Annie

annielistic.blogg.no

Interiørtrender 2015.

  • Publisert: 28.09.2015, 15:19
  • Kategori: Interiør
  • Det enkle og nordiske preger årets trender, og vi blir mer og mer opptatt av det grønne, håndtverk, naturens farger og innovativ gjennvinning.

    "Slow living" har kommet for fullt inn i de nordiske hjem, vi søker det kjente og kjære. Vi vil tilbake til røttene våre, vi ønsker å ta vare på tiden. Dette går igjen i høstens interiørtrender.



    Farger:

    I år henter vi farger fra naturen og det nordiske lyset: blått! Blått i alle nyanser, fra gråblått til svartblått. Vi forguder fortsatt pasteller, men i år kommer oransje og tar mer plass enn fjordårets store trendfarge - rosa. Den ser vi fortsatt, men veldig nedtonet. Det oransje vil også sees i en mer brent tone. Grønt snur mot sort, og kaldere grønntoner kombineres med sitrongult, turkis, gråsvart og korall.

    Mønstre og tekstur:

    I mønstrene henter vi inspirasjon fra nordisk folklore - tradisjonell sløyd blandet med veldig moderne. Mønstrene hentes også fra porselen og blåhvite fliser. Vi ser også 3D-trykk på tekstiler. Håndtverket viser seg frem i glatt sten, strikk, treoverflater og rufsete rysjer.

    Materialene:

    Naturmateriale som tre, rotting, ull, stein, mørk marmor, glass og terrakotta er det vi velger i år. Fantasien er stor når det gjelder gjennvinbart-materiale - alt kan brukes! Det skapes spennende møter mellom ulike materiale, som igjen gir flotte kontraster. Blankt mot matt og innovative materialer sammen med de kjente. Fjær, bast og kreative kombinasjoner med garn og gummistrikk ser vi mye av.



    Flere trender:

    ♥  Vi er opptatt av å ha det ryddig! Vi sorterer og holder orden. Alt har en plass!
    ♥  Personlighet, arv og interesser gjenspeiles mer og mer i interiøret. Digital bildekunst er populært. 
    Vi vil fortsatt ha glimmer og glans, i år som i fjord. Kobber og messing er fortsatt inn i 2015.
    MER GRØNT! Gjerne mange sukkulenter og kaktuser organisert i grupper, og vi henger plantene i taket og på veggen.



    STIKKORD:

    ♥ Trestruktur. 

    ♥  Marmor.

    ♥  Kobber.

    ♥   Gråaktige pasteller i rosa, grønt og blått kombinert med nøytrale gråtoner.

    ♥ Lin.

    ♥ Bomull.

    ♥ Naturmotiv.

    ♥ Matte flater.

    ♥ MYE grønt.

     



     

  • Publisert: 28.09.2015, 15:19
  • Kategori: Interiør
  • 5 kommentarer
  • Æsj, høst.

  • Publisert: 28.09.2015, 11:53
  • Kategori: Personlig
  •  

     

    Høsten er så fin, men samtidig hater jeg denne tiden på året.



    Det er starten på noe kaldt, starten på en lang og bitende vinter. Frem med lue, skjerf og votter. Det er så kaldt på morningene at jeg kler meg lag på lag, og når jeg har rukket å komme frem til trikken så er jeg allerede gjennomvåt av svette - sola bestemte seg for at det ikke var høst alikevel. Da ender det opp med at ryggen min får gjennomgå, med 50kg klær i sekken...

    Når noe føles så negativt, så får man prøve å se de positive sidene ved det. So here it goes; dette synes jeg er BRA med høsten:

    •  Det kommer MASSE serier på nett. Og man kan sitte inne å se på alle sammen uten dårlig samvittighet.
    • Bladene på trærne får en flott farge, selvom det kun er for en liten stund. Frem med kameraet!
    • Man kan plukke sopp i skogen. Jeg har skikkelig lyst til å plukke sopp i år! Jeg gjorde det alltid med mormor når jeg var liten, men finnes det noe sopp i Oslo da? Spiselig, altså.
    • Man kan kose seg med varm kakao, under et stort ullpledd.
    • Du har plutselig en god grunn til å shoppe nye og varme klær.
    • Det blir lettere å trene inne igjen, når man ikke føler behovet for å være ute i sola.
    • Høstferie.

     

    Det er nok ikke selve høsten jeg hater, men mer det jeg vet kommer etterpå! Det finnes noen positive ting med denne årstiden også, men jeg liker sommeren best. Jeg tror jeg må flytte til Hawaii snart. JEG HATER Å FRYSE!

    Hva synes du er det beste med høsten?

     

  • Publisert: 28.09.2015, 11:53
  • Kategori: Personlig
  • 3 kommentarer
  • Feig og egoistisk rasist.

  • Publisert: 26.09.2015, 22:30
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg er så møkk lei, så jævla møkk lei.

    Er det plutselig en sammenheng mellom det å være rasist, og det å være skeptisk? Er jeg egoistisk fordi jeg er redd for mitt eget land? Er jeg feig fordi jeg gjemmer meg bak mine egne problemer?

    Jeg synes så synd på dem, det er så trist det som skjer i Syria akkurat nå. Krig, vold, drap og tragedier er det ingen som sitter å ler av, iallefal ikke de som har noe imellom ørene. Det er IKKE flyktingene som gjør meg urolig. Men dømmekraften til de som skal "godkjenne" hvem som skal komme inn i landet, og hvem som ikke får bli - det er de jeg tviler på. Det er hva som kan gjemme seg blandt flyktingene som bekymrer meg! IS, drapsmenn, terrorister, voldtektsmenn og konemisshandlere. Mennesker som har sett så mye fælt at de har blitt fæle selv. Får de nok oppfølging? Jada, vi har nok av nordmenn som er like ille, men da trenger vi vel ikke fler av samme sort?

    Så klart er vi redde og urolige her i Europa, vi er feiginger (tydeligvis) som gjemmer oss bak oljepenger og annen rikdom, og vi vil kjempe med hud og hår for å beholde lendene våres slik de er, for å beskytte oss selv. Vi tviholder på tradisjonene våre, og vi er stolte av dem. Det er menneskelig å være kritisk, det er menneskelig å være skeptisk - men, det er samtidig menneskelig å hjelpe andre som trenger det. Noe vi gjør hele tiden, og aldri. Kan vi hjelpe alle?


    //Bildekilde: VG.no - Alan.

    Poenget mitt er; Jeg er dritt lei av å bli sett rart på, når jeg sier at vi må være forsiktige med hvem vi slipper inn. Vi MÅ hjelpe, men med forsiktighet. Tror du det er den lille gutten som gråter jeg er redd for? Tror du det er den enslige kvinnnen som har sett hele familien sin bli drept jeg er redd for? Nei, det er det ikke. Jeg er redd for at vi hjelper så mange at vi ikke kan hjelpe våre egne. Kan vi ikke hjelpe de som ligger på gata i Norge? Aleneforsørgeren med tre jobber? Hvor er deres støtte? Ja, selvfølgelig skal vi hjelpe flyktningene nå - selvfølgelig skal vi sende frivillige ned der de er. Men, kan vi ikke hjelpe de som allerede er her og trenger det sårt, også? Jeg skjønner ikke hvor prioriteringene ligger. Og dere tenker kanskje "De har det mye verre der nede, enn aleneforsørgeren her med tre jobber.." Ja, kanskje er det slik - men, vi vant i livets lotteri og ble født i Norge - verdens rikeste land. Det er mange som aldri får sett snurten av den rikdommen, betyr det at vi er egoistiske når vi føler at vi fortjener litt av den alle sammen? I mine øyne: NEI! Vi har jobbet hardt for å få landet hit det er idag, og nå synes jeg det er på tide at vi innser det. Vi var brutale vikinger en gang i tiden, men vi har utviklet oss såpass at vi ikke voldtar og kriger med hverandre lenger - hvorfor skal ikke vi få nyte av det? Og hvorfor kan vi ikke synes det er skummelt når andre oppfører seg lik, uten å bli kalt rasister? Det handler ikke om rase eller religion, det handler om overlevelse. Instinkter vi er født med, alle sammen.

    Jeg er så langt ifra rasist som det går an å bli, jeg er ikke en gang rasebevisst Jeg har så mange fargerike og integrerte venner, som er så utrolig takknemlige for å få lov å bo i dette landet. Men med en gang noen tråkker på landet mitt, voldtar venninnene mine og bomber regjeringskvartalet - så spiller det ingen rolle hvor i verden du kommer fra!  Du skulle ikke vært her, eller noe annet sted for den saks skyld. Og jeg er ikke redd for å si; jeg ønsker ikke flere av den sorten velkommne inn her i mitt land. Er du takknemlig og ydmyk, vil jobbe og integrere deg - så værsågod her er det lykke å finne! Jeg respekterer dine tradisjoner, og din tro - så lenge det går begge veier.

    Så jeg vil at vi skal hjelpe dem, og hjelpe oss. Jeg ønsker at veldedighet og skattepenger skal gå til oppfølging og gransking - så de som virkelig fortjener det får den hjelpen de behøver.

     

     

     

  • Publisert: 26.09.2015, 22:30
  • Kategori: Sterke meninger
  • 4 kommentarer
  • Blotting på Sats.

  • Publisert: 24.09.2015, 11:49
  • Kategori: Sterke meninger
  • Endelig kom jeg meg tilbake på sats, endelig fikk jeg tid. 
    Det er ikke bare bare å sjonglere skole, jobb, fritid, venner og kjæreste samtidig. Jeg hyller alle de strukturerte studentene der ute som klarer alt på en gang. Jeg møtte en venninne her om dagen, og vi fant ut at det hadde gått over fem uker siden vi sist så hverandre, uten at vi hadde lagt merke til det. Tiden går så fort, og jeg skulle gjerne hatt 12 timer ekstra i døgnet. Etter syv år med heltidsjobbing på dagtid har jeg opparbeidet meg et system som heter meg-tid - det finnes nesten ikke lenger, etter at jeg begynte på skolen. Jeg vil ligge i sofaen å se på serier, men nå rekker jeg bare en episode før jeg må hoppe i seng. Jeg HATER det, jeg elsker å se mange episoder etter hverandre. 

    Men, så til poenget og overskriften. 
    Det er så mye som irriterer meg, jeg har nettopp lært at vi er født negative og uten nok dopamin blir vi fortere frustrerte og irriterer oss over de minste ting. Trening er noe som gjør meg veldig glad, så uten den dopamin tilførselen i hjernen har jeg merket at jeg er litt i ubalanse. I går var jeg veldig glad, men samtidig veldig irritabel over ting på treningssenteret. 



    • Ikke sitt på benken å snakk høyt i telefonen men kompisene dine når du er på trening. Det er faktisk ekremt forstyrrende å høre "ey bro' du skulle sett hu dama på byen igår." Heldigvis har jeg alltid musikk på ørene når jeg trener, men tenk på de som ikke har det!? Og det er veldig lite motiverende å se folk bruke treningsaparatene som sofa og stuebord, hold det for deg selv.
    • Også tørk av aparatene etter bruk, det er ikke fett å sette seg i en dam av andres svette. 
    • BLOTTING i garderoben. Ikke missforstå meg, jeg elsker at folk er komfortable med sin egen kropp og at du tør å sprade rundt naken er fantastisk. Men vær så vennlig å vis litt respekt. Det er ikke alle som liker å gni seg inntil andres nakne kropper når de prøver å skifte så fort de kan og sminke seg. Jeg blir rett og slett litt pinlig berørt, og det er akkurat det samme om du har six-pack eller muffinmage. Alle er like fine, men jeg vil helst slippe å se kroppen din i speilet konstant når jeg prøver å føne håret. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal legge blikket mitt, ta på deg trusa i det minste. Og når garderoben er trang i tilegg og du bruker stor plass, og bøyer deg ned i sekken for å finne frem sminkepungen din, så kan alle se rett hjem. Og det er ikke respektfullt - det skal jeg love deg! Jeg nekter å tro at jeg er den eneste som har det slik. Det finnes nudiststeder over alt, så dra dit å sprad rundt sammen med de som føler det samme. Dette er ikke et forsøk på å disse noen, men heller et forsøk på å få folk til å forstå at din nakenhet kan være til sjeanse for andre. Takk. 
    • Ikke sitt å stirr på meg! Ja, jeg kan brøle som en mann på steroider innimellom.. Men, det betyr bare at jeg her på trening for å få resultater, og for å TRENE. De som ikke er der for å trene kan heller gå på et museum hvis det er noe du vil glane på. Det finnes nesten ingenting værre.

    Nå må jeg tilbake til den jævla "hvite boksen" vi holder på med her på skolen. Det virker som om det har vart i en hel evighet, men idag er siste dagen! Jeg har fri fra jobben idag også, så her er det bare glede! 

    Ønsker alle en fin torsdag, imorgen er det FREDAG. Og selvom jeg skal jobbe i helgen så føles det godt at søndagen nærmer seg. 

    Hva irriterer deg på treningssenteret?



  • Publisert: 24.09.2015, 11:49
  • Kategori: Sterke meninger
  • 2 kommentarer
  • Fifty shades of Annie.

  • Publisert: 22.09.2015, 14:46
  • Kategori: Personlig





  • Nå følte jeg meg som en fjortis igjen, photobooth as! 

    Sitter enda på skolen og venter på at jeg skal begynne på jobb. Vi har jobbet med samme oppgave her i to dager, og i morgen er det enda en dag med det samme. Når folk gir meg så mye tid på en ting, så begynner jeg alltid å surre. Jeg har vært på Søstrene Grene og kjøpt stuebord, drukket chai latte på Espressohouse og hoppet rundt i klasserommet. Jeg har vel egentlig gjort ingenting idag. Hjernen min er helt tom for ideer, så jeg prøver på nytt imorgen.

    ALLE DE ANDRE ER SÅ FLINKE! Jeg tviler på meg selv. Det må jeg slutte med, kaste det fra meg. Ja, de andre er kjempe flinke - men, de er også veldig hjelpsomme alle sammen. En skikkelig go´gjeng! Får bare suge til meg alt som en svamp, og spy det ut som mine egne skapelser til slutt. This to shall pass, som de sier. 

    Vet egentlig ikke hvor jeg ville med dette innlegget, men humøret mitt skifter like ofte som været i Oslo idag, så da bruker jeg bloggen som terapi. 

  • Publisert: 22.09.2015, 14:46
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • Your dad don't like it when I talk my shit.

  • Publisert: 20.09.2015, 13:05
  • Kategori: Personlig


  • Jeg er verdensmester på å utsette ting som MÅ gjøres. Og jeg burde fått gullmedalje for flest skippertak, EVER!  Jeg skal bare vaske opp først, jeg skal bare se den musikk-videoen, jeg skal bare lese alle magasinene jeg eier,  jeg skal bare lese bloggen til Ida først, og fotballfrue, styleconnection, mammantilmichelle og krisssy, ja annais også.. Også burde jeg jo kanskje blogge selv? Ja det går bra. Plutselig er klokken midt på svarte natten og jeg har enda ikke fått gjort en dritt.
    Jeg snakker om oppgaven jeg egentlig skulle gjort, på fredag. Men jeg tenkte jo at det er mye morsommere å gå på jentefest, det er jo mye mer gøy å headbange på Qadis sammen med roomien min og en svenske. Det er mye bedre å spise frossenpizza i senga og se på vampire diaries.. Ja, jeg gjør det først jeg. Det er mye bedre å si ja til å jobbe på en lørdag, drikke litt vin med kjæresten og spise ost.. Ja, jeg gjør det først jeg.

    Nå sitter jeg her da, med verdens stiveste nakke. Og oppgaven skal leveres klokken 12 imorgen, og jeg har ikke begynt. Så min venn SKIPPERTAAAAAAK, her kommer jeg... Igjen




  • Publisert: 20.09.2015, 13:05
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • My spot.

  • Publisert: 18.09.2015, 14:00
  • Kategori: Interiør


  • Vi begynner å komme på plass i leiligheten nå.

    Jeg har kjøpt meg teppe (!) til stua mi. Jeg som alltid har vært en stor motstander av tepper fordi jeg mener det bare blir gris og støv av det. Men, når man studerer interiør så endrer man smak rett som det er. Jeg får kjempe dyre vaner av dette jeg, men teppet var ikke så dyrt altså. Tenkte å kjøpe et som var litt billig, i tilfelle jeg skulle søle på det - så kan man jo kjøpe nytt uten å bli ruinert.

    Denne uken har vi tegning på skolen. Noen som gjorde meg meget frustrert i starten, jeg bannet og kastet tegneblokka langt avgårde. Men, så anbefalte læreren min meg å ta litt pauser og prøve på nytt. Jeg har jo egentlig vært en skikkelig picasso på mine yngre dager, ikke det at jeg var noe flink (mamma synes det) - men, jeg elsket å tegne før. Jeg sliter til stadighet med den lille perfeksjonisten inni meg som forteller meg at alt skal være eksepsjonellt. Så, det endte med at jeg la tegningen på hylla, fordi det gjorde meg bare ekstremt irritert og deppa. Jeg ville få det til å se ut akkurat sånn som det var inni hodet mitt, og det klarte jeg aldri.. Men, nå som vi har startet med dette på skolen og jeg lærer mer om det, så begynner gleden så smått å komme tilbake. Etter noen pauser så satt jeg meg ned på gulvet i et hjørne på skolen å begynte å skisse, og jeg klarte det! Så gulvet er min nye spot, både her og på skolen. Jeg må ha bakkekontakt og riktig perspektiv, og det høres kanskje rart ut; men jeg tenker alltid best når jeg sitter/ligger på gulvet.

    Skal ta en liten tour av leiligheten etterhvert, men akkurat nå venter vi på at boden skal bli tømt (tenk å være så frekk at du "stjeler" noen andres bod!!) og at vaskemaskin og muligens oppvaskmaskin skal komme på plass. Vi fikk komfyren først i dag, som egentlig skulle vært på plass i begynnelsen av uken! Og det har vært mye tull, så jeg begynner å tvile litt på egenskapene til de som jobber i Fredensborg, de var kjempe frekke med roomien min på telefonen, så det endte med at hun la på røret, og hun har også blitt skreket til på telefonen av en vaktmester vi aldri har møtt. Heldigvis kom det to hyggelige nordlendinger med komfyren, så alle er ikke like uforskammet. Og jeg går rundt å fryser her, men radiatorene blir ikke slått på før vinterstid, da lurer jeg på hvorfor vi betaler ekstra i måneden for oppvarming når det ikke finnes? Så det blir vel noen telefoner til hovedkontoret igjen da.. Det er jo ikke sånn at man skal gå rundt å fryse heller?! Da skal jeg iallefal ikke betale for å ikke få varmet meg. Makan!

    Jeg bestillte bilder fra Desenio igår, og en svart ananas fra Kremmerhuset - så jeg gleder meg til det kommer på posten! Også har blomsterdekoratør-roomien min tatt med seg det kuleste spøkelses-treet hjem igår, med en like kul vase - så litt hjemmekoselig har det blitt i det minste. Nå må jeg fortsette på "hjemmeleksa" mi, siden jeg har studiedag før jeg drar på jobb, og så på fest. Dagene går i ett når man er student i verdens dyreste by.

    Også har jeg fått satt på lange negler for første gang i verdenshistorien, så jeg tegner og skriver som en snegle! Klarer ikke å åpne snusboksen engang.. Men, de ser veldig bra ut - folka på Frogner Medicare vet hva de driver med for å si det sånn. Og kjæresten min ble meget imponert over at hendene mine så ut som "dame-hender" som han så pent kalte det. Score!

    Hejdå!

     

  • Publisert: 18.09.2015, 14:00
  • Kategori: Interiør
  • 0 kommentarer
  • Den lengste dagen.

  • Publisert: 15.09.2015, 02:27
  • Kategori: Personlig
  • Det er mørkt i gatene, ingen biler å se - bortsett fra én.

    Det sitter to jenter i en den lille blå bilen, de spaner etter en parkeringsplass. Det viser seg å være nesten umulig, gate opp og gate ned. De har flyttet ut av en leilighet på den ene siden av byen, og inn i en annen helt på andre siden. De har tatt flyttevasken i den gamle allerede, og klokken sniker seg mot ett-tallet. Etter ca. 20 minutter finner de en plass.

    Ryggen min brister, jeg tvinger meg imellom esker og sofadeler. Må finne håndkle, må ta en dusj - før noe begynner å leve i det så alt for fete håret mitt. Svette, støv og vaskemidler. Endelig finner jeg et, i bunnen på en søppelsekk. Vannet har aldri følt bedre mot huden. Jeg har ingen flere krefter å gå på, faktisk.

    En gatelykt skinner igjennom det store vinduet, i mørket kan du se konturene av pynteputer, snowboard, planter, møbler og søppelsekker stablet om hverandre. Klokken har bikket to-tallet. Perfeksjonisten i meg er lys våken, og vil tørke støv, ommøblere og pynte - mens den fornuftige delen av hjernen skriker LEGG DEG! Nytt sengetøy, nyvasket hår. Jeg skal prøve å sove nå, men jeg klarer ikke å la vær av å telle timer til jeg må stå opp for å dra på skolen.. Fem timer, ja det skal gå fint. Kanskje jeg må regne en ekstra time, slik at jeg får rullet den slitne ryggen min ut av senga og ned på gulvet. Jeg skulle hengt opp gardiner, men tipper de nye naboene blir litt brydd om jeg drar frem drillen og gardintrappa nå.

    Imorgen er det en ny og lang dag, skole og overlevering av nøkler til den gamle leiligheten. Så blir det vel noen sene timer her, må prøve å få orden i sysakene. Hvor kommer all denne dritten fra? Jeg som har så minimalistisk stil, hvor i alle dager har jeg gjemt alle disse tingene?

    Jeg brukte ti minutter på å finne et passende bilde.. Jeg fant ingen, og nå er det enda kortere tid til jeg må stå opp. Faen.

     

  • Publisert: 15.09.2015, 02:27
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Den fine bilen.

  • Publisert: 10.09.2015, 20:20
  • Kategori: Foto



  • Var ikke denne fin? Den sto pent parkert utenfor skolen idag. Sola stekte og brant meg på ryggen.. Du vet man pakker seg inn fordi man tror det er høst - og da skal det brått bli sommer igjen. Sola ler av meg der jeg drasser den alt for tunge sekken på ryggen, kamera-baggen over skulderen, jakken i den ene hånden og en kaffe i den andre. Jeg klarte ikke å gå forbi denne, så jeg slang alt på bakken og fisket frem mobilen fra lomma mens jeg balanserte på fortauskanten. Jeg burde skamme meg, går rundt med verdens beste nikon over over skuldra, men er alt for lat til å pakke det opp. Skulle hatt mer juling enn mat. Noen som vet hvilket merke det er på bilen foresten?

    Jeg elsker å fotografere, det har jeg alltid gjort - men, jeg mangler inspirasjon om dagen.
    Her hjemme er det flyttekaos fra gulv til tak, noe min roomie har forklart veldig greit i DETTE innlegget. Endelig blogger hun igjen! Dette sier jeg ikke fordi hun er min gode venn, men fordi jeg mener det; følg med på bloggen hennes! Skildringen er så god, og jeg ler meg skakk av de drøye utsagnene og den "litt på kanten"- humoren hun har. Det er noen av de tingene jeg liker best med henne, at hun kan le av seg selv og skrive det hun mener. TIDENES avsporing men, det er altså grunnen på manglende "bloggatoriske" bilder om dagen, da alt jeg eier ligger i esker - pluss at jeg har så mye tanker i hodet og ting jeg må gjøre, at jeg så vidt klarer å huske mitt eget navn.

    Også er det noen ting til.
    Jeg får meg ikke helt til å stille meg foran kameraet å posere mens jeg viser frem middagen min. Jeg er som regel alt for sulten og sluker det i meg, nesten før det rekker å lande på pletten. Så sitter jeg der da med spaghettisaus over hele t-skjorta, og tenker at jeg kanskje burde knipsa et lite foto før jeg frotsa det i meg som en sulten vaskebjørn på steroider. "Pytt pytt, neste gang" sier stemmen bak i hodet. Men, så ender det samme opp med å skje dagen etter. Dessuten har jeg voksa partiet mellom øyebryna for å se smashing ut, noe som endte med hudorm-utbruddet-fra-helvette, så noen close-ups blir det ikke fra meg før om minst en uke. Jeg liker jo mote, så tenker å få på noen outfit-bilder - men, så har jeg som regel akkurat litt for lite tid (merkelig nok..) på morgenkvisten, så sminka er kanskje ikke helt on-point, og håret.. Ja, det håret. Langt som faen, og tynt som et ospeløv. Jeg kan rette det ut, men da blir det så flatt på toppen at det ser ut som noen har banka meg med stykehjern. Eller jeg kan krølle det, noe som tar fem år - siden jeg på død og liv SKAL ha langt hår. Jeg er så tiltaksløs, men jeg har bilder av biler da! Burde ta en telefon til ho kjære Sophie Elise, og høre om det er mulighet for å bli sponsa med litt extensions, eller kanskje et få-tid-til-å-blogge-så-mye-du-vil-og-samtidig-gjøre-tusen-andre-ting-kurs? Når jeg kommer hjem på natta, eller hjem til typen så er jeg svett etter trening og kaster meg i dusjen, hvis ikke den velkjente vaskebjørnen dukker opp igjen å hiver i seg noe mat, før den planter ræva foran netflix.. Da gidder man jo ikke å ta hele rundansen med sminke og striglebørsten om igjen!? Og jeg synes det er litt flaut å spørre typen eller roomien om å ta bilder av meg, så kleeeeeint!

    Så, jeg søker egentlig en fotograf! En som kan dukke opp når sollyset treffer meg på riktig måte, når jeg har en skikkelig good hair-day, eller før jeg rekker å gape over rundstykkene med banan. Tar du til takke med betaling i småmynt og kaffe? Ikke nøl med å kontakte meg.

     Også ja, hvis du er så snill å titter innom bloggen min: Så ha litt jævla folkeskikk å legg igjen en kommentar da? Tusen takk med masse sukker på. Hejdå!

  • Publisert: 10.09.2015, 20:20
  • Kategori: Foto
  • 0 kommentarer
  • Skolelyset.

  • Publisert: 09.09.2015, 21:03
  • Kategori: Personlig


  • Etter dagens forelesning tenker jeg bare i kontraster, det gylne snitt og komposisjoner. Alle faktaene er brent fast i hjernen min! Jeg ser mønstre og motformer på butikken og på tv. De "advarte" oss tidlig om at dette kom til å skje, og nå forstår jeg virkelig hva lærerinna mente! Det er så gøy og interessant. Jeg fikk nesten ikke sove inatt fordi jeg lå å tenkte på komposisjoner, så jeg blir mer og mer sikker på at jeg har gjort et kjempe godt valg med denne skolen. Det er så deilig å få inn hjerneføde man faktisk setter pris på, og at man også blir ekstremt mye klokere er jo bare en ekstrem bonus! 

    Tenkt at jeg kommer til å få mer forståelse og kunnskap innen det jeg allerede brenner for, hvor heldig er ikke jeg? I tillegg har jeg vært på et jobbintevju idag - og det er 50% sjanse for at jeg får den. Det er litt færre timer og litt mindre betalt, så selvom jeg har KJEMPE lyst til å ta den, så må det tygges på og overveies grundig før jeg eventuelt får en stilling der. Det er så relatert til faget, men det er best å sove på avgjørelser har jeg hørt! So thats what i'm gonna do. 

    Jeg er så sykt interiør-nerd, i love it! 

  • Publisert: 09.09.2015, 21:03
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • Det er ikke greit.

  • Publisert: 08.09.2015, 23:51
  • Kategori: Personlig
  • Å bli kastet ned trappen på 16 års dagen sin er ikke greit, å bli truet med kniv er ikke greit. Å bli innestengt og nektet å ha venner er ikke greit. Å bli anklaget for ting du aldri har gjort, hver eneste dag - er ikke greit. Men, når dette er en realitet hver dag over lengre tid så tror hjernen din til slutt at det er greit, at det er helt normalt. Det er din skyld, det er du som gjør feil.

    Å måtte se faren din rusa, er ikke normalt. At du må være vitne til at moren din blir slått halvt ihjel annenhver dag, er ikke normalt. Å høre søsknene dine skrike, moren din gråte i smerte - det er ikke normalt. Det er ikke normalt at du skal være så redd at du kaster opp. Dette er ikke normalt.

    Hvis du føler at disse tingene er normale, og at det er din skyld - så trenger du hjelp eller selvhjelp.




    Jeg har selv vært der, akkurat der.
    Vi klarte å få faren min ut av livet vårt delvis da jeg var 8 år, for godt rundt da jeg fylte 12 år. Jeg visste at det som skjedde ikke var greit, jeg visste at noen måtte gjøre noe. Noen måtte hjelpe oss. Mamma hjalp oss, helt på egenhånd. Hun som jeg, trodde ikke hun fortjente bedre - at det var hennes skyld. Når man blir manipulert og slått til frokost, så skjer det noe med selvtilliten. Men, hun kom seg så vidt helskinnet ut av det, med oss i armene. Men, at hun måtte klare det på egenhånd - er ikke greit. Hvorfor var det ingen som grep inn tidligere?  Folk er ikke så blinde som de later som, de orker bare ikke tanken på den stygge sannheten. Hvis du vet om noen som blir slått eller  misbrukt enten det er psykisk eller fysisk - så gjør NOE med det. Ikke bli en av de egoistene som står på sidelinjen og hører på gresset gro. Da kunne du like så godt løftet knyttneven og gitt noen rett på trynet selv..

    Det satte sine spor, i oss alle - noen mer enn andre.
    Noen av oss bærer det utenpå huden, men jeg bærer det for det meste inni meg. Jeg gikk rundt i flere år og "tok til takke" med det jeg fikk, slag og dytting, stygge ord og psykisk terror. Jeg var da ikke verdt noe mer? Ingen kunne elske meg på ordentlig, og kanskje jeg ikke fortjente å bli elsket i det hele tatt. Jeg gikk rundt som et tomt skall, med et stort falskt smil utenpå. Det eneste som holdt meg oppe var tanken på familien min, og vennene mine. Ingen kunne se det, ingen visste det - ikke engang jeg. Jeg har alltid prøvd å fremstille meg selv som sterk og hardhudet - men jeg var skjør som en andunge, ikke faen om noen skulle få se det.

    Det var ikke før jeg møtte han jeg er sammen med idag, at jeg skjønte at jeg fortjener ekte kjærlighet - akkurat som alle andre. Jeg fortjener å bli behandlet med respekt, jeg er verdt det! Jeg kan, jeg kan alt jeg vil. Han løfter meg høyere enn noen noengang har gjort. Jeg lurer ofte på hvilken rennestein jeg hadde ligget i hvis ikke jeg hadde funnet han. Og jeg har endelig skjønt; at man MÅ ikke klare alt alene.

    Finn noen du kan stole på, noen som behandler deg på en måte som får deg til å sveve. Finn noen du er livredd for å miste, så redd at du blir kvalm av å tenke på det. Noen som ikke kaster deg ned trappen, men som bærer deg opp. Komplimenter, fine ord og gode følelser har jeg hatt hver dag i snart to år - og jeg skal aldri la noen behandle meg som søppel igjen. Jeg skal ALDRI la noen tråkke på meg eller rive meg ned.

    Jeg holder alt dette fortsatt helst på innsiden, og jeg blir ganske uvel av å snakke om det. Det er lukter, lyder og syn jeg ikke tåler - som minner meg om det som har skjedd. Hver gang jeg tenker på det, eller snakker om det så går det frysninger igjennom hele kroppen min, jeg blir ganske dårlig av det også. Jeg har fortrengt så mye, som til tider kommer opp til overflaten og da koker det over på flere måter. Men, jeg vil helst ikke prate om det med noen ansikt til ansikt. Folk takler ting på helt forskjellige måter, og dette er den som funker for meg. Jeg har prøvd psykolog, men det var ikke noe for meg. Jeg er og har alltid vært min egen psykolog, jeg lurer på alt og ingenting og leter i hjernen min til jeg finner svar. Hvorfor gjør jeg sånn, hvorfor sier jeg sånn? Så kan jeg sitte i fem timer å tenke på det og finne en løsning som passer for meg. Psykolog er sikkert gull verdt for mange det, missforstå meg rett.

    Jeg har sett ting ingen behøver å se, jeg har sett ting visse mennesker ikke kan forestille seg. Og noen av mine nærmeste venner har aldri hørt et ord om dette. Jeg vil ikke at folk skal behandle meg annerledes, jeg har ingen begrensninger og er ikke skadet i hodet - slik mange kanskje tror at man blir. Menneske-hjernen tåler ekstremt mye, og den er veldig flink til å gjemme ting man ikke vil tenke på. Alt som ikke dreper gjør oss sterkere - det er jeg ganske sikker på, så lenge du ikke lar det drepe lyset eller fornuften i deg. Det ligger inni der et sted, du må bare grave det frem!

    Hvorfor forteller jeg om dette?
    Det er ikke for å få sympati - for det finnes folk som har hatt eller har det mye verre. Jeg forteller dette for at folk som kanskje sitter midt oppi det kan våkne og skjønne at det ikke er greit, at det ikke er normalt og at det faktisk finnes en vei ut av det meste. Løp, ring, skrik, rop helt til noen hører deg. Du fortjener så mye bedre!



     

     

  • Publisert: 08.09.2015, 23:51
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • What do you mean?

  • Publisert: 04.09.2015, 17:46
  • Kategori: Interiør
  • When you nod your head yes, but you wanna say no?

    Jeg liker Justin Bieber. Der, jeg har sagt det! Siden jeg er så tøff og kul så har du kanskje litt vanskelig for å tro det? Høhø.
    Neida, men seriøst gutten kan synge som en lerke, danse som en løve og vet alt om hvordan man skal promotere seg selv. Jeg blir lei av sangene hans etter en uke, men hvis noen setter på BABY BABY BABY OH på en fest - så skal jeg love deg at alle synger med (nesten).



    Jeg skjønte ikke helt videoen. Men, han er verdens største pusegutt, og jeg skjønner at fjorten år gamle jenter gråter når de ser han. HAHA!

     


     

    Denne fredagen har gått i et siden klokken syv i dag tidlig.
    Presentasjon nummer to på skolen, quiz med "faddergruppa", eske-shopping på Clas Ohlson så inn døra hjemme, bare for å finne ut at jeg hadde glemt å gå innom apoteket. Og siden jeg ikke planlegger å bli gravid, så måtte jeg pent ta bussen ned til byen igjen, og da ble det en suhi-middag på meg (som jeg egentlig ikke hadde råd til) før flyttepakkingen starter for fullt her hjemme. Har jobb imorgen kveld, en kaffe-venninne-date på søndag og hele neste uke er det skole og masse jobb pluss et jobbintevju - så det gjelder å pakke mens man kan. Hei, jeg er student og sitter hjemme på en fredag og pakker isteden for å være på rebus-bar-hopping-løp rundt i byen. Deilig at jeg gjorde meg ferdig med den verste festingen før jeg begynte på skolen, så kanskje jeg kan prestere 110% isteden og spare en slant.

    Jeg synes fortsatt det er veldig trist at vi skal flytte fra vår flotte leilighet i Gamlebyen. Men, jeg får prøve å se det positive med det; som er at jeg får bo på Grünerløkka - noe jeg alltid har hatt lyst til!! Løkka er så fint og pulserende, så jeg er glad for at vi flytter før vinteren setter sine spor og uteserveringene blir gjemt inn i bøttekottet. En annen ting som er positivt med flyttingen er at det gir meg en gylden mulighet til å endre litt på interiøret og utfordre stilen min litt. Nå går det mest i rene, hvite overflater her hjemme. Med gråtoner og sølv-detaljer. Det første jeg skal gjøre er å kjøpe sånn DIY-marmor greier, som man kan klistre på ting! Jeg tar en IdaWulff og gjør skrivebordet mitt dyrt på en billig måte! Kanskje jeg får bruk for mine nye interiør-skills og at mitt abonoment på interiør magasinet kommer skikkelig i bruk, det finnes ingenting bedre enn masse inspirasjon.










    //Pinterest
    Kjenner jeg meg selv rett så blir vel stilen fortsatt litt minimalistist og "clean", siden jeg ikke takler støv og synes at mye fort kan bli "rot". Men, jeg skal leke litt med duse farger og kanskje litt gull? Så skal jeg på på skattejakt etter håndlagde detaljer og prøve å få naturen litt mer inn i stua. "Slow living" er skikkelig i tiden nå, så får vel prøve å følge med litt på det! Spennende.

     

     

     

  • Publisert: 04.09.2015, 17:46
  • Kategori: Interiør
  • 0 kommentarer
  • hits