloden.. Her i Nydalen er natten den roligste tiden på døgnet, færre biler utenfor og nesten ikke folk på fortauet heller. Det er folk jeg er redd for, og biler som irriterer meg - ikke gjenferd.

    Jaggu' har jeg blitt en håpløs romantiker i det siste også, for det plager meg virkelig at jeg ikke kan sovne i samme sekund som kjæresten min.. Typisk at jeg sovner kjappere på soafen, og at jeg er mest kreativ på natten - det tror jeg forresten at de fleste mennesker er sånn innerst inne! Godt er det egentlig at jeg ønsker sovne sammen med han, hvis ikke hadde jeg aldri sovnet eller lagt meg på kvelden lenger. Hvorfor sove når man kan være våken og bruke tiden på noe produktivt? Rart med det der, for jeg er nok absolutt ikke enig med det utsagnet neste gang jeg må stå opp klokken syv om morgenen.. Da vil jeg sove!

    I natt gikk det ikke så bra å sove nei, det har skjedd alt for mye drastisk i dag til at hjernen min klarer å jekke seg ned til sove-modus. Dessuten var jeg så smart at jeg tok en powernap på en time, midt på dagen i dag.. Bare fordi jeg klarte å vekke mannen å holde han våken til langt på natt i går, og han skulle på jobb i dag tidlig  - så han trengte en nap når han kom hjem. Jeg, trengte ikke det men, da sovnet selvfølgelig jeg også.

    God morgen, til alle A-menneskene der ute (gjelder også de ufrivillige..) og god våkenatt til alle dere likesinnede der ute! Og sov godt, til dere som kommer hjem fra nachpiel. Godt vi er forskjellige, det er det som gjør oss så interessante! 

    Tar meg ei litta rusbrus og setter på litt Vampire Diaries her, så kommer vel Ole-Lukkøye å blåser litt magi i trynet mitt etterhvert også.. ♥

     

  • Publisert: 14.01.2017, 04:45
  • Kategori: Nattasnakk
  • 2 kommentarer
  • hits