Annie

annielistic.blogg.no

bare gjør det du har lyst til baby

  • Publisert: 31.10.2016, 18:00
  • Kategori: Selvutvikling


  • Haha åååh.. Jeg våknet av meg selv i dag, spratt opp av senga - rakk til og med å dusje! Instillingen var slik jeg planla i går før jeg la meg; opp med hodet, se det positive i alt, gi faen i alle som er negative. Det funker som smurt! Jeg kommer meg på jobb og oppdager at jeg egentlig skulle jobbe senere i dag... Surrehue sa du? Jepp. Heldigvis slapp jeg å snu i døra og kunne jobbe den tiden jeg trodde jeg skulle, det ordnet seg.

    Det er så deilig å ha funnet tilbake attituden, begynne å kjenne seg selv igjen etter en ustabil og slitsom periode. Nå har jeg øynene på prisen, og jeg vet hvor jeg vil. Jeg vet ikke hvor jeg er eller hva jeg gjør om fem år, men jeg vet at det kommer til å være BRA! Hvis noen vil slenge dritt og være misunnelige på veien, så vær så godt - can't touch this. Skal ikke gi meg før jeg har fått det akkurat slik jeg vil, for første gang i livet så VET jeg at alt kommer til å gå jævlig bra for meg - uansett! Og vet du hvorfor? Jeg har troa på meg selv nå.
     



    Hvis man klarer å fokusere på destinasjonen, isteden for å fokusere på hva som skjedde i går eller for tjue år siden - så vil man komme seg dit man vil. Livet skylder deg ikke en dritt, det er du og bare du som kan få deg steder. Denne mindstate'n er gull verdt, jeg skal aldri miste den igjen. Ingen er flawless, jeg har flere flaws enn de fleste - men det er bra flaws også. Jeg har fått bakken dratt vekk under meg, pusten slått ut av lungene, jeg har hatt vold og dritt i livet hele barndommen, jeg har blitt sviktet og løyet til så mange ganger at det er rart jeg fortsatt kan fungere med andre mennesker, jeg ble kastet ned trappen på bursdagen min da jeg fylte 15 år av min daværende kjæreste... All den dritten har gjort meg til et sterkere og bedre menneske, jeg hadde ikke vært den jeg er i dag om jeg ikke hadde akkurat den oppveksten og de traumene innabors. Hadde ikke faren min dratt med en gang jeg ble født, kommet tilbake noen år senere, bare for å banke folk og skyte heroin inn i blodårene - så hadde jeg kanskje ikke hatt alle verktøyene jeg har i dag. Skjønner du hva jeg mener? Det er fælt, så fælt - men, man kan få noe positivt ut av det som har skjedd, isteden for å være deppa, forbanna på verden og alle i den. So fuck you, and cheers mate! ♥

    På grunn av den helvettes stormen som har herjet i mitt liv, er jeg mer enn godt nok rustet til å seile igjennom resten med glans - selv om jeg har hull i alle seil og deffekt kompass.

     

  • Publisert: 31.10.2016, 18:00
  • Kategori: Selvutvikling
  • 0 kommentarer
  • haters are losers

  • Publisert: 31.10.2016, 15:50
  • Kategori: Hjertesaker
  • Spol frem til 2:39 i videoen.

    Hør på hva han har å si om haters, det er så sant - alt sammen. Drar man andre ned, drar man seg selv ned i dragsuget også. Sårer man andre er man som regel såret selv. Han sier sannheten, vær så snill å ta den til deg - uansett om du er hateren eller offeret ♥

    (ps. resten av videoen er random og morsom, han er morsom!)


     

  • Publisert: 31.10.2016, 15:50
  • Kategori: Hjertesaker
  • 0 kommentarer
  • DIY: with spraycans

  • Publisert: 31.10.2016, 11:00
  • Kategori: Kreativt
  • Hei, mandag..





     

    Ny uke, nye muligheter. Er det ikke det optimistene sier? Uansett, jeg lovte en do it yourself i dag og denne er ganske kul - og avhengighetsskapende! Vi kjøpte noen svinbra spraycans på Thorsov farge for en tid siden, samboeren har stått mye på balkongen og sprayet interiør for meg siden det. Han synes heldigvis det er like gøy å spraye tingene, som jeg synes det er å se resultatet. Så for eucalyptusen jeg kjøpte på plantasjen her om dagen, hadde jeg som sagt en plan;
     



    Denne gamle krukken/vasen har jeg fått av mormor for lenge siden, som hadde fått den av tante. Det står et årstall under den, men det kan umulig stemme.. For da er den isåfall flere hundre år gammel, noe jeg nekter å tro. Jeg googlet heldigvis litt om antikviteter før jeg valgte å spraye den.. Men jeg har latt årstallet stå, bare sånn i tilfelle, haha.

    Det er kjempe enkelt å spraye, bare pass på å ha noe foran munnen og gjør det helst utendørs eller i et hobbyrom el. med god ventilasjon. Jeg synes spraymaling fra cans lukter ekstremt godt, men jeg tror ikke det er så alt for sunt å puste inn - så ikke gjør det. Vask gjenstanden du skal spraye godt, før du pusser overflaten med sandpapir - da sitter fargen bedre. Rist spraycan'en godt før bruk, så lenge du orker egentlig. Spray i tynne lag, hold en avstand på ca 20-30 cm. Noen gjenstander trenger flere omganger, fargen vi har brukt tørker på ca. fem minutter, så da er det bare å spraye på et eller to tynne lag til med pause i mellom. 



     

    Jeg elsker denne matte sortfargen, den har vi brukt opp nå for å si det sånn. Så hva synes du om resultatet? Personlig er jeg kjempe fornøyd med en helt "ny" vase, og ekstremt fornøyd med at jeg slapp å stå ute i høstkulda og spraye den selv, i blandt er det ekstremt digg å ha en så handy handyman. Her er noe av de andre tingene vi (han) har sprayet. Ahh, forestill deg en mørkeblå-malt vegg bak.. Så nydelig, kan ikke vente med å eie noe eget - kommer nok til å male veggene en gang i halvåret...





     

    Den store bollen fikk jeg i bursdagsgave for tre-fire år siden, den var brun og hvit før. Mort'n (jeg aaaaner ikke hvordan man skriver det?) har jeg kjøpt i sort på Skeidar og planteskålen var i rød keramikk før vi sprayet den i matt sort også. Vi har sprayet en del andre ting i andre farger - men det tenkte jeg å spare til julekalenderen jeg planlegger å ha på bloggen i desember, wihuu!

    Håper du likte tipset. Det er faktisk enkelt å endre stil på noe du kanskje tenkte å kaste eller bytte ut, dette er myeee bedre når det kommer til gjenbruk og pengesparende, ikke minst!

    Måtte mandagen behandle deg fantastisk ♥

  • Publisert: 31.10.2016, 11:00
  • Kategori: Kreativt
  • 3 kommentarer
  • gikk på en plantesmell

  • Publisert: 30.10.2016, 16:06
  • Kategori: Planter



  • Guilty pleasure - plantasjen ♥
     

    Vi tok en tur på plantasjen i går, litt sånn på impuls. "Nå vil jeg på plantasjen" sa jeg fra sofaen, tjue minutter senere så var vi der. Ikke dra på sånne impuls-shopping-turer, det er ikke bra for pengeboka. Men i dag så gir jeg egentlig litt faen, for det har blitt så fint her hjemme nå.. Fikk med meg både eucalyptus og en ny palme til gjengen. Så hadde jeg jo bruk for to-tre potter, litt næring for drivhusvekstene og selvfølgelig meisboller. Herreguuuud det er så koselig med meisboller utenfor kjøkkenvinduet, da får jeg julestemning as - ikke spør meg hvorfor. Men kjøttmeisen må ha mat, det er viktig! Haha nå skal jeg slutte å forsvare mine egne kjøp her.



    Her har du gjengen min, inkludert det nye tilskuddet på venstre side. De står ikke der nå altså - men jeg måtte bare vise dem frem. Alle har fått matchende potter, og planten til høyre har fått plass på gulvet sammen med yucca-palmen min (også kjent som Zucca) og to store glasslykter fra Skeidar. Det er skikkelig hawaii-stemning i recording-kroken vår nå. Den planta har nemlig vokst seg ALT for stor til å stå i vinduskarmen nå, så morro når de vokser! Dette er som du skjønner mine barn og jeg tar det fryktelig seriøst. Har ekstra store planer for den eucalyptusen, det involverer en gammel keramikkpotte og sort spraymaling! Du får se i morgen ♥

  • Publisert: 30.10.2016, 16:06
  • Kategori: Planter
  • 0 kommentarer
  • kjærleiken.

  • Publisert: 30.10.2016, 10:00
  • Kategori: Dagbok




  • coffe and cookies for the soul ♥

    Denne sangen, så lenge siden jeg hadde hørt. Husker du den?

    Vi tok en gåtur sammen i høstværet, igjennom Bjølsenparken under de høye løvtrærne, forbi en gammel scene og ut på andre siden. Sola varmet med sine svakeste stråler og de gule, grønnbrune løvene dekket stien foran oss. Så fredfullt, så frydfult for øyet - et slikt øyeblikk du kun deler med en som kjenner deg, en som vet hvem du er når du kanskje ikke selv gjør. Kjærleiken og høsten, Oslo - du kan skape de mest magiske øyeblikk en gang i blandt. Vi er et sånt par, som de synger om i sangene og som inspirerer til hollywoodkliss. Vi velger kafeén med minst folk, med komfortabelt og vintage interiør - der borte, på hjørnet med de store vinduene. Kaffen er nytraktet, vi ler av at min kopp ser ut som en suppeskål. "Det er sikkert skikkelig inn" sier jeg og løfter haka for å se mer selvsikker ut. Han smiler og rister på hodet. Så sitter vi der, snakker litt, mye, snakker ikke. Interesser, tanker og drømmer.

    Du och jag ♥

  • Publisert: 30.10.2016, 10:00
  • Kategori: Dagbok
  • 0 kommentarer
  • Oslo's fresheste sjappe!

  • Publisert: 29.10.2016, 16:00
  • Kategori: Shopping




  • from personal style to own brand


    Jeg må ha den rosa ananas penn-holderen.. Jeg dro til løkka i går med et formål; se den nyåpnede STYLECONNECTION-butikken til Kristin Gjeldsvik. Den dama har mer stå-på-vilje enn én hel hesteflokk til sammen, det ser i alle fall slik ut på fremgangen hennes. Fra å ha en personlig stil og et ønske om å skape noe, til å starte sitt eget klesmerke med nettbutikk og nå butikk - som hun ja, jobber i selv på dagene. Hva skal jeg si? I tilegg driver hun en av norges største og aller beste blogger. Jeg bøyer meg i støvet og løfter på capsen, dæven stæike det er bra jobba!

    Og det er ikke bare klær.. For meg er dette klær, dette er slike klær jeg har vært på leit etter siden ungdomsskolen. Junkyard og urban er alltid stappfulle med bra saker, men dette er en spesiell greie. Altså en shirt med fries på? Jeg må ha den. Jeg må egentlig ha alt, men jeg får komme innom flere ganger. Man blir ønsket velkommen av verdens største smil, som mer enn gjerne hjelper deg med alt du måtte trenge. Informerer veldig bra om produktene og ja, trenger man mer enn det? Veggene er malt i freshe farger, interiøret er amazeballs - tropisk og fargerikt. Man får litt sånn portugal-surfer-vibes der inne, så her kan du definitivt komme unna vinterkulden! Ekstremt mye coole småting til fester og ikke minst årets julekalender, både til små og store girls. Den butikken skled virkelig rett inn på løkka, og gjorde løkka enda litt mer fargerik. Jeg liker å skrive løkka..

    Og jeg må bare si det igjen; Kristin er en av de flotteste og varmeste menneskene jeg har møtt! Med tanke på at hun er ganske så kjent i dette landet så er det forfriskende å møte noen så jordnær, når man kanskje selv er litt nervøs og svetter i luggen. Har møtt andre som absolutt føler seg for bra for resten av verden, eller det virker sånn - man kan jo selvfølgelig aldri vite hva som ligger bak oppførselen. Men å smile kan da ikke være så vanskelig? Kristin smiler.

    Jeg fikk kjøpt med meg verdens kuleste shirt, jeg måtte velge èn denne gangen (budsjett...) så da ble det selvfølgelig den med fries på. Og haha, verdens kuleste pugmug - den ropte litt på meg, selv om jeg vanligvis ikke faller for røde ting. Skal kose meg i denna fete outfiten i kveld, og btw kids: dere trenger ikke å komme hit, det er ikke mer godis i den der skåla nå.. For å si det sånn.


     

  • Publisert: 29.10.2016, 16:00
  • Kategori: Shopping
  • 0 kommentarer
  • oktober på løkka

  • Publisert: 29.10.2016, 10:30
  • Kategori: Foto




































  • october - so pretty and cold

    LØRDAG, herregud for en fantastisk dag! Tok på meg beina og  gikk en tur ned på løkka i går. Løkka, damn du ser bra ut i høstsola! Det fantest ei en bekymring i mitt hode da musikken på øret matchet omgivelsene i en fargerik kompott, kødder ikke. Tok en tur innom sjappa til Kristin - styleconnection, dæven for en fresh sjappe og dame! Har et innlegg om det til litt senere.. ♥

    Skal du på halloween-party i dag?

  • Publisert: 29.10.2016, 10:30
  • Kategori: Foto
  • 2 kommentarer
  • atm

  • Publisert: 27.10.2016, 12:10
  • Kategori: Dagbok
  • ♥ Skulle ønske jeg hadde en bunnløs kopp, så jeg kunne drukket sitron-te for alltid.

    ♥ Boken til Sophie Elise var alt for bra! Håper at hun en dag setter seg ned å skriver fortsettelsen. Et så lite menneske, med en så stor stemme og et enda større hjerte. Misforstått, forhåndsdømt, sjult. JEG VIL LESE MER!!

    ♥ Gruer meg til å gå ut av huset her på mandag, får vondt i magen av å tenke på det.

    ♥ Mat. Jeg er så sulten, men har ikke lyst på noe.. I alle fall ikke noe av det vi har i skapene. Jeg har lyst på sushi. Kravstor.

    ♥ Jeg må melde skade på iPhonen min igjen.. Tredje fuckings gangen! Jeg har kjøpt denne telefonen for elleve lapper, likevel har jeg bare hatt den i hånda kanskje halvparten av tiden jeg har eid den. Første gang var det en feil, andre gangen var det jeg som klumset den i bakken og knuste både skjerm og kamera. Nå var det en dust som slang seg ut i kollektivfeltet foran meg, så jeg tryna av scooteren og både jeg og kjøretøyet landet oppå iPhonen. Nå er det akkurat som om jeg kan se skjelettet på den, sånne blå røndken-striper i skjermen. faens idioter i trafikken altså..

    ♥ Jeg føler meg lat nå. Har ikke trent på lenge, ikke siden før trafikkuhellet. Neste uke blir en bra treningsuke (forhåpentligvis)! Rumpa mi begynner å forsvinne også nå..



     

    ♥ Hockey i kveld, jippiii! Hva skal vi ha til middag? Herregud jeg tenker bare på mat. Og egentlig sitter jeg her dag etter dag og spiser nudler i sofaen... Neida, joda. Lynniiiii, kom å lag våruller til meg.

    ♥ Håper ikke det kommer noen barn å ringer på her til helga når det er halloween, og enda verre - ingen killer clowns. Jeg har balltre i gangen og jaktkniv på soverommet, bare så alle har fått med seg det. Skal selvfølgelig ikke bruke noe våpen hvis det kommer kids, da tar jeg frem mitt andre våpen: kikkehullet i døren og valget om å ikke åpne. Jeg tar godteriet mitt i fred, takk. 

    ♥ Nå synes jeg at Russerne kan dra hjem, den maktdemonstrasjonen de driver med i Østersjøen er skummel. Jeg vil ikke ha noe krig her, spesielt nå som jeg skal flytte til Sverige etterhvert, takk. *leker naiv og dum, slik media og politikere ofte ser oss. Men serr, burde vi ikke pakke sekken og løpe nå, sånn egentlig? Eller skal vi bare sitte her å vente på et smell? Den greia kan sprenge store deler av Europa på et blunk, spesielt fra den posisjonen skipene befinner seg i akkurat nå. Er ingen andre redde? Tro meg, man burde ha litt respekt for Putin. (du skjønner hva jeg mener..)

    ♥ Jeg gruer meg til samboeren skal til tannlegen i morgen kveld. Tannlegeskrekk, og når din kjære skal legge seg å gape under der - så blir man nervøs. Også skal han attpåtil opperere ut en visdomstann, uwææ. Jeg skulle egentlig gjøre det samme en sommerdag for tre-fire år siden, jeg endte opp med en stor ugle-tatovering på armen i steden. Ikke redd for det, si.

    ♥ Det er slitsomt å dusje, eller.. Det er slitsomt å gå inn i dusjen.

    ♥ Hvordan skal jeg klare å organisere/strukturere meg selv når jeg egentlig ikke vil leve etter rammer og rutiner? Jeg vil bare klare alt på impuls jeg, haha. Håpøst! 

    ♥ Blir jeg virkelig 25 år i desember.. Er det 10 år siden jeg var 15 år? Nå går jeg å legger meg.

     

    Har du noen impulsive tanker å dele i dag?

    //Btw: En stor takk for tilbakemeldingene etter gårdsdagens innlegg - dere er best! Hyggelig å lese at flere av dere kjenner seg igjen i det jeg skriver. Finnes ikke noe bedre belønning enn det ♥

     

  • Publisert: 27.10.2016, 12:10
  • Kategori: Dagbok
  • 1 kommentarer
  • jeg liker ikke mennesker

  • Publisert: 26.10.2016, 14:15
  • Kategori: Selvutvikling
  • Folk tenker ikke over hva det de sier kan gjøre med andre, de vet ikke at du sitter å gråter to timer senere. De bryr seg ikke om deg, de bryr seg om seg selv. Ikke alle, men mange.. Jeg liker ikke mennesker. Hvorfor? De er slemme, de er egoistiske.



     

    Jeg liker vel fem-seks mennesker kanskje tilogmed ti stykker som går rundt på denne jorda, hvorfor så få? Det gjør oppriktig vondt å like flere. Jeg har hatt venninner som jeg ikke lenger kan være venn med, rett og slett fordi jeg bryr meg så ekstremt mye om deres meninger om meg. Hvis de sier at noe er teit, så føler jeg at jeg må si at det samme er litt teit - hvis ikke føler de seg kanskje teite? Jeg tenker ALLTID på hvordan folk rundt meg føler seg, derfor hater jeg mennesker generelt. De er stress, sykt stress og i dag gråt jeg over noe noen sa, bare fordi jeg følte meg dum og liten etterpå. Det er dårlig gjort, når jeg alltid tenker på hvordan du har det når vi er sammen.. Derfor gråter jeg, fordi du bryr deg jo ikke om hvordan jeg har det på innsiden tjuefire timer i døgnet, og fordi du ikke tar hensyn til mine følelser når du er deg selv. Det er jo egentlig sundt og bra og helt normalt å bry seg om seg selv, sette seg selv først på den måten som mennesker gjør - men det gjør ikke alltid jeg. Derfor hater jeg mennesker.

    Si at jeg blir bedt på fest, og festen er om en måned. Med en gang arrangementet blir opprettet tenker jeg "faen, nå må jeg finne på en unskyldning". Det er ti ganger verre dersom det er ei i venninnegjengen, jeg vil jo virkelig ikke såre personen. Sannheten er vel egentlig slik at hun får en like bra kveld enten jeg er der eller ikke, men jeg vil absolutt ikke såre henne. Jeg hater å ljuge, og er veldig dårlig på det når det kommer til folk jeg bryr meg om; så unskyldningen er som regel veldig gjennomsiktig og dårlig. Så istedenfor å lire ut et eventyr av elendig kaliber, så trykker jeg på "kanskje" og håper de glemmer meg før festen. Men så kommer spørsmålene om jeg kommer, når kvelden nærmer seg. De glemmer meg ikke, det er jo bra mennesker. Jeg sier at "jeg skal prøve å få det til", jeg vil jo nødig såre noen - jeg vil stille opp, men jeg orker ikke.. Det siste sier jeg ikke. 

    Jeg ser for meg scener fra festen i hodet, hvem er der og hvem må jeg forholde meg til? Jeg må sitte i en sofa og le av alles vitser, hvis ikke føler de seg kanskje utenfor. Man må si at "du ser fin ut i kveld" selv om jeg egentlig ikke bryr meg om du har på en ny kjole eller joggebukse fra dressmann. Må passe på å være morsom, være engasjert og festlig for "det var ho før". Late som man liker den dårlige musikken fra topplisten, hvis jeg setter på noe jeg liker så kommer de til å kalle meg for partypooper. Begynner jeg å snakke om flyktninger og pelsindustrien så vil de prate om noe koseligere, jeg ser det i øynene deres - de vil ikke prate om slike ting: så det kan jeg ikke gjøre. Jeg bryr meg alt for mye om hva mennesker føler, derfor ender jeg nå opp med å trekke meg laaangt unna.

    Sosial introvert? Ekstroverdt introverdt? Føler? Oversensitiv? Sosial angst? Kall det hva du vil. Jeg blir totalt tappet for energi etter en slik kveld, med drinker, latter og dansing på bordet, og etter en tur på kafeén med fler enn et menneske av gangen. Jeg føler at jeg skal ut på en scene, og at jeg må spille en rolle. En rolle som jeg har spilt i så mange år, en rolle jeg har levd meg totalt inn i og som jeg nå de siste årene har innsett at jeg absolutt ikke liker. Den rollen er ikke meg, den er en del av meg - men jeg er ikke bare den rollen. "Nå har jeg kanskje snakket for mye om meg selv, nå synes de at jeg er selvopptatt - best om jeg spør hvordan det går med studiene så hun føler seg sett hun også.." Alt er inne i hodet mitt; alle blikkene, skakket du på hodet? lager du en rar grimase? Du kan være sikker på at jeg har analysert grimasen tretten ganger før du rekker å innse at du har laget den..

    Jeg trodde jeg likte å feste, bli kjent med uendelig mange mennsker, dra på fylleturer til syden og ape rundt - fordi det er jo det som er definisjonen på gøy? Det er det alle venninnene mine synes er gøy?  "nå blir det fest" "nå smeller det" "drekka mereeee". LIVREDD for å gå glipp av en eneste fest, livredd for å henge etter - livredd for at noen ikke skulle like meg. Livredd for å være middels, livredd for å være kjedelig. Jeg har alltid vært drithard utenpå, som stein og full av viljestyrke.. Men inni er jeg liten, bløt og eier ikke et snev av vilje - det er bare følelser der inne. BARE følelser.

    Nå dropper jeg de fleste fester, og jeg blir ikke invitert til like mange lenger. Jeg isolerer meg og strekker ut hånden til de få jeg stoler på, de som ikke skremmer meg, de som ikke får meg usikker, de som ikke får meg til å føle meg teit og liten. Noen ganger poker jeg bjørnene og prøver meg på kontakt, men blir situasjonen rar eller ubehagelig for meg - så ender jeg opp i senga med tårer og fosterstilling. Det er jo ikke hennes skyld at jeg er laget av glass tenker jeg.. Jeg har et dilemma: jeg liker noen av disse menneskene, men de får meg til å tenke stygge tanker om meg selv.

    Jeg har sterke meninger og jeg liker ikke mennesker. Jeg vil snakke om universet og dype følelser, misliker å snakke om sminke, hår og vesker fordi jeg synes det er så lite og uviktig. Jeg er kanskje litt 'out there' som folk kaller det, jeg brenner for interessene mine og blir sykelig opptatt av sangtekster og hjertesaker, jeg føler ikke at jeg kan være meg selv i sosiale settinger. Når folk flest her til lands ser et bilde av et mishandlet dyr så tenker de "uff så fælt" og scroller videre, jeg har sett det flere ganger. Noe i meg vil rope og skrike; ditt egoistiske svin! Finn ut hva du kan gjøre for dyret, finnes det en underskriftskampanje eller et sted man kan hjelpe? Men det kan man ikke si, folk må få velge selv. Når noen sitter å rakker ned på folk de ikke kjenner, dømmer personen og plukker de fra hverandre så vil jeg si: hvor langt har du kommet i livet da din fattige lille taper, som må sitte her å disse andre for å føle deg bra? Men det kan man ikke si. (Selvom lignende har fallt ut av munnen min.) Det er en evig kamp å holde disse glosene pakket inn i sjela når jeg er sosial. Noen dager gir jeg blaffen og peprer alle med dårlig samvittighet rundt meg.. Så kommer jeg hjem å gråter senere, fordi jeg har dårlig samvittighet. Forteller samboeren om hvor mye jeg hater alle mennesker, og hvor fæle de er - før jeg svartmaler hele verden og går langt ned i kjelleren.

    Jeg liker jentene mine, selv om jeg egentlig ikke føler at jeg passer inn hele tiden. Men, det er to-tre av dem som får meg til å slappe veldig av.... Nei, nå ljuger jeg for å være snill. Jeg slapper ikke av før jeg er alene og trygt hjemme. Føler ikke at jeg kan snakke om fortiden min, for det er liksom så "synd på meg" da, jeg liker ikke den oppmerksomheten heller. Offerrollen føles aldri tiltrekkende..

    Jeg har jobbet i servicebransjen i nesten ti år tilsammen, jeg hadde fulltidsjobb i denne bransjen når jeg fylte 16 år. Når folk er misfornøyde eller sure, så merker jeg det før de fleste. Når jeg prater med noen så er jeg inne i hodet til vedkommende å prøver febrilsk på å lese hva som skjer der inne, må jeg endre tonefall, må jeg smile bredere? Hvordan kan jeg få dette mennesket til å like meg, hvordan kan jeg få dette mennesket til å ha det fint og behagelig.. Dette bryr jeg meg om, selv om jeg egentlig hater deg. Når mennesker ikke tenker på andre før seg selv, så hater jeg de enda mer.. Selv om jeg ser veldig opp til dem som klarer å tenke på seg selv først også. Ekstremt vanskelig å forklare hvordan jeg føler dette faktisk.

    Når jeg var liten så flyttet jeg MYE. Jeg gikk på seks forskjellige skoler i oppveksten, 1. klasse var delt i to på to forskjellige barneskoler på helt forskjellige steder i landet. Jeg hadde alltid "mange venner", men i bunn og grunn var det bare folk rundt meg hele tiden fordi jeg var en bajas, og barn liker bajas og morro. Når man flytter så ofte lærer man seg til å få folk til å like en, jeg har alltd vært en klovn på skolen - fordi folk setter pris på en klovn. Jeg har hatt to bestevenner i hele mitt liv, som plutselig har droppet meg til fordel for annet - kanskje det har en sammenheng med hvorfor jeg er slik jeg er? Er foresten livredd for klovner sånn ellers.

    Noen dager (de fleste) er jeg slik: Hvis de ikke liker meg for den jeg er så fuck dem! Om de ikke forstår meg, så fuck dem. Fuck hele verden og fuck alle! Og det er somregel rett etter jeg har vært sosial eller rett før. Hver gang jeg kommer hjem så tenker jeg "aldri igjen", hver gang jeg skal ut så får jeg vondt i magen - jeg gruer meg til å analysere. Jeg må ha kontroll over alle situasjoner, jeg er en kontrollfreak som skjeldent har kontroll. Derfor liker jeg ikke mennesker. Jeg liker ikke mennesker, jeg har blitt sviktet og tråkket på - det har ganske mange opplevd?

    Nei, jeg får spare resten til boka mi synes du ikke? haha...

    Mennesker kriger, mennesker torturerer dyr, de mobber hverandre, ser ned på hverandre, måler hverandre med øynene, tenker stygge tanker, de setter seg selv før alle andre, de tenker kun på seg selv, de er materialistiske, de hører på dårlig musikk, de tenker små tanker, de er grådige, de voldtar, de torturerer hverandre, de ødelegger naturen, de truer hverandre, de stjeler, de velger dop over familie, de drar, de bryr seg ikke.

     

  • Publisert: 26.10.2016, 14:15
  • Kategori: Selvutvikling
  • 11 kommentarer
  • imponerer igjen

  • Publisert: 26.10.2016, 09:40
  • Kategori: Blogg
  • Dette bildet tok jeg i går da jeg startet på boken. Nå er vinglasset byttet ut med en tekopp, og jeg leser ivrig mens sidene vendes fortere og fortere. Så langt er jeg meget imponert, jeg hadde som sagt en del forventninger til denne boken - den når så absolutt opp til de forventningene nå.

    Man skal aldri dømme en bok ut i fra omslaget, man må aldri dømme mennesker etter utseendet heller. Hvem kan vite hvilken kamp de gjemmer? Les boka.

    Jeg sier ifra når jeg er ferdig! Hva gjør du i dag?

  • Publisert: 26.10.2016, 09:40
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • send en mail til statsministeren?

  • Publisert: 25.10.2016, 13:39
  • Kategori: Hjertesaker


  • ULVEN TRENGER DIN HJELP!
    BLI MED på denne e-postaksjonen.


    SEND E-POST til statsministeren og de parlamentariske lederne på Stortinget!
    Vidar Helgesen/Klima- og miljødepartementet behandler klagene på lisensfellingsvedtaket til rovviltnemndene i disse dager, og har fått MASSIV motstand fra folket, både innenlands og utenlands. Vi sier et RUNGENDE JA til ULV I NORSK NATUR og et MASSIVT NEI til utrydningspolitikken!


    Trykk HER for å bli med på e-postaksjonen! Det tar få minutter.

  • Publisert: 25.10.2016, 13:39
  • Kategori: Hjertesaker
  • 0 kommentarer
  • forsinket forbilde.

  • Publisert: 25.10.2016, 11:43
  • Kategori: Hjertesaker

  • Autumnskies ♥

    Og der var klokken elleve allerede? Jeg er tilbake i senga etter en runde på kjøkkenet og en tur i postkassa. Jeg venter og venter på boken til Sophie som skulle kommet på fredag, det har kanskje vært ellevill bestilling så min har havnet hos en annen ivrig fan? Nei, fysj. Det står i e-mailen at det er sendt for fem dager siden, hva gjør jeg? Betyr det en svett og nervøs telefon til posten eller tanum? Mygad jeg hater slikt. Men, gleder meg sykt til å lese boka! Den andre boken som jeg skrøt så av her forleden "Originals" har jeg ikke lest en eneste side til av, altså hva feiler det meg.. Jo, det skal jeg si deg; det går faen ikke an å konsentrere seg i denne byen lenger. Jeg er så mektig lei av bråk!

    Jeg satt meg tilbake i sengen i håp om å få litt ro og konsentrasjon, men da startert en motorsag rett utenfor balkongen - bare sånn for å understreke at "du bor fortsatt i Oslo!" om jeg gleder meg til å komme meg langt vekk herfra. Langt langt vekk! Fy faen så lei jeg er av denne byen nå, den har aldri vært mindre. Det er alt for mye mennesker her, og mennesker dere; det finnes så mange slemme mennesker i verden nå - helt sykt.

    For eksempel: På arrangementet til boksigneringen til Sophie er det noen som faktisk har klart å slenge dritt om henne og boken hennes - uten å ha lest den - altså folk er bare ute etter å trykke andre ned og slenge med leppa! Hva skjer med sjalusien, skaff dere et eget liv å slutt å hat på en 21 år gammel jente, bare fordi hun har silikonpupper betyr det ikke at hun er et dårlig menneske. Hun kan være et like bra forbilde uansett, så lenge du fokuserer på de tingene som du synes er bra. Hvis ikke du liker det, trenger du da å kommentere det? Den jenta er ikke med på å skape problemer, hun er med på å fikse dem; når hun bruker stemmen sin om dyrevelferd og flyktningkrisen? Er ikke det bra, er ikke det et godt forbilde? Desverre ser de sjalue bare det de ønsker å se.

    Sophie for president! Haha, heller det en Trump? Da hadde kanskje pelsdyrnæringen vært avviklet i alle fall, et poeng til henne og null til dagens politikere. Jeg blir helt ærlig _så_ provosert av å se mennesker kommentere nedlatene mot andre, uansett hvem det er. Må du bry deg? Kan du ikke la folk prøve og feile? Ikke alle vil leve et a4-liv og det synes jeg er fantastisk. Det er de menneskene som stikker seg litt ut, som tør å heve stemmen om urettferdighet, som tør å vise hva de kan: det er de jeg liker. Jeg har så vanskelig for å ikke svare på sånne kommentarer, forsvare de som blir mobbet. Er det dumt av meg, fyrer det nett-trollene mer opp? Jeg synes man kan informere om konsekvensene ved mobbing (som de da tydeligvis ikke tenker på?) så lenge man ikke synker ned til deres nivå, synes ikke du?

    Dette ble et rart innlegg, akkurat sånn jeg liker det.

    Kan du hjelpe meg med en viktig ting mens du er her inne? Signer DETTE  oppropet og del det videre på facebook med alle dine venner og familie. Vi trenger 150.000 underskrifter som vi kan levere til landbruksministeren på onsdag - STEM ET FORBUD MOT PELSOPPDRETT i Norge. Hopp et par innlegg lenger ned, hvis du ikke føler at du har nok informasjon; eller spør meg gjerne i kommentarfeltet eller på annielisticblogg@gmail.com

    Takk som fan, og ha en fin dag! ♥

  • Publisert: 25.10.2016, 11:43
  • Kategori: Hjertesaker
  • 2 kommentarer
  • en dårlig egenskap?

  • Publisert: 24.10.2016, 13:21
  • Kategori: Foto
  •  







    Litt tidlig, hvert eneste år.


    Disse bildene tok jeg for en uke siden. Jeg har alltid jobbet innen bransjer som starter julen ekstreeeemt tidlig, men dette året er faktisk det første hvor jeg godtar og omfavner det - isteden for å klage og hate på at julen kommer så innmari forbanna tidlig. I interiørbransjen og dagligvarebransjen er julen en STOR buisness, og det er klart man må begynne tidlig. Jeg har pakket opp uendelige esker med julepynt de siste ukene, og tro meg - vi er ikke ferdige enda. For at butikkene skal stå klare til november er det viktig at man begynner så tidlig som i slutten av september - begynnelsen av oktober for å få med seg absolutt alt som skal ut. Og det er ikke bare bare å få plass til alle julevarene heller, så ja.. Du skjønner greia? Vi er vandt til å høre at vi ødelegger julegleden til folk og at det er aaaaalt for tidlig.. Men du, det er like tidlig hvert eneste år - og, folk handler allerede. Så bare hysj på deg! ♥

    Jeg er vanligvis litt grinch i disse tider også men, dette året har jeg totalsnudd på flisa. Det er så deilig å se alle de forskjellige stilartene og designene man kan velge blandt; tradisjonell jul, landlig jul, moderne jul, hvit jul og rød jul. Jeg kan si så mye som at det IKKE er rød eller tradisjonell jul innenfor mine vegger, det er ganske minimalistisk, hvitt, sølv og klassisk. Kanskje jeg skal være litt freaky i år? Tenkte å kjøre på mye do it yourself. Men rød jul, der gå grensa! Selv om det er fryktelig hyggelig på bildene over. Det er slik jul jeg vil komme hjem til hos mormor og mamma, men ikke hos meg selv.

    Grunnen til at jeg gleder meg så til julaften i år, er fordi jeg får oppleve en ny kultur. Jeg reiser nemlig med samboeren til vår nye hjemby, der han kommer fra i Sverige. Spør du meg er det paradis i Norrland, og jeg kan ikke vente med å flytte dit. Vi var der sommeren 2014, og det var så fantastisk idyllisk. Sundsvall i mitt ♥!  Gleder meg til å innvitere både venner og familie dit i fremtiden.

    Haha, jeg babler meg selv rundt her nå.

    Det er akkurat dette jeg snakker om når vi kommer til overskriften. ADHD: Energi til å gjøre hva som helst, fokus til å gjøre ikke en dritt. Helt siden jeg rullet ut av sengen i dag har jeg satt et mål for øyet: bloggen. Men nei da, jeg kan ikke arbeide hvis det ligger en smule på kjøkkenbenken, hvis det er rotete i kleskapet til samboeren eller hvis det finnes klesvask å ta ned - ser for deg meg med barn i hus? haha, det hadde endt i katastrofe for både meg og barna, stakkars. Bra jeg ikke ønsker det. Så ja, vaskemaskinen og oppvaskmaskinen er i gang, gulvet skinner, det er ryddig i klesskapet til samboeren og jeg ligger nå fire timer etter skjema... Hurra! Skulle ønske jeg kunne ta en chillpill og gi litt faen, er det så viktig om oppvasken står et par timer til? Jeg bryr meg jo virkelig ikke om hvordan jeg ser ut, haha! Fokus Annie, fokus.

    Noen andre som kjenner seg igjen?

  • Publisert: 24.10.2016, 13:21
  • Kategori: Foto
  • 0 kommentarer
  • dimsum og gjensynsglede

  • Publisert: 23.10.2016, 18:01
  • Kategori: Blogg
  • Er det noe jeg digger så er det mat fra eksotiske land. Min gode venninne Lynni kom hjem fra en utrolig reise i India og tok turen innom tigerstaden på vei fra Gardemoen. Da fikk vi heldigvis utnyttet sjansen til en middag på vårt "faste sted"! Jeg fikk fine gaver fra reisen og en helt fantastisk middag med fine samtaler. Jeg har savnet henne sånn! Uten Lynni måtte jeg snudd da jeg bestemte meg for å flytte til Oslo, men ho ga meg både husly og ekstremt mye god mat! Sånne mennesker finnes det fint få av, jeg er så glad jeg har en så uselvisk og god venninne. Vi stiller alltid opp for hverandre, selv om det kan gå mange måneder før vi ser hverandre - ekte!

    Tiden går så fort når jeg ser de jeg er glad i, plutselig må man fare videre - det suger å bli voksen.

  • Publisert: 23.10.2016, 18:01
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • sykemeldt and bored

  • Publisert: 22.10.2016, 16:40
  • Kategori: Dagbok
  • Heeei lørdag! Shit, nå går tiden fort! Det er akkurat som om julen er en stor magnet som suger oss saktefort fremover akkurat nå. Denne tiden som gikk så alt for langsomt når man var liten. Tid er en rar ting, jeg kan tenke på det i en halv evighet før jeg går lei..

    Jeg var hos legen her om dagen - ble sendt på rønken (herregud jeg husker aldri hvordan man skriver det? Help.) pluss at jeg ble sykemeldt ut neste uke. Uhell i trafikken skal man ikke ta lett på, det er ofte mye krefter involvert som kan ødelegge ledd, muskler og alt mulig rart.. Så skulderen min skal ikke bære noen bokser med julepynt den kommende uken, den skal bli på sofaen. Ikke kan jeg trene bein heller, jeg ser nemlig ut som en dalmatiner på knærne etter alle blåmerker har modnet også.. Og leggen min er heller ikke god akkurat nå, men jeg overlever med glans. Jeg var heldig som bare fy!

    Lørdag betyr hockey, så noe mer spennende kan jeg ikke tilby akkurat nå. For meg er det kjempe spennende tho', så jeg skal heie meg blå. Ellers så har jeg MYE jobb å gjøre på den personlige fronten med prosjekter og ting, så hele helgen er satt av til netopp det! Jeg kjeder meg egentlig ikke så veldig da... Så blogges vi i morgen.

    Ha en fin fin og bra bra lørdag!

  • Publisert: 22.10.2016, 16:40
  • Kategori: Dagbok
  • 0 kommentarer
  • trenger man virkelig å si noe?

  • Publisert: 21.10.2016, 21:44
  • Kategori: Hjertesaker
  • //Foto: Mattilsynet hos minkdyroppdretter i Rogaland

    Selvølgelig bidrar du til det her hvis du eier en pelskåpe/krage/jakke you name it. Er kåpa verdt mye? Så mye at du synes bildene over er helt ok? At man i det hele tatt skal trenge å si noe om det her!? Jeg synes det er helt sykt. At folk fortsatt velger en jakke med pelskrage på, er for meg helt ubegripelig! At du kan stå som menneske i år 2016 å ikke ha utviklet nok medlidenhet til å velge jakken uten, det strider mot alt som er menneskelig og alt som er naturlig. For ja, pels er ikke lenger naturlig for oss - vi trenger det ikke! Utvikling og fremgang er naturlig, det her er langt i fra ok på noen som helst måte... Dere som tillater dette, støtter dette og driver med dette; hvem er dere? Hva er dere?

    Ikke mennesker, det er helt sikkert.
    Si hva dere vil, det her er helt facka! Hvem faen klarer å holde seg saklig når det kommer til slike ting. DET KOKER INNVENDIG! Les mer HER.


     

  • Publisert: 21.10.2016, 21:44
  • Kategori: Hjertesaker
  • 1 kommentarer
  • youtube is my bae

  • Publisert: 21.10.2016, 16:31
  • Kategori: Underholdning
  • Youtube dere, for en fantastisk verden. De siste årene har jeg brukt kanalen som informasjonskilde og underholdningskanal når jeg bare har lyst til å "oppdage" eller se på noe. I love it! Tenkte å dele litt av det jeg ser på med dere, for det er ganske amazeballs stuff.

    Casey Neistat



    Denna fyren da, han har du sikkert hørt om? Hvis ikke er det bare å klikke seg inn. Han lever etter mottoet "do more" og er bare helt hysterisk morsom og intressang å se på. Inspirerende dude, med ekstremt store skills når det kommer til redigering og produsering generellt. En video om dagen! I denne videoen minner han meg faktisk ekstremt mye om meg selv.. WUAAAAHHHH!

     

    Fede Rabaquino


    Han her oppdaget vi forige uke, hvor rå er han? Har aldri sett noen med et større smil om munnen, trommer er virkelig passion for han. Digger sånne menneker, som elsker det de gjør med hele sitt hjerte ♥ Han må jo være en av verdens beste?

    Ny musikk


    Denne har jeg postet før, alt for bra sang. Det er ikke alltid spotify får inn de nyeste sangene med en gang (i allefall ikke når det kommer til mine favoritter) men youtube er som regel ganske tidlig ute med det nyeste.

    Bloopers


    Jeg får hangup på bloopers ca. hele tiden. Fresh Prince er favoritten her hjemme om dagen! Timless and epic.

    Failarmy


    haha. morsomt.


    GoPro


    Ahhh, hvem digger ikke å drømme seg bort i freshe GoPro-produserte videoer? Klippet etter perfeksjon og alt er bare deilig å se på! Om jeg skal ha en sånn Hero5 da!  ♥
     

    Kristin og Dennis


    Jeg dævver og dævver tusen ganger når jeg ser på de to her. Man kan kjenne seg så sykt igjen noen ganger, er litt som å se på meg og samboeren en helt vanlig torsdagskveld liksom.. Satt litt på spissen. Fantastiske folk, begge to ♥ Heia Kristin og Dennis!

    Jaaa. Så pleier jeg å titte litt rundt på alt mulig rart! Fra Miley Cyrus til morsome katter og educational-vids.. Helt lost, det er digg noen ganger. Villmarksvideoer er også en stor favoritt! Hva ser du på? Jeg tar gjerne i mot youtube-tips, særlig nå som mørketiden har kommet.

  • Publisert: 21.10.2016, 16:31
  • Kategori: Underholdning
  • 0 kommentarer
  • "livet är inte så roligt alla dagar"

  • Publisert: 20.10.2016, 15:57
  • Kategori: Dagbok
  • Magnesium, tekopp, vannflaske. Hva slags blogger er jeg?

    Jeg sitter i den faste indianer-stillingen med den gode gamle hårdotten på hodet, "skal dette liksom inspirere meg?" sier hjernen min mens øynene betrakter tingene som flyter rundt på stuebordet fra IKEA. Magnesium, tekopp og en vannflaske. Inspirasjonen har aldri vært lengre unna enn i dette øyeblikk. Ferden går rundt blogg.no, hvem skriver hva idag? Vi har fått oss en "badgal-riri" på topplisten, det synes jeg er nice - men, da kommer det ofte jentedrama og intringer rundt det hele - sjalusi? Ja det inspirerer meg mindre enn utryddningspolitikken i Norge akkurat nå så det vil jeg heller ikke skrive om, uansett hvor fine rastaflettene hennes er. Jeg får spare det til en annen regnværsdag.

    Kunne skrevet om bodylotion og cottage cheese, men hvem bryr seg egentlig? Det gjør virkelig ingen forskjell. Det blir litt som å snakke om Kim Kardashian og Mikael Kors fem timer i strekk, unødvendig. Det er fortsatt krig, det er fortsatt sult og folk fortsetter og mobbe hverandre. Neida vi lukker øynene, jeg skal bare sette meg ned i bolia-sofaen min og slenge på meg fem lag med chanel-brunkrem før jeg trykker ræva mi inn i teslaen. Splittet på midten, det er slik jeg føler meg store deler av dagen, livet.. Hver gang jeg poster et meningsløst innlegg, så får jeg dårlig samvittighet. At jeg kan sitte her i trygge Norge og klage på ting som jobb og skole, snakke om at shampoen ikke nådde opp til forventningene eller noe så viktig som været - mens folk lever i kjellere, blir sendt "hjem" til et fremmed land og opplever død og fordærvelse på meters avstand. Neida, jeg skal bare en tur på Joe and the juice og ta bilde av den flotte advocado-toasten min.. Mens norske politikere har bestemt seg for å plaffe ned 47 av 68 ulver og Hillary og Trump kaller hverandre for "puppets". (hva skjeeeeeer i verden om dagen mann? am i right?)

    Jeg synes det er fint når andre kan skrive om hvilke produkter som gjør hva, men i virvarret av pålitelige og upålitelige influencers finner man enda et i-lands-problem: hvem kan man egentlig stole på? Så jeg dropper hele hudpleierutinen og lar eksperten på the skin fikse det. For ja, jeg er jo overfladisk også. Jeg er født i et land av muligheter, vi har så mange utveier og valg vi kan ta og det er konkuranse om plassene. Vi spisser albuene og strekker på nakken for å komme oss frem, noen ganger tramper vi rett over andre mennesker på veien mot målet. Det er press, stort press fra alle kanter og det er ikke bare bare å ha en psyke som overlever de verste stormene. Samtidig er det viktig å få en utdannelse, få seg en jobb og familie.. Det er på måte bare 'noe man skal' uten at flertallet setter spørsmålstegn ved det. Stress? Ja. Vi får med oss at mennsker sulter og at bomber slippes, vi er ikke blinde. Tankene og bildene av utsultede barn treffer oss alle, og samvittigheten tar oss. Vi har forstått at vi ikke er imune mot ondskap, men vi putter på et forbanna bra show for omverdenen mens grøten står i midten.

    De siste ukene har jeg virkelig gått i meg selv, lesertallene gikk opp og jeg følte plutselig et større ansvar. Vi snakker ikke om mer enn litt over 100 individer, men det er viktig for meg å være ekte når alt kommer til alt. Vet man ikke hvem man er, da kan man neppe være ekte. Jeg vil skrive om ekte mennesker og situasjoner, litt krig og litt død, drømmer, mål, kjærlighet, musikk og poesi, sterke meninger og store spørsmålstegn - alt dette, uten å ha dårlig samvittighet. Den forbanna samvittigheten altså, den tar knekken på meg hver eneste gang.

    Så hva slags blogger er jeg? En barnslig men voksen en, til tider usikker. Mer finner jeg nok ut av på veien, men ektehet er stikkordet jeg kommer til å jobbe etter både på denne plattformen og den jeg lever i. Ikke alle dager er perfekte, tvert i mot så er fåtallet perfekte. De aller fleste dager er fine, men ikke perfekte - vi er ikke perfekte, noen av oss. Jeg er et uperfekt individ blandt millioner, så det kan nok dukke opp et bilde av noen shampoo'er og en advokado-toast her igjen også, og ganske mye interiør.. Men, det skal ikke være grunnmuren.


    "stjal" dette bildet av Sophie Elise, synes det var så veldig flott, passende og beskrivende.
     

    Blaaaah, er det noen som tenker like inviklet som meg? haha, jeg liker det. Det jeg prøver å si er at: livet er ikke alltid like perfekt, ikke hver eneste dag trenger å være perfekt. "Perfekt" kan være så mye, du velger selv - og det skal jeg huske. Overskriften kom fra samboerens munn i sta, han skal opperere ut en visdomstann i dag..


    Skjønte du noe som helst av dette virvarret, så legg gjerne igjen en kommentar! ♥

     

  • Publisert: 20.10.2016, 15:57
  • Kategori: Dagbok
  • 3 kommentarer
  • "alle andre er idioter!"

  • Publisert: 19.10.2016, 16:08
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg havnet i en trafikkulykke i går jeg..



    Jeg kjører scooter fordi det er smidig, fordi det er mer miljøvennlig enn bil (biler er det nok av her i Oslo), og fordi jeg kan ligge i kollektivfeltet når det er kø (som det også er nok av her i Oslo). Det som skjedde i går er langt fra ok - og kan være livsfarlig!

    Jeg la meg i kollektivfeltet der køen startet og cruiset sakte forbi (les: 35-40km/t). Kjører forbi en sving, og nederst i bakken bestemmer en kar i en 'mercedes av varianten ikke el-bil' seg for å kjøre ut i veien fra en vei på høyre side. Jeg hadde forkjørsrett og han la seg inn i kollektivfeltet og stoppet der.. Det regnet og jeg måtte bråbremse, jeg tutet i det jeg bremset  med begge hender og kjente at balansen rant ut av meg og kjøretøyet. Jeg falt halvveis over styret mot venstre mens jeg tok meg for i asfalten med håndflaten og rullet over på siden med scooteren over meg, jeg skled forbi to biler på grunn av det våte underlaget. Alt jeg tenkte var "ikke kjør på meg, ikke kjør på meg.. værsåsnill!!"

    Adrenalinet pumper i årene og jeg kaster scooteren av beinet mitt, før jeg vet ordet av det står jeg og roper inn i bilen til føreren som fororsaket ulykken mens jeg veiver voldsomt med armene. Han prøver seg først med "jeg så deg", men da får han fakta om kollektivfelt og bremselengder på vått underlag i 40km/t.. Han skjønner at han har dreti seg loddrett ut og rygger tilbake.

    Scooteren min ligger fortsatt midt i veien og det er faktisk en taxisjåfør som tuter! Altså, hva faen feiler det folk her i byen? Er dere så jævla selvsentrerte og stressa at dere ikke går ut av bilen når ei ung jente total-tryner i asfalten? Nei, dere tuter isteden - ok? Taxisjåføren må foresten ha kjørt rundt scooteren på en måte, for da jeg kom meg bort til den igjen var han sporløst forsvunnet.

    Så kom sjokktilstanden. To fotgjengere; bestemor og barnebarn stoppet og fortalte at de hadde fått med seg alt - eller bestemoren da, han stakkars kiden så på meg med så store medlidenhetsfylte øyne at jeg fikk dårlig samvittighet for at det hadde skjedd foran han - men hun forsikret meg om at han ikke hadde forstått så mye. Så tilbake til føreren; han la seg lagflat og ville skrive skademelding. Jeg hadde mest lyst til å ringe politiet der og da, men fikk roet meg ned tjue hakk så vi ble enige om hva vi skulle ta oss til. Jeg fikk nummeret hans, og nummeret til den snille bestemoren - en engel i helvetteshølet som er Carl Berner krysset.

    Så barn, hva har vi lært? Det er livsfarlig å kjøre på to hjul - fordi det finnes sånne idioter! Når jeg tok lappen for mange år siden, så sa kjørelæreren til meg: "det første du må lære deg før vi kjører noe som helst sted: alle andre i trafikken er idioter! Har du den tankegangen kan du spares for mange ulykker." Jeg skjønner akkurat hva han mente. Heldigvis fulgte jeg med på veien, heldigvis kjørte jeg en treg scooter og ikke en blodsprek motorsykkel, heldigvis hadde jeg på meg masse klær og heldigvis kan jeg eksplodere på andre når de nesten dreper meg! Hvis dere skal kjøre på to hjul så må dere ha på dere MYE beskyttelse, sommer som vinter. Tenk på at det er mye vanskeligere å se deg, du er mye mindre og mer ubeskyttet enn de andre. Og dere idioter som tror dere kan slenge dere ut i kollektivfeltet og holde på som idioter - husk at dere deler veien med to-hjulingene også, det kan komme en rundt neste sving.

    Så, nå sitter jeg her med blåmerker på hele kroppen, bandasjert hånd, haltende og sår og skal inn til fastlegen i morgen - men, jeg lever! Vi tåler så  mye mer enn vi tror. ♥

  • Publisert: 19.10.2016, 16:08
  • Kategori: Sterke meninger
  • 6 kommentarer
  • møt opp på stortinget!

  • Publisert: 15.10.2016, 09:57
  • Kategori: Hjertesaker
  • Hei ♥

    For de som følger meg så er det nok ingen stor overraskelse hva jeg skal skrive om nå; ulven, la den leve! Jeg vet ikke hvor mange ulver de har rukket å skyte den siste uka - håper det er null! Men i dag har vi en mulighet til å si hva vi mener, og demonstrere mot denne utrydningspolitikken som pågår akkurat nå. Vet du lite om saken? Da kan du lese "landet som hatet sin egen natur" og "#ulvensdag" der jeg har skrevet mer utdypende.



    MØT OPP PÅ STORTINGET KL 14:00 i dag! Her kommer litt info fra arrangementet som du kan finne på facebook.

    STORTINGET VIL UTRYDDE ULVEN!
    - Fra 1. oktober 2016 og utover vinteren kan 47 ulver drepes!
    - 13 ulver utenfor ulvesonen og 24 innenfor
    + 10 til på lisensfelling andre steder i Norge!!
    Det betyr skyting av hele stabile ulvefamilier som Letjenna - en familie som aldri har tatt sau. Hele flokker skal utryddes med Stortingets velsignelse.
    Er du ikke enig? MØT OPP på massemønstringen for ulv!

    Ta med deg venner, familie og kolleger.
    Sammen skal vi vise at vi ikke aksepterer Stortingets og regjeringas utrydningspolitikk.

    ARRANGØR:
    Ulvens Dag er ingen organisasjon. Vi er fire privatpersoner som innehar et brennende engasjement for ulven og naturen.

    - Vi vil ha en livskraftig ulvebestand i et komplett økosystem!
    - Vi krever at politikerne og myndighetene stopper den pågående masseslakten NÅ!
    - Forvaltningen av ulv og andre rovdyr må baseres på oppdatert fagkunnskap

    ULVEN TRENGER DEG!

    Vi har mottatt flere forespørsler fra ulvevenner som ikke kan delta på massemønstringen, men som ønsker å bidra økonomisk. Penger trengs til diverse i forkant og underveis, og vi setter stor pris på slik hjelp! Ingen beløp er for små.

    Tusen takk for støtten!
    Kontonummer: 1208.83.55561
    Du kan også bidra via MobilePay: 908 88 676

     

  • Publisert: 15.10.2016, 09:57
  • Kategori: Hjertesaker
  • 0 kommentarer
  • jeg kommer aldri til å vokse det av meg

  • Publisert: 13.10.2016, 11:26
  • Kategori: Selvutvikling
  • Heisann!

    Ja man kan jo trygt si at jeg tok ei litta pause der. Hundene dro og jeg ble syk, og trist.. Vi ble så knyttet til de to små på bare ti dager, typisk oss - så nå har vi rett og slett bestemt oss for både rase og navn på en herlighet vi skal skaffe oss neste år. Når man elsker dyr så sterkt, så burde man jo faktisk ha et. Grunnen til at jeg har ventet, og at vi venter til neste år er rett og slett for hundens eget beste. Som sagt er jeg veldig for at folk går på turer med hundene sine, og her i Oslo er det rett og slett for mye stress, pes og styr til at hunderasen vi har sett for oss skal leve optimalt. Jeg velger å ikke røpe verken navn eller rase, fordi alt er så perfekt. Du får uansett vite det om du følger med meg videre over grensa til nabolandet neste år. ♥

    Pausen har ikke vært forgjeves dere, for jeg har nemlig brukt tiden på å tenke hardt og lenge på hvem jeg er og hva jeg vil her i livet. Sannheten er at jeg ikke er meg selv lengre, og jeg har ikke vært det på over et år. Jeg har blitt påvirket av systemet, og fått andre verdier - som jeg absolutt ikke egentlig bryr meg om. Neida, jeg har selvfølgelig ikke skiftet personlighet - men inni, så er jeg en helt annen. Nå vil jeg tilbake til der jeg var.

    Jeg vet ikke om det er folk som har påvirket meg, eller hva det nå er - men, jeg vet at det går an å fikses på. Jeg må ta av alle filterne og sperrene jeg har opparbeidet meg de siste årene. "Man vokser det kanskje av seg" har folk sagt om adhd-nykkene mine helt siden jeg fikk diagnosen. JEG VIL IKKE VOKSE DET AV MEG, OKAY? Det er bare sånn jeg er.

    Den som hopper rundt fra vegg til vegg og sier akkurat det hun mener, og får nye innfall hvert tiende minutt - jeg vil være den personen igjen, ikke denne "polerte" utgaven av meg selv. Personligheten min - den kan jeg aldri vokse ifra! Jeg er lei av å hysje meg selv ned og gå rundt på tå, hvis folk ikke takler en duracellkanin med ekstremt sterke meninger og ganske lite konsentrasjon, så er det jo rett og slett bare å holde seg minst femti meter unna. Og en annen ting; hvorfor i granskauen blir jeg klein og flau? Det er de mest bortkastede følelsene i verden, hvem faen bryr seg liksom? Ingen. Og hvis de gjør det, bryr jeg meg da? NEI. Jeg skal ikke det. Latterlig er det egentlig, og tullete.

    Så en robot, det er egentlig det jeg har vært i det siste. Nå er jeg lei! Jeg sitter å ser på livsnytere og eventyrere på youtube som lever livet sitt uten filter, som gjør akkurat det de vil - når de  vil det. Det er sånn jeg er, det er sånn jeg egentlig er og alltid har vært. Men, når ble jeg redd for å være meg selv? Her hjemme er jeg meg selv ofte, og det er faktisk bare her og på treningssenteret jeg finner tilbake til meg selv. Men fra og med i dag, så starter veien tilbake til 100% Annie, raw and uncut.. lol, men nei.. Det er ikke lol, jeg er blodseriøs faktisk. HURRA!

    Ord som "voksenjobb" er ikke i mitt vokabular, ei heller "svangerskap", "stasjonsvogn" eller "a4" - nu kjör vi! Dette siste året i Norge handler om å tjene cash, og få sammen tre forskjellige portofolier. Mens jeg gjør det så skal jeg ha det så sinnsykt gøy og gjøre akkurat det jeg vil! Og da snakker jeg ikke om å drekke meg dritings og fly på byen, nei tvert om - jeg skal gjøre ting som gjør meg GLAD og ikke tenke på hva alle andre vil og mener hele tiden.

    Det her føles helt sykt digg faktisk.


     

  • Publisert: 13.10.2016, 11:26
  • Kategori: Selvutvikling
  • 0 kommentarer
  • hausten

  • Publisert: 06.10.2016, 16:31
  • Kategori: Foto









  • Fall is here ♣

    Det var akkurat som om noen trykket på en knapp et sted, så ble det frost og høst for alle penga' - årstidene skiftet i løpet av én natt. Jeg hoster og snufser, det er kaldt og stola står alt for langt ned på himmelen.. Men fytti katta så vakkert det er å se på! Øynene kan godte seg blandt flotte farger, høsten er virkelig en fryd for øyet og spesielt her i nord. Vi er så rare vi nordmenn, vi elsker og hater alle sesongene - vi klager og bærer oss over kulden, men noe får oss så til å ville bli her også, år etter år. Jeg sier alltid at jeg vil reise og bo i andre land, men jeg kommer alltid til å ha Norge og de fineste årstidene i verden helt nærme hjertet mitt. Det passer meg virkelig ypperlig å være hundepasser akkurat nå! Da må man ut da, selv om gradestokken viser tre - tallet og klokka viser syv.

    Jeg er syk, så jeg gikk glipp av både jobb og åpningen til styleconnection i dag. Åhhhhh, jeg som hadde gleda meg så sykt - håper alt gikk kjempe fint, noe jeg også tror. Er det en dame som vet å ta vare på fansen sin, så er det Kristin Gjelsvik i alle fall! Uansett.. Livet går videre, og jeg tar turen ned til den fargerike butikken på løkka så fort jeg blir frisk igjen. I kveld står det carbonara og hockey på planen her, hva skal du?

    Ta det rolig så lenge. ♥

  • Publisert: 06.10.2016, 16:31
  • Kategori: Foto
  • 0 kommentarer
  • tankespinn og sterke meninger

  • Publisert: 05.10.2016, 12:03
  • Kategori: Sterke meninger
  • Hold deg fast..



    Frost, det grønne er dekket av naturens egne diamanter. Pusten blir til røyk i den tynne høstluften og sola står lavt på himmelen, jeg får den i øynene. Vakkert?   ÆSJ! - jeg hater når det er kaldt! Mitt høyeste ønske i dette sekund er å bli sponset av Kari Traa, alt superundertøyet man kan ønske seg. Trenger også en psykolog og en personlig trener, så det hadde forsåvidt vært helt ok om noen ville sponsa meg med det også.

    Jeg tenker over hvorfor jeg startet denne bloggen (og de ti andre før den), skrive. Å skrive er terapi, å skrive er fantastisk - jeg kan skrive inn i evigheten. Sterke meninger, de har jeg mange av. Liker mine egne meninger, og liker å høre og bli rikere på andres. Hjertesaker, dyrs rettigheter og rettferdighet generellt.  Derfor startet jeg denne bloggen. "Man må passe seg så man ikke skriver for mye", psst.. Det er akkurat derfor jeg startet dette, jeg elsker å skrive "for mye".

    Folk er redde for ekstreme ting, folk er redde for å utrykke seg og ytre sine meninger. Noen gjemmer seg bak "anonym", skriver ned stygge gloser i et kommentarfelt eller verre. Jeg velger å stille opp her med fullt navn og bilder, hallo - jeg har noe å si! Jeg foretrekker å skrive det, for formulering av ord er vanskeligere muntlig når man blir så ekstremt engasjert som jeg blir. Kall det adhd, kall det hva du vil -  skrive, det kommer jeg alltid til gjøre.

    Her er litt av det jeg ville skrive om i dag:

    Mannegruppa ottar.
    Hvor skal man begynne, og hvordan i huleste skal jeg klare å holde meg saklig? Det er strålende og flott at "gutta" har egne facebook-sider, la menn være menn - eller hur? Men, menn er ikke menn i mannegruppa ottar. En ekte mann ler ikke av hevnporno og "slutshaming", en ekte mann sprer nødig kvinneundertykkelse og kvalme på nett. Ja, vi har forskjellig humor - og helt ærlig så synes jeg ikke vitsene i den gruppa er såååå ille som folk skal ha det til. Jeg har hørt så mange stygge vitser under sjangrene: døde babyer, incest, voldtekter og you name it. Folk spøker med slike ting, fordi det er jo.. Grusomt? Ja, det er helt forferdelig, noen mennesker takler det med "humor", og noen har "mørkere humor" uten at andre tar skade av det.

    Jeg personelig har en humor som er sortere enn natta, hvorfor? Fordi jeg har sett og hørt mye rart i mitt korte liv som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med, da vitser jeg som en helt naturlig reaksjon. Det er derfra slike vitser kommer tror jeg, og kan skjønner at de er sårende og støtende for MANGE. Slike vitser hører kanskje ikke hjemme på facebook, men kan heller hviskes til hverandre på et vorspiel eller noe sånt. Bruk det hodet du har fått utdelt, bittelitt.

    At de nå drapstruer en kjent blogger etter å ha slengt rundt et "sugebilde" av vedkommende i gruppa (dere er så kule vet du..) er for meg å skyte seg selv i foten. Og nå har de jaggu' meg startet en innsamlig av penger til syke barn også, dobbelt skudd i foten. Vet dere hva; det var en jente med "sugelepper" som fikk dere til å gjøre det der, som fikk dere til å gjøre noe bra. Dere er like whipped som en helt vanlig tøffel, og feigere! Dere skjønner hvordan dette ser ut? LOL MANNEGRUPPA, LOL! Det er super bra at det kommer noe godt ut av dette her da, penger til syke barn trenger vi alltid (les: innsamlingen har nå blitt stoppet i følge nyhetssider). Men, det rettferdiggjør ikke det dere sitter å deler på facebook. Vær litt bedre enn som så da? Jeg har heldigvis "bare" fem venner på facebook som er medlem av denne gruppa, og jeg har oppfordret dem til å melde seg ut. De er alle fine folk, og innser nok ikke hva som egentlig skjer i den gruppa. Det er igjen noen få, som ødelegger for mange. Donald Trump har sikkert gjort et par fine ting i sitt liv, men han er fortsatt en drittsekk.

    Foresten dette skrev Raymond (medlem av mannegruppa) :
    "Siden all lønna til kjærringa går inn på min konto, å hun får ukepenger av meg tok jeg denne uken penger fra henne og støttet denne saken istede. Skulle barne mangle" - Slik ser det ut når mannegruppa driver med veldedighet.

     

    Rettferdighet for kjæledyrene.
    Det finnes få ting som får meg like engasjert. Dyr er forsvarsløse mot mennesker, de har ingen ting å stille opp med. De trenger vår stemme, når de ikke har sin egen. Jeg har snakket mye om de norske ulvene i det siste, og hvis du blar et par innlegg ned så kan du hjelpe meg med å hjelpe dem. I dag skal jeg skrive om noe som får alt for lite oppmerksomhet synes jeg: kjæledyra våres.

    Det er SÅ MANGE, som skaffer seg en hund eller en katt uten å i det hele tatt tenke over alt som behøves å tenke på. Hvalpekurs, hvordan mat skal den ha, hvor mye koster det, hvordan kommer jeg meg til dyrlegen, har jeg tid til dette de neste 10-15 årene, hvem skal passe på den hvis jeg ikke er hjemme, har jeg plass nok, har jeg hage, har "den" mulighet til å gå ut til gresset der den hører hjemme?

    Folk går ikke nok turer med hundene sine. De slipper dem ut i hagen og frarøver dem det beste de vet: å lukte. Det er faktisk på nippet til dyreplageri, spør du meg. Det blir på lik linje som på et sirkus eller i en dyrehage; dyret får ikke være seg selv. Hunder elsker å få oppgaver, de elsker oppmerksomhet og de er fantastiske vesner som gir deg all sin kjærlighet, hver eneste dag - da kan du vel ofre 10-30 minutter tre-fem ganger om dagen? Hvis ikke, gjør hunden en tjeneste og la den få bo hos noen andre. Jeg har hørt om folk som slipper hundene sine ut på balkongen sin for å tisse, her i Oslo. Er det ikke sykt?

    Også er det dette med innekatter. Jeg forstår at en katt kan bo inne hele livet uten å ta skade av det, siden den ikke vet om noe annet. Men, for meg så blir det akkurat det samme som å sette en løve i bur. Det er så langt fra naturlig som det kommer, og du frarøver katten et sterkt instinkt og naturlig atferd er ingen steder å finne. Ekstremt mange i hovedstaden har innekatter, fordi det rett og slett ikke er trygt for katten ute her. Burde ikke katten fått en sjanse til å bo et annet sted? Ingen tvinger deg til å bo midt i byen, skal du ha katt burde du flytte til et sted den kan gå ut - synes jeg.

    Folk skaffer seg dyr og barn hver eneste dag ut i fra egoistiske behov. Det er egoistiske behov fordi du setter deg selv foran dyret/barnet, du har et ønske om å ha noe. Mye vil ha mer, heter det. Jeg har alltid lært at dyra kommer først, dyra våre får først mat og dyra våre må alltid få gå ut på lange turer i naturen - der de kommer fra. Vi har valgt å skaffe oss et dyr, da tar vi faen i meg godt vare på det også og gir det all den kjærlighet og pleie det fortjener.

     

    Det her gikk jo bra.

     


     

  • Publisert: 05.10.2016, 12:03
  • Kategori: Sterke meninger
  • 0 kommentarer
  • you're my dopamine

  • Publisert: 03.10.2016, 10:16
  • Kategori: Musikk
  • LIT AS FU*K!
     
    Denne har jeg sett så frem til, endelig kommer det nytt fra bliss n eso igjen. Teksten er selfølgelig epic, og resten er også fantastisk som alltid. ♥
     
     


  • Publisert: 03.10.2016, 10:16
  • Kategori: Musikk
  • 0 kommentarer
  • #ulvensdag

  • Publisert: 03.10.2016, 09:39
  • Kategori: Hjertesaker
  • Rettelse: Det bikker snart 59.000 underskrifter på oppropet: JA TIL ULV I NORSK NATUR! NEI TIL STORTINGETS UTRYDDNINGSPOLITIKK. Og lørdag 15. oktober klokken 14:00 oppfordrer jeg ALLE til å stille opp på plassen utenfor stortinget her i Oslo for å vise dem hva vi mener om denne forferdelige avgjørelsen, du kan melde deg på eventet HER. Ta med venner og familie og vis at du bryr deg om de norske ulvene. Les innlegget under for utdypende informasjon! Jeg oppforder alle jeg kjenner og ikke kjenner til å gå ut å gjøre noe viktig for norsk natur denne dagen -  vi sees der! ♥

    Du kan også vise din støtte ved å legge ut en selfie av deg selv på instagram meed #ulvensdag. I en kommentar under kan du lime inn denne teksten: Lend your face to #ulvensdag 15.10.2016. Simply hashtag a selfie and join tens of thousands resisting the massive culling of #Norwegian #wolves

     




     

  • Publisert: 03.10.2016, 09:39
  • Kategori: Hjertesaker
  • 0 kommentarer
  • "landet som hatet sin egen natur"

  • Publisert: 02.10.2016, 14:27
  • Kategori: Hjertesaker
  • "Det er pinlig å være norsk" - Nina Jensen WWF



    Jeg legger ansiktet i hendene og sier meg enig. For en forjævlig avgjørelse dette er for landet vårt, for naturen vår og de fantastiske få rovdyra vi har igjen her til lands. Hvem er dere til å springe rundt å leke "gud"?

    I går startet ulvejakten. I første omgang kan 15 ulver måtte bøte med livet, fordi? Og ikke nok med det, det skal kunne felles opp til 47 ulver!? 47 ulver.. Har dere gått helt fra vettet? Det internasjonale miljøet av dyrevenner sitter å rister på hodet av hvordan Norge forvalter sin natur - det er til å spy av. Jeg har så mye stygt jeg vil si akkurat nå, jeg skal prøve å holde det til et minimum.

    Det er ikke bare jeg som reagerer med andre ord, folk har skrevet under på kampanjer og engasjert seg. Det har kommet inn 75.000 signaturer, og det er ikke bare innenlands fra de kommer. Det er mange, men jeg synes fortsatt det er alt for lite? Tross dette, så startet altså massakeren i går. Ja for det er jo helt på trynet, er det ikke?

    Vi har hørt historier om gråbein som har angrepet hunder og spist sauer, ja det er trist uansett hvilket dyr som dør. Men jeg ser det slik; skaffer du deg gårdsdyr/husdyr så er det ditt ansvar å sørge for dyrets sikkerhet, er du ikke enig? Velger du å bure inne en hel hau med sauer, ja da kan du fader i meg stå å gjete dem også. Du kan sette opp høye gjerder og gjøre en liten innsats for å passe på disse dyra du har valgt å skaffe deg. Ulvene var her lenge før vi bestemte oss for å ha husdyr, og de har like stor rett til å være her den dag i dag. Vi er ikke "gud"! Alt vi har gjort for å "hjelpe" naturen, har bare ødelagt den mer og mer.. Når skal landets styreformer skjønne dette? Hvem er disse folkene egentlig, som sitter å peker på ulven og sier "drep den".. Ikke bra mennesker i alle fall, det skal jeg love deg.

    Det er ikke menigen at mennesket skal styre alt og bestemme alt, det er en så ektremt selvdestruerende atferd og jeg er så sjokkert over at den oppførselen er så utbredt som den er, og spesielt her i dette landet. Vi er veldig flinke til å peke med fingeren og finne andres feil, men når skal vi se oss selv i speilet og skjønne at vi er hardbarka dobbeltmoralister og helt ute å sykle på flere områder?



    Ulven er hundens stamfar. En ulv kan få avkom med en hund, de fleste sauebønder har hunder - mange av de hater og frykter ulven. I historier og lignende blir ulvens karakter som regel fremstilt som ondskapsfull og farlig. Det er jakten på ulven som får dem til å trekke mot folk og fe, for ulven er et flokkdyr og dreper i flokk - men, det blir ganske vanskelig når det ikke finnes nok ulv innenfor landegrensene til å lage ordnetlige flokker med rangeringer og ledere.

    Flokken samarbeider om jakten, noe som gjør det enklere å felle store byttedyr som elg, regn og rådyr - som egentlig er ulvens hovedføde. På sommerne spiser de mye smågnagere, og fortsatt elg. To ulver er ikke en flokk på samme måte og kan ikke felle like store dyr, dermed blir de desperate og trekker mot sivilisasjonen for å finne mat. Alle dyr må ha mat for å leve, det vet vi jo. Så det er deres egen skyld at dette skjer - dere som har bestemt av vi skal myrde dette flotte dyret. Unskyldningene og "skrekkhistoriene" om ulven er bare noe de gjemmer seg bak. Latskap, latskap og feighet! Jeg blir så oppgitt, er det så forbanna vaskelig å få inn i hjernen?

    Hva skal vi gjøre for å få sauebønder og drepeglade jegere til å forstå dette? Politikere og andre personer med makt, alle gjemmer seg bak unskyldninger og skvalder - det er piss fra ende til annen folkens! Hvordan tror du det hadde gått for turismen i Norge om det fantes mer ulv her? Blir en katt spist av en ulv så er det helvette løs "kunne ligsågodt vært et spedbarn". Ja, hvis spedbarnet ditt driver å tusler rundt i skogen alene.. Så ja, da kunne det jo like godt vært et spedbarn.

    Vi er livredde for rovdyr her virker det som. Jeg har bodd i Norge i hele mitt liv, og mesteparten av den tiden på landet og på bondegård. JEG HAR ALDRI SETT EN ENESTE ULV! Det er forferdelig trist, og ikke naturlig. Har aldri sett en jerv eller bjørn heller, for den saks skyld. Et par grevlinger, ekorn og en rev her og der, men aldri en ulv. De plager ikke mennesker og husdyr hvis ikke de må, gi dem et valg - gi dem en sjanse til det de egentlig har førsteretten på.

    Det finnes ingen pålitelig dokumentasjon på at mennesker har blitt drept av ulv i Norge, faktisk så finnes det ingen dokumentasjon på at noen har blitt drept av ulv siden år 1948, i Romiania. Det har også forekommet i Russland at ulver har drept mennesker, men disse er saker der dyret har vært smittet med hundegalskap eller hatt en annen avvikende atferd. Altså litt som drapsmenn og kvinner; individer. Skyter vi alle menneskene i verden fordi noen få er skrudd sammen på den måten? Nei. Selv i de områdene der drapene skjedde, har det vært allminnelig oppfatning at en normal ulv ikke angriper mennesker.

    Det er også utrolig viktig å understreke at heller ikke de store ulveinnvasjonene i Finnland eller Russlad på 60 og 70 - tallet førte til drap av mennesker. Dessuten finnes det ikke et eksempel på ulv som har drept mennesker i Nord Amerika, enda bestranden der er på titusener av dyr.



    Jeg husker det var krise med ulven da jeg var liten. Mamma snakket ofte om hvor få ulver det var i Norge og hvor trist det var, de var på nippen til utryddelse og hadde derfor blitt fredet. Nå skal vi igjen ta fatt på runddansen dere, vi lærte tydeligvis ikke en dritt sist gang. Hva skal man gjøre med dette, hvor må jeg stille opp? Hvem skal ta ansvaret for dette, hvem vil stå bak at vi ødelegger vår egen fauna - VÅRT EGET LAND. Det er ikke Norge uten ulv, det er ikke norge uten sauebønder, det er tydeligvis ikke Norge uten feighet, latskap og dobbeltmoral heller.

    Jeg håper så inderlig at ulven tar deg, før du rekker å skyte den.

     

     

     

  • Publisert: 02.10.2016, 14:27
  • Kategori: Hjertesaker
  • 2 kommentarer
  • october

  • Publisert: 02.10.2016, 10:00
  • Kategori: Personlig







  • October already?


    Shit, tiden flyr altså. Om tre små måneder er det jul, rett etterpå går vi inn i 2017. Jeg synes ting går aaaalt for fort, og alt for sakte egentlig. Gleder meg så sykt til neste vår og flyttetid at jeg tenker på det minst tjue ganger om dagen.. Det er noe med nye steder som får meg ekstremt gira og eventyrlysten. Alle lurer på hva jeg skal gjøre i Sverige, når jeg forteller at jeg skal flytte. Svaret er vel egetlig at jeg ikke har peiling, og at dette valget tok jeg helt naturlig uten å egentlig tenke så mye over det. Jeg har alltid vært spontan på den måten, samme sak når jeg flyttet til Oslo. Hadde en bil og litt klær, resten fiksa jeg etterhvert - en måned senere bodde jeg i kollektiv og hadde jobb.

    Jeg har alltid satt ekstremt pris på den deilige følelsen av å være selvstendig, og når jeg får det til ordentlig så gir det meg en stor gevinst både inni meg og utenpå. Man lærer av å hoppe ut i ting (det har i alle fall jeg gjort), og jeg gleder meg så til neste år at jeg snart sprekker. Lenge siden jeg har tatt noen store avgjørende valg i livet, så jeg er ganske så fornøyd over at dette valget dumpet ned i fanget mitt.

    Livet er så sykt random i blandt.

  • Publisert: 02.10.2016, 10:00
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • must read: originals

  • Publisert: 01.10.2016, 14:26
  • Kategori: Bok


  • Originals by Adam Grant

    "Originals explores the power of new ideas, what it really takes to make them happen and how each of us can champion originality and encourage others to think differently."

    Denna _boka_ dere! Den fant jeg på academica i går etter kaféturen min i Nydalen. Det er en skikkelig page-turner, og det sier sitt når det _eneste_ jeg har lest før er twilight sagaen og "jeg tenker nok du skjønner det sjøl". (sistnevnte er forferdelig å lese foresten, men veldig bra siden den forteller en viktig historie om en sviktet liten gutt.)

    Jeg har bare lest 20 sider så langt, men jeg kjenner allerede at denne kommer jeg til å rase igjennom på null komma niks. Ikke lik sånne klisjéfylte selv-hjelp bøker som egentlig ikke forklarer deg en dritt. Denne boken går i dybden og gir deg steinharde fakta om hvordan alle kan lykkes på sin måte. Ja, bare les den! Jeg skriver litt mer om den når den er utlest, man vet jo aldri hvordan ting endrer seg. Men det lover fryktelig fryktelig godt! Jeg må bare finne tiden og roen til å sette meg skikkelig godt med, for denne vil jeg virkelig få med meg! Ikke bare bare, med alle adhd-cellene som flyter rundt i hjernen min.



    Jeg frohåndbestillte akkurat boken til Sophie Elise, "forbilde". Har så store forventninger til den boka, den jenta kan skrive seg herfra til Harstad if she must. Det er en grunn til at hun er kåret til norges mektigste mediekvinne, og årets blogger. Jepp, jeg gleder meg! Kanskje lesning har blitt min nye hobby? Bøkene må på en måte selge seg selv fra start til slutt for at jeg skal gidde en gang. Hvis ikke venter jeg på filmen.. Nå blir jeg kanskje sett ned på av bokormene der ute, men jeg skulle egentlig ønske jeg gadde å lese like mye som dere, men tålmodigheten svikter litt akkurat der.

    Nå sitter jeg i sofaen med nyfarget hår, jeg er så fornøyd. Har klart å gjenskape min naturlige hårfarge for 200kr, klart det er sikkert litt mer skadelig å farge det hjemme - men, hvem har råd til å betale opp mot 2000 kr for å reparere håret hver fjerde måned? Ikke jeg. The struggle is real, når man har langt hår - men fy så verdt det. Jeg hater meg selv med kort, aner ikke hvorfor... Håret mitt er foresten brunsort, ganske merkelig egentlig da jeg har lyseblå øyne. Men, det kommer vel fra noe sameblod lenger tilbake, haha. Huff nå begynner jeg å bable.

    På planen står tur med hundene og levering fra kolonial, før det blir hockey og taco på ekte lørdagsvis! Hva skal du i kveld? ♥

  • Publisert: 01.10.2016, 14:26
  • Kategori: Bok
  • 0 kommentarer
  • hits