hits

Annie

annielistic.blogg.no

Groteske tanker.

  • Publisert: 21.10.2015, 14:15
  • Kategori: Personlig
  • Hei, og god lillelrdag!

    Var det noen som fikk med seg episoden av "haterne" der Sophie Elise mter en mann som har trakkasert henne p nett?

    Hvis ikke, s se den HER.

    Jeg ble kjempe sjokkert, faktisk. Jeg trodde jeg hadde sett nok syke mennesker i mitt liv, men denne mannen var bare kald og rett og slett ond. Hper at folk kan ta litt lrdom av reaksjonene til Sophie, kanskje dere som sitter mobber over nett ikke skjnner hvordan ordene deres kan skade andre. Jeg ble selv kvalm og uvel av se hvor sterkt hun reagerte, og reaksjonene til kjresten hennes var ogs veldig ekte og sterke - s jeg forstr godt at hun har hatt det vanskelig med alle de syke kommentarene som flommer inn. Selvom man velger vre en offentlig person, s er man fortsatt et menneske - en person med ekte flelser. Akkurat som deg og meg. Bruk hjernen!


    S, over til tittelen.

    Jeg gikk nedover gaten istad, regnet pisket meg i ansiktet og vinden ga meg frysninger langt inn i ryggraden. Jeg er nesten over et overgansfelt som krysset et par trikkeskinner, da tankene popper opp i hjernen min. I et millisekund ser jeg for meg at en bil kjrer inn i meg bakfra, at jeg faller forover og slr hodet i fortauskanten. I neste sekund er det over, og jeg lurer p hvorfor i alle dager jeg tenker slik.

    For dette er nemlig ikke frste gang slike groteske og morbide tanker popper opp i den forundelige hjernen min. Det ender alltid med at jeg slr meg skikkelig, eller dr.. Og jeg kan ha lange tanker om det ogs; at familien og kjresten min sitter igjen og lurer p hva som skjedde - og at jeg ikke fr fortalt dem det. At roomien min oppdager liket mitt i sengen etter en uke. Og at kjresten min kanskje tror at jeg ikke vil snakke med han, men s er jeg egentlig dd. Er dette helt normale tanker som alle har? Eller er det noe veldig galt med meg?

    Jeg fler ikke at jeg er gal nr jeg tenker slik, men det er veldig ubehagelig i en liten stund. Nr jeg skal legge meg etter en kveld p jobb, s skjer det nesten hver gang. Og jeg m ligge i flere timer riste bort flelsen det gir meg, og roe meg selv ned. Prve tvinge meg selv til tenke p noe annet. Jeg har virkelig ikke lyst til d, er det dette som kalles ddsangst? Hvis tankene er veldig livlige s kan hjertet mitt begynne gallopere i brystet, og jeg fler meg uvel samtidig. HAHA! N hres jeg helt syk ut, men er det noen som har opplevd dette? Eller noen som har tips/rd? Jeg orker ikke tenke slik, og det er jo bare kjempe teit ogs, bruke tiden jeg lever p tenke p hvordan jeg kanskje kan d. N hres det ut som om det skjer hele tiden, men slik er det absolutt ikke. Noen ganger varer det bare i et lite sekund, som nevnt tidligere.



    Eller er jeg rett og slett klin kokos, og trenger serist hjelp.. Haha, jeg skylder p ad/hd'n min jeg.

  • Publisert: 21.10.2015, 14:15
  • Kategori: Personlig
  • 4 kommentarer
  • Rosa mned: Coverbrands

  • Publisert: 19.10.2015, 16:09
  • Kategori: Shopping




  • // Bilder er hentet fra Coverbrands.

    Det er rosa mned, og derfor tenkte jeg tipse dere om ROSA FAVORITTER fra Coverbrands. Du finner alle produktene HER. Det beste med alt er at du kan shoppe med god samvittighet fordi prisene er reduserte - samtidig som du sttter en god sak! Jeg skal klikke hjem et par saker selv, for her var det mye godbiter. Har lenge nsket meg en sminkepung fra LULU's, og den nederst til hyre er s sukkerst at jeg kommer til spise den opp nr den dumper ned i postkassen!

    God shopping!

  • Publisert: 19.10.2015, 16:09
  • Kategori: Shopping
  • 6 kommentarer
  • Kjre Oslo.

  • Publisert: 18.10.2015, 20:29
  • Kategori: Personlig
  • Kjre Oslo.

    Velkommen til hovedstaden. Stedet som florerer med klamydia og promille, sigynere p hvert gatehjrne og skyhye leiepriser.
    Hvorfor vil noen bo her?



    ret var 2011, tidlig vr.
    Du hadde lokket p meg i flere mneder, helt siden jeg hadde vrt p besk hos ei venninne som allerede hadde blitt kapret av bylivet. Du virket s spennende, innbydene og skummel p en gang - jeg mtte ha deg. S jeg sa opp jobben, pakket sammen det lille flyttelasset jeg hadde og slang meg i bilen. P veien ringte jeg ei venninne og spurte om jeg kunne bo hos henne p ubestemt tid.

    S der stratet jeg, p Kringsj i en liten studenthybel sammen med min gjestfrie venninne. Jeg fikk meg raskt jobb, og flyttet inn sammen med ei ukjent jente i gamlebyen. Denne jenta hadde s stor pgangsvilje og jeg beundret henne, jeg ble bitt av treningsbasillen for fullt.

    Plutselig satt jeg der, i sengen jeg hadde ftt levert p dren, og grt. Hva hadde jeg gjort? Det gikk opp for meg at jeg hadde lagt alt bak meg, jeg hadde dratt fra venner familie for finne meg selv. Jeg hadde drlig samvittighet, jeg var livredd og blakk. Men, det gikk fort over. Du og jeg Oslo, vi skulle bli gode venner.

    Jeg fikk meg ny jobb etter et par mneder, og ble kjent med s mye mennesker p utrolig kort tid. Som den lille naive jenta jeg var, stolte jeg blindt p alt og alle. Du lrte meg at det ikke funket, du lrte meg bli tykkhudet, du lrte meg at du blir sret kun om du lar noen sre deg. Jeg vokste s enormt p s kort tid. Hvis man skal komme seg opp frem, s fr man bare g p. Det hjelper ikke tusle bakerst i mengden, det hjelper ikke nikke og smile, det hjelper ikke legge seg flat og hpe p det beste. Det finnes svrt f snarveier, men du lrte meg hvilke det er verdt ta, og ogs (p den harde mten) - hvilke man burde holde seg langt unna.

    Jeg flyttet sammen med ei venninne jeg fortsatt bor med den dag i dag. Jeg kan nesten ikke se for meg et hjem uten henne n. Vi har lrt hverandre kjenne, hun kan mine lyder og jeg kan hennes. Vi lever i harmoni, og jeg er s ekstremt takknemlig for at jeg har vrt s heldig. Jeg har bodd i kollektiv med tre gutter, s jeg vet hva rot er. Jeg vet hvordan det er bo med folk jeg ikke kjenner, du lrte meg kunsten med tilpassing av miljer.

    Tre r med fyll, fester, nye venner, gamle venner, et par knuste hjerter og en hel del erfaringer rikere. Du ga meg tre r med komplett kaos, og jeg ble tvunget til finne ut av hvem jeg var og hvem jeg ville bli. Jeg hadde ikke vrt den jeg var idag, om det ikke var for deg kjre Oslo.

    Jeg mtte den personen jeg vil dele resten av livet mitt med her. Jeg vet n mer enn fr hvem som er mine venner, og de som ikke er det har blitt dumpet og glemt. Du har lrt meg s mye, kjre Oslo. Og som s mye annet er du mitt "gateway-drug". Vi m snart sl opp, vi m snart g hver vr vei. For det er en annen by som venter p meg der ute, flere hjrner utforske. Det er ikke deg, det er meg.. Jeg har vokst fra deg, og om 9-10 mneder, er vrt forhold over. Men, jeg vil takke deg for alt du har gitt meg, alt du har tatt fra meg. For at du har gjort meg sterkere, og pushet meg nrmere den personen jeg nsker vre.

    Kjre Oslo. Du har vrt hard og ndels, du har vrt m og kjrlig. Takket vre deg s vet jeg: At jeg ELSKER sushi, du har lrt meg vre sterk, uavhengig og selvstendig. Du har vist meg hva jeg tolererer og ikke tolererer, du har lrt meg tenke med hjertet. Du har lrt meg putte nklene i knyttneven, nr jeg gr hjem fra byen p natten - safety first. Du har gitt meg s mange minner, minner jeg pakker sammen i sekken nr ferden gr videre. N vet jeg hva kjrlighet er, n vet jeg hvem jeg er og hva jeg vil ha. Jeg kommer aldri til glemme deg, og hvem vet. Kanskje jeg banker p en gang i fremtiden, nr jeg er mett p eventyr.

    S det er vel derfor vi vil bo her, for leve og oppleve. For vokse i sjel og sinn, og for f en helt ny virkelighet. Det er noe helt annet enn i smbyene og p bygda, jeg elsker det og jeg hater det. S velkommen til Oslo, et sted for de sultne og rastlse. Et sted for de usikkre og redde, the freaks and the geeks.. Et sted for alt og alle.

    Likte du innlegget? Trykk gjerne p "liker" knappen under, del med venner eller legg igjen en komentar s blir jeg kjempe glad!
    Flg meg p sosiale medier via ikonene verst til hyre.

  • Publisert: 18.10.2015, 20:29
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • What we have become.

  • Publisert: 17.10.2015, 02:15
  • Kategori: Sterke meninger
  • Du vet den stemmen i bakhodet som gnler og gnager om at det er noe du burde ha gjort?



    Den lille jvelen har plaget livet av meg de siste ukene! Det er alltid noe jeg burde gjre, alltid et sted jeg M vre, og et helt annet sted jeg vil vre. Det var rett fr flammene kom ut av ynene mine, og ryken seg langsomt ut regangene mine. S jeg sa "fuck off" til stemmen, pakket sammen sakene, dro hjem og spiste en hel pizza. Jeg trengte gi opp i gr, jeg orket ikke vre flink pike et sekund lenger.

    Jeg tenker ofte over hva frihet er, og at jeg vil ha det.
    Jeg vil pst at det er svrt f eller ingen her som har det, vi tenker at vi er verdens heldigste og at vi er uavhengige.. Men, i realiteten sitter vi innelst i tjukke stlceller alle sammen. Vi betaler for bo p denne jorda, som vi fortsetter delegge med penger og makt. Vi m jobbe for leve, vi m ta en utdanning for f "status". Hva skjedde med "do what you love"? Jeg skulle gjerne brukt hvert millisekund av min dyrebare tid p denne planeten til det jeg elsker. Sitte p en strand, drikke rett fra en kokosntt, surfe p en perfekt blge, ligge i armkroken til den beste jeg vet, sove i flere timer, puste musikk, spise kjrlighet. Systemet fungerer ikke for meg, snn har det alltid vrt.

    Jeg hater jobbe, men jeg gjr det fordi jeg m. Jeg kommer meg igjennom dagen p autopilot, og plutselig har det gtt enda et dgn uten at jeg har gjort noe som fr meg til fle frihet. For hva er egentlig frihet, og finnes det noen mennesker som har det? Kanskje det lper noen barn rundt i regnskogen som aldri har hrt om penger, snart kommer bulldoserne og tar fra dem uskylden, og de m jobbe for systemet - akkurat som meg og deg.

    Vi er brikker, i et uendelig spill. Alt som styrer oss er penger, og dette er det vi kaller lykke? Jeg bruker minst 50% av alle tankene mine p penger; hvor mye koster den kjttbiten jeg skal spise til middag, hvor mye m jeg spare for overleve januar og hvordan skal jeg f rd til ditt og datt. Jeg m ha sminke, jeg m ha klr, jeg m voxe leggene og jeg m ha vippe-extensions. Jeg blir kvalm av meg selv, jeg blir svimmel av virkeligheten jeg lever i. Toppbloggere blir hengt ut som monstre i media, fordi de gjr det de elsker - mens de tjener penger p det. Ja, kanskje noen av de ikke fortjener det sier du.. Hvem faen bryr seg sier jeg!? Er det alt vi bryr oss om, hvor mye naboen tjener og hvor mye Mette Marit bruker p kjolene sine? Mine penger, dine penger, vre penger. Er det viktig?

    Vi skylder p hverandre, vi sier at noen andre har delagt selvtilliten vr. Vi skjnner ikke selv, at de er vi som gjr det. Vi lar andre pvirke oss, og vi lar andre herse med oss. Akkurat som flokkdyr, som sauer. Vi lurer oss selv, jeg lurer meg selv daglig. Ingenting av det jeg gjr er viktig, ingenting av det jeg gjr akkurat n vil gjre en forskjell her i verden. Kanskje jeg en dag fr bedre konomi, kanskje jeg en dag kan kjpe meg et hus jeg m betale ned til den dagen jeg dr. Kanskje jeg kjper meg en bil, en bil som spyr ut dritt som delegger osonlaget - men, verden er jo p vei i den retningen uansett s hva gjr vel litt mer eksos? Kanskje jeg kan betale litt p den ogs, mens jeg tilbringer dagene mine innenfor fire vegger. Trygt skjermet fra verden jeg lever i, den fantastiske rundte greia som spinner rundt og rundt, rundt noen andre runde greier og en annen stor rd greie som er veldig varm. Er dette alt? M alle leve slik, jeg vil ikke det - jeg nekter gjre det. Jeg er desperat etter en lsning, dette kan virkelig ikke vre meningen. Slaver til vi dr, det er det vi er.

    Jeg tenker over dette ofte, jeg vil ikke vre en del av det. Men, har jeg egentlig noe valg? Jeg er ikke typen til legge meg ned d, jeg jobber p til noe slr meg i bakken. Akkurat den egenskapen er jeg meget stolt over at jeg har, og det er vel derfor jeg fortsatt er her - i denne vakre verdenen vi er i i ferd med delegge med vr grdighet og ubarmhjertighet. Det fles som jeg str i verdensrommet og skriker ut i intet, at jeg stanger i en usynlig vegg. Kan jeg ikke bare vre fornyd med ha en jobb, med ha et liv og en vei g? Nei, for jeg tror at menneskene er ment til s mye mer enn det. Det m vre en mte fikse oss p, jeg kan ikke la meg selv tro noe annet - for da kommer det til klikke for meg.

    Jeg leser om og mter mennesker hver dag som har ftt det til, mennesker som er p vei dit. Inspirerende mennesker som gjr det de elsker og ikke tenker over beslutningen de har tatt to ganger, de bare lever - de bare er. De pakker sekken og drar, de hopper ut av et fly i fart, de skriver om livet sitt, de lever for oppleve ikke for tjene penger. Jeg vil vre et av de menneskene, jeg skal klare det. Hvorfor kan ikke alle vre slik, jeg tror det er de som har skjnt det - det er snn vi er ment til leve. Harmoni og balanse, det trenger vi mer av.

    Et eksempel p en som har klart det er en mann ved navn MC Suffa (Hilltop Hoods) "I rather be part of your playlist, than ever be part of the A-list" Har denne kloke mannen sagt en gang. Ta en titt og hr p DENNE sangen, les gjerne teksten for den er en av verdens beste. Og jeg stjeler en quote fr jeg gir meg: "Can you believe what we have become?"

  • Publisert: 17.10.2015, 02:15
  • Kategori: Sterke meninger
  • 3 kommentarer
  • #Nomakeupfriday

  • Publisert: 16.10.2015, 08:50
  • Kategori: Personlig
  • Klokken er 08:44, og jeg sitter p skolen - FRIVILLIG!

    Eller, frivillig og frivillig. Jeg m bli ferdig med en oppgave som skal leveres p mandag. Jeg sitter her alene, og har det vrste igjen. Hper det kommer noen andre snart, s de kan hjelpe stakkars lille meg.



    Jeg skal fylle p vipper idag, hos kjre Dagny p Frogner Medicare og har derfor ikke p meg sminke idag. Jeg vet at folk sier at skjnnhet kommer innenfra osv. Men jeg fler ikke den akkurat n as. Skal kose meg med Cottage Cheese og Iskaffe'n et lite minutt til, s begynner jeg p en perspektivtegning.

    Men, dere - DET ER FREDAG IDAG!

  • Publisert: 16.10.2015, 08:50
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Sunday student.

  • Publisert: 11.10.2015, 12:20
  • Kategori: Personlig
  • God sndag!

    N har jeg vrt student i nesten to mneder, og her er en liste over gode og drlige sider ved vre akkurat det. Det kan henne at punktene endrer seg ettersom tiden gr, men dette er mitt synspunkt akkurat n.

    Drlige sider:

    Det er virkelig konomisk hardt vre student i verdens dyreste by. Det virker som om staten tror at alle har rike foreldre, og kommer fra velstende hjem. 7500kr i mneden, ja det er levbart eller?

    Man har ingen fritid. Jeg og mange andre m betale for alt selv, og da gjelder det jobbe s mye som mulig. Og hvis man jobber "for mye" s fr man strre ln.. Hva skal vi gjre da? Leve p knekkebrd og first price nudler? Jeg har ikke tenkt til delegge kroppen min i et helt r.

    Hjernen jobber konstant.Det er alltid noe man m gjre, noe som ligger i underbevisstheten og gnager.

    Man har ikke rd til bli med p ting. Jeg er veldig glad for at jeg er ferdig med den verste festingen. Men, man vil jo gjerne vre med i bursdager, kjpe julegaver og ta en middag ute en gang i blandt. Her jeg str n, s virker det umulig. S det blir nok avlyse julefeiringen i r, og heller jobbe for eksempel.

    Man sitter igjen med en helvettes gjeld. Har man flaks, s kommer man seg kjapt ut i arbeidslivet og fr en grei inntekt. Men, det er det jo ingen garanti for at man gjr. Hva skjer hvis jeg ikke finner en jobb, hva om jeg sitter der med skjegget i postkassa og har 105.000kr i gjeld - og ingen midler til betale det ned med? Alle sier "det er det beste lnet man kan ha.." Ja, greit nok det, men gjeld er da aldri bra uansett hvordan man vrir og vender p det.


    //weheartit

    Gode sider:

    ♥ Man blir kjent med nye mennesker. Det er alltid gy mte nye mennesker, og lurt er det ogs og skaffe seg et strre nettverk.

    Lrer mye og nye ting. Alts, det er aldri dumt bli smartere - som jeg pleier si. Man lrer s lenge man lever.

    En mulighet til jobbe med noe du elsker. Men, dette avhenger igjen av hvordan du kommer deg ut i arbeidslivet etterp. De fleste skoler er flinke til hjelpe deg p vei, men jeg vet om flere med bachelor grad som sitter p 180.no og selger annonser etter skoleslutt, fordi man mangler arbeidserfaring. S akkurat det er viktig opparbeide seg under studietiden - eller fr.

    Flelsen av vre ung, flelsen av mestring.Jeg fler meg litt yngre igjen, jeg er ikke lengre et A4- menneske med 8 timers arbeidsdag 5 ganger i uken, jeg jobber med fremtiden og kommer meg et sted, det er nok det viktigste og mest positive punktet for meg personlig. Jeg er p vei et sted.

    Studietur!! Hvis du er s heldig som meg, s skal du p studietur. Vi skal til MILANO i april, jeg gleder meg som en liten unge. Men, jeg vet enda ikke helt hvordan jeg skal f spart opp til det. Har allerede bestilt fly og hotell, s det fr briste eller bre.

    Jeg fler meg ganske stresset for tiden, samtidig som jeg er ganske lykkelig. Jeg skulle gjerne sluppet jobbe i studietiden, s jeg kunne brukt alt fokuset mitt p skolen - men da hadde jeg bde sultet ihjel og vrt hjemls, s jeg skjnner ikke hvordan noen klarer det? Enten s burde studentene f lov jobbe s mye de orker - uten at hele stipendet blir til ln, eller s fr de gi oss mer stipend i mneden. 7500kr, det dekker s vidt en husleie og litt brd her i Oslo.. Jeg er avhengig av jobbe minst tre ganger i uken, noe som er ganske slitsomt nr man har skole, trening og vil ha litt tid med kjreste og venninner ogs. Denne helgen skulle jeg egentlig jobbe, men har istedet ligget hjemme i sofaen med migrene, stress sa du?

    Men, jeg elsker studiet mitt og for meg er det kun for et r - men hva med de som tar bachelor eller master? De sitter igjen med flere hundre tusen i ln, og kanskje fr de ikke jobb med en gang. Jeg synes det er helt sprtt, og skummelt. Jeg hadde aldri turt det.

    Noen tips til en nybakt student? Anyone? Jeg er desperat..

  • Publisert: 11.10.2015, 12:20
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • I love this.

  • Publisert: 07.10.2015, 22:52
  • Kategori: Interir





  • Jeg skjnner det mer og mer, for hver dag som gr - at jeg virkelig elsker dette!

    Bilde over har jeg laget, det er et stemningsmoodboard. DET ER S GY! Dette og mye annet skal bli til en mappe-oppgave som skal leveres inn om litt under to uker. Det er frste utdrag, s hvis det sitter noen moodboard-eksperter der ute - ikke mobb! Jeg ble faktisk ganske fornyd og selv om dette er til et gutte-kollektiv, s kunne jeg godt bodd der selv. Er ikke s begeistret for skinn i sofa, men det var visuellt sett veldig fint synes jeg. Og Bob Marley er jo aldri feil.

    Jeg kan anbefale idefagskolen p det sterkeste! Har du lyst til gjre noe kreativt? F praktiske oppgaver, istedet for sitte glo ned i en trist bok? Vre ferdig utdannet og klar for arbeidslivet p kun et r? Klikk deg inn p hjemmesidene deres med en gang, jeg angrer ikke et sekund.

    Det er uansett travle dager nr man er student. Jeg sliter s ekstremt med f plass til alle gjreml p de f timene vi har i dgnet. Skal rekke PT-timer i lpet av neste uke ogs, noe jeg gleder meg veldig til n. Skal f presset inn en liten kt imorgen etter skole og jobb - det blir nok PWO for alle penga, igjen. Idag har jeg rukket bake kanelbullar sammen med Una, s n blir det et stykk fornyd kjreste til helgen. Litt wifey m man vre innimellom.

    Ha en fortsatt fin uke.

  • Publisert: 07.10.2015, 22:52
  • Kategori: Interir
  • 1 kommentarer
  • Elvelangs p en sndag.

  • Publisert: 04.10.2015, 16:24
  • Kategori: Foto














  • Lkka alts, s sjarmerende.

    Idag har min gode venninne Una tatt meg med p sightseeing i den nye bydelen min. Vi har vrt innom sndagsmarkedet p Birkelunden, mathallen og gtt langs Akerselva. Akkurat idag var hsten p sitt beste, og s lenge sola er fremme s er jeg venn med denne rstiden.

    Jeg fikk en liten "wake up call" idag ogs. Vi var vitne til at en ung mann ble hentet av ambulansen etter et stygt fall p skateboard, uten hjelm (!!!) Jeg hper s inderlig det gikk bra med han - han var bevisst da sykebilen kom, s jeg tror og hper det. Men, det kunne gtt S mye verre. Jeg tar selv noen kjappe turer p longboardet uten hjelm, men heretter er det slutt p det. Og kjresten min fikk en bekymret telefon ogs, s n har han ftt streng beskjed om det samme! De kule bruker hjelm, snn er det bare.

    Og grdsdagen var ganske innholdsrik den ogs faktisk. Jeg trodde det skulle bli meg+lasagne og Vampire Diaries hele kvelden etter jobb, med da tok jeg feil. Plutselig satt jeg i en uber p vei til Skedsmokorset. HAHA, midt ute i skauen sto jeg da Vlerenga-suporterne svingte inn med bussen sin. S da ble det fest og morro med dem og typen, og frokost idag tidlig. S n gleder jeg meg veldig til neste hockey-kamp, for da er jeg ogs invitert! Har blitt helt frelst av hockey i det siste, s spennende. Snn gr det nr man har svensk kjreste!

    Idag fikk jeg ogs invitasjon til et bryllup jeg gleder meg veldig til! En av mine beste venninner skal gifte seg med sin frste kjrlighet i januar. Jeg fr helt gsehud nr jeg tenker p det, jeg gleder meg snn! Og de vil at jeg skal vre fotograf ogs, for en re. Tenk, de har vrt sammen i over tte r! Er det noen som kommer til vare livet ut, s er det de to. To fantastiske mennesker, som fortjener hverandre. Strst av alt, er kjrligheten. Det er faen meg helt sant!

    Ha en flott sndag, i morgen er det back to school.

    Flg meg gjerne p instagram @alilleng

  • Publisert: 04.10.2015, 16:24
  • Kategori: Foto
  • 3 kommentarer
  • Burning skies.

  • Publisert: 03.10.2015, 18:37
  • Kategori: Foto


  • Himmelen var ganske dry igr!

  • Publisert: 03.10.2015, 18:37
  • Kategori: Foto
  • 2 kommentarer
  • Du er ikke feit.

  • Publisert: 02.10.2015, 18:25
  • Kategori: Personlig

  • Dette innlegget skrev jeg p min gamle blogg i November 2014, og jeg fikk en enorm respons. Mange positive komentarer og tilbakemeldinger som jeg fortsatt tar vare p den dag i dag. Jeg nsker poste det igjen, for det er jo fortsatt mye fokus p kropp og stort kroppspress. Folk trener mer enn aldri fr, og det er flere piller, shakes, og mer pulver enn det er sand i Saharah.

    Det er ingen andre enn deg selv, som bryr seg s mye om hvordan du ser ut naken. Mlet med livet er fortsatt ikke passe inn i de minste strrelsene p markedet/eller de strste for den saks skyld. Du er fin, akkurat slik du er skapt!

    So here it goes.



    Hvorfor trener jeg egentlig?



    Jeg kan fortsatte huske det yeblikket jeg så meg selv i speilet for frste gang, frste gang jeg flte meg ekkel, stygg og feit.

    Jeg var nesten elleve år.
    Meg og min beste venninne fra barneskolen skulle på torsdagsklubben. Dette var noe vi gledet oss til hele tiden, en torsdag i måneden. Alle ungdommene i området samlet seg på grendehuset, spiste godis, drakk brus, danset etter kul musikk og flrtet med guttene som kunne breakdance.

    Men, denne kvelden ble det annerledes.
    Vi hadde brukt hele ettermiddagen på å fikse oss, jeg skulle ta en siste sjekk i speilet... Da skjedde det. Jeg likte ikke måten lårene mine så ut i jeansen, jeg likte ikke at toppen var så trang. Hvorfor var jeg ikke like tynn som venninnen min? Jeg klarte ikke å gå ut av huset med de klrne, så jeg slang på meg en joggebukse og en baggy hettegenser istedet. Så dro vi.

    Etter den dagen var jeg aldri fornyd med meg selv. Alle andre var jo så tynne.. Jeg var jo tjukk, jeg var stygg.

    I virkeligheten var jeg 160cm hy, og veide rundt 45kg. Men, i mitt hode var jeg en strandet hval, som ikke kunne gå på shopping med venninnene sine. Jeg ba til hyere makter om å få en spiseforstyrrelse, hver gang jeg spiste noe så fikk jeg dårlig sammvittighet. Men, jeg fortsatte å spise, og hate meg selv hver gang. Det jeg ikke visste var at jeg allerede hadde en forstyrrelse. Mamma kalte det "speilsjuken", siden jeg alltid klaget på hvor feit jeg var. Og jeg satt aldri stille, det var håndball, fotball, dansing og turn. Mamma har alltid servert sunn og nringsrik, hjemmelaget mat. Og alltid passet på at vi spiser nok. Jeg la ikke på meg et eneste gram, men speilbildet mitt gjorde det.

    Jeg flyttet hjemmefra.
    Når jeg ble hyere (164cm), så ble også vekten litt mer. Det var det verste som kunne skje meg, jeg fikk pupper også, og hofter.. Det virket som vekten på badet skulle gå i stykker. 55kg!! Det var helt på grensa til hvalross i mine yne. Heldigvis kom redningen ganske fort.

    Jeg fikk diagnosen ADHD/ADD, og ble medisinert med conserta. Tallene på den ondskapsfulle vekta raste nedover. Jeg ble kvalm av å spise, jeg sov ikke. Jeg ELSKET det. Etter en stund ble folk bekymret, å de fikk pillene mine byttet. Da var jeg nede i 45kg igjen, og litt mer fornyd. Men, naturligvis stabiliserte vekta seg, når jeg igjen fikk i meg mat. Og helvette var sluppet ls inne i hodet mitt igjen. Jeg meldte meg inn på spenst i Larvik, som 15 åring. Diett var mellomnavnet mitt, selvom jeg ikke trengte det.

    Sånn gikk det i noen år, fr jeg flyttet tilbake til Sandefjord. Jeg var i et forhold i to år som bestod av å sitte på rva, frotse i junkfood og egentlig ikke fle noe i det hele tatt. Jeg fortalte alle, og meg selv at jeg hadde det fantastisk. Men hvordan kunne jeg vite det? Jeg var tom innvendig, så meg aldri i speilet, brydde meg ikke om noe bortsett fra at jeg var mislykka. Jeg var patetisk, lat og idiotisk. Oppfrte meg som en drittunge. Til slutt, kom jeg meg opp av sofaen og ut av forholdet. Kiloene rant av meg som stearin.

    Etter noen måneder var jeg tilbake til normal vekt, 60kg. Men, jeg var faen ikke fornyd av den grunn. Jeg flyttet til Oslo, og flyttet inn med en fremmed jente i gamlebyen. Den inspirasjonen hun ga meg, er mye av grunnen til at jeg fortsatt trener den dag i dag. Hun var så frisk, så sunn, så strukturert. Trening hver dag, sunn mat i uken og litt kos i helgene. Jeg fulgte i hennes fotspor, og vips så var jeg bitt av basillen.

    Målet mitt var ikke lenger å vre en strikkepinne, med ryggrad herfra til kina og armer som barnåler. Muskler, muskler, muskler var det nye - og dven, så fort resultatene kom! jeg begynte å trene oftere og oftere. Til slutt så bodde jeg nesten på Sats. Kunne vre der i to timer etter jobb, hver dag, hele uka. Jeg ble rusa på resultater.





    Jeg burde kanskje vrt fornyd her? Når jeg ser disse bildene nå, og tenker tilbake - så burde jeg vrt fornyd. Men, jeg var ikke så fornyd som jeg burde ha vrt. Men, jeg visste at jeg var på god vei! Og mest av alt, så hadde jeg oppdaget at jeg kunne forandre kroppen min, og tvinge den til å bli slik jeg ville.

    Så brakk jeg armen.




    Jeg dro fortsatt på Sats hver dag, MED brukket arm. Jeg surret vekt-strikker rundt gipsen og trente som en idiot. LIVREDD, for å miste muskelmasse, og livredd for å legge på meg igjen. Til slutt kom en av de personlige trenerne bort til meg og spurte om jeg var syk i hodet. Han ga meg streng beskjed om at han ikke ville se meg trene armer fr jeg hadde fått av gipsen, og forklarte meg om alle de forferdelige tingene jeg kunne gjre med meg selv hvis jeg fortsatte slik. Han lovet meg at jeg ikke kom til å begynne å miste muskelmasse fr om tre- fire uker. Så jeg begynte å trene alt for mye rygg, og alt for mye ben. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg drev med.

    Ryggen min gikk praktisk talt fra å vre muskuls og sprek, til å ligne mer på en gyngehest. Og jeg dro på meg noe så forferdelig som benhinnebettenelse, etter alle milene på mlla. Så, treningen fikk lide litt og jeg falt ut av rutinene mine. Og det var kanskje det beste som kunne skje meg akkurat der og da. For hadde jeg fortsatt sånn, så hadde jeg delagt hele kroppen min. Det er faktisk noe som heter "Å trene for mye".

    Jeg har endelig fått et sundt forhold til trening og kosthold. Det er ikke lenger slik at jeg angrer hver gang jeg koser meg litt ekstra, og hvis jeg mister èn dag med trening, så dr jeg ikke invendig. Men, det er fortsatt dager jeg nesten kaster opp når jeg ser meg selv i speilet - og det er ikke de dagene jeg har vrt innom sats. Noen ganger vurderer jeg å dra opp en kjkkenkniv å kutte av alt jeg tror er fett. Men, for det meste så er det greit. Kan fortsatt ikke gå på shopping uten å bli frustrert og deppa men, jeg tr å gå i stramme bukser igjen. Jeg er ikke fornyd, og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å bli det. Selvom jeg hadde sett ut som Caroline Berg Eriksen (hun er s vakker, og trent!), så hadde jeg sikkert felt tårer over mitt eget speilbilde fra tid til annen, bare fordi det er meg.

    Jeg bruker veldig liten tid på å tenke over om noen andre veier noen kilo for mye, eller for lite. Det eneste som står i hodet mitt er hvordan jeg ser ut. Og jeg HATER den siden ved meg selv. Jeg har sluttet å veie meg, muskler veier jo mye mer enn fett, så det kunne bare gått rett vest. Selvitiltten min har steget til vrs etter jeg oppdaget kunsten med trening, jeg er mer utadvendt og har mer energi. Jeg blir stolt av meg selv, jeg legger ut masse bilder på instagram, sånn at folk kan se at jeg er flink, så de kan fortelle meg at jeg er flink. Jeg skryter av meg selv, jeg vet det er ekkelt for noen - men, det hjelper meg og motivasjonen min. Kjresten min skryter meg opp i skyene, og forteller meg ofte hvor fin og flink han synes jeg er, det hjelper veldig på selvbildet og selvflelsen! Folk må bli flinkere til å skryte av hverandre, skryte litt av seg selv og si at andre er flinke. Jeg har noen gode venner som også skryter veldig av meg, de ordene betyr så utrolig mye for meg. Og litt etter litt, så begynner jeg å tro på dem, og motivasjonen bare vokser og vokser (i takt med musklene, hh.)

    Jeg trener fordi det gir meg så utrolig mye. Jeg trener fordi mamma har vrt et sundt forbilde, og lrt meg at latskap ikke fungerer i lengden. Jeg trener fordi jeg fler meg så ekstremt bra etterpå. Jeg trener fordi jeg elsker og hater mat. Jeg trener fordi flelsen av svette som renner, er fettet som gråter. Jeg elsker å trene. Jeg hater å trene. Jeg forstår at folk ikke gidder å trene. Men, JEG kunne aldri overlevd uten.

    DERFOR trener jeg, hvis noen lurte.

    Ps. Grunnen til at jeg ville f dette frem og dele dette, er fordi folk er så flinke til rive seg selv og andre ned. Og jeg vil at folk skal slutte sammenligne seg selv med andre, og f folk til å forst at det er sunne mter forandre kroppen sin p, og at mange ikke trenger forandre på noe i det hele tatt. Kanskje noen kan lre av min dumhet, og ikke falle i de samme fellene.

  • Publisert: 02.10.2015, 18:25
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • .. Og det positive gror.

  • Publisert: 02.10.2015, 17:56
  • Kategori: Personlig
  • God ettermiddag, som de sier.

    Finnes det en vrre flelse enn det forsove seg, h? Man br-vkner med hjertet i halsen og hret i kjeften. Det er helt jvlig lpe rundt lete etter klr, mens man pusser tennene og prver sette hret i en strikk. Jeg HATER forsove meg. Tenker alltid at jeg kommer til henge etter hele dagen, og at alt er delagt. Jeg m vkne forsiktig, hvis ikke er morgenstuden min langt nede i dass fr sola rekker st opp. Stakkars typen fikk gjennomg, alt var plutselig han sin skyld... Jeg sa unnskyld etterp alts, drit drlig samvittighet. S fikk jeg den svette rompa mi inn p 31 bussen, og da slo det meg. "Hvorfor er jeg s sur, det er ingen som har ddd idag.. Pust n".

    Vips s var jeg p jobb ti minutter senere, og alt gikk smurt! Var ferdig lenge fr tiden og livet bare smilte fra re til re. Jeg fikk en gratis klipp p Nikita, fordi jeg er s sykt heldig at jeg jobber vedsiden av dem - og da snapper man opp alle lrlingene og alt som finnes vet du. Jeg ba dem bare si ifra hvis noen trengte ve seg p farge ogs! For den grskogen som vokser ut der oppe n, er ikke vakker - det kan jeg bare si deg.

    Jeg hadde et poeng med dette, men n datt jeg ut.. Det har med positivitet gjre. Jeg har de siste rene lrt meg at MYE gr bra, s lenge man tenker positivt og ser de lyse sidene isteden for de mrke, slemme og dumme sidene. Jeg var dronninga av negativitet fr, og den heksa glimter til n og da - men stort sett er livet mitt ti kilo lettere hver dag jeg klarer lfte p haka og tenke at; det ordner seg! Jeg vknet som Medusa idag, men n er jeg Mumitrollet all the way, takket vre tankegangen min.

    Det er stunder hvor positivitet ikke er mulig, det vet jeg godt. Og da kan man banne, sl i veggen og kaste mbler ut av vinduet. Men, stort sett s er det s lite som skal til, en liten tanke er alt du trenger for at et nytt lys skal spire. Ikke omring deg selv meg negative personer som bare klager, da er det lett bli pvirket og dratt ned i sla. Ikke snakk dritt om andre, la de vre snn de er uten at du skal trenge kommentere det. Ikke vr sladrekjrringa som alltid har noe si om alle, ingen liker den personen.. Og, du vil ikke like deg selv s godt til slutt heller. Hev hodet, smil til sola (som noen ganger kan vre bak skyene) og tenk p deg selv og ditt eget univers i fem sekunder fr du pner kjeften sier det du hadde tenkt si. Jeg skal love deg trekker tilbake kloakken du fr hadde et nske om spy ut p verden.

    Betro deg til dine nrmeste, nr det er noe du trenger f luftet. DON'T WORRY, BE HAPPY. Livet er s ekstremt kort, og noen ganger kortere enn det. Vi vet aldri nr sanden renner ut av timeglasset, s jeg har ikke tenkt til slse mange tanker og opplevelser til negativiteten i allefall! Hvem er med meg?

    Fy faen. Jeg fler meg som en vandrene solstrle idag.



    Snn ellers s har jeg hstferie. Den har jeg ikke akkurat sett s mye til, da jeg har jobbet alle dagene denne uken og skal p jobb igjen klokken 6:30 imorgen. Det positive med det, er jo at cash is king nr man er student. Jeg fikk for lite lnn denne mneden ogs, vi snakker om rundt 3000kr, s jeg er blakk n. Men, da sparte jeg de pengene til november da! HAHA.

    Ha en fin fredagskveld!

  • Publisert: 02.10.2015, 17:56
  • Kategori: Personlig
  • 3 kommentarer