Annie

Jeg leste akkurat noe som gjorde meg fryktelig provosert, noe jeg ofte leser om og ser på tv..

Folk kan mene hva de vil om hva de vil, det er sånn verden fungerer - det er slik ytringsfriheten fungerer - men, det å rakke ned på andre fordi de ikke har sympati for narkomane eller alkoholiserte mennesker er for meg helt bak mål. Kommer du med slike uttalelser så har du nok ALDRI måttet bo med en rusmisbruker? Du har nok aldri opplevd å få hjertet ditt revet i stykker flere ganger i oppveksten, av din rusavhengige pappa? Hvem er det egentlig synd på, den rusavhengige eller familiene rundt?

//Bilde: aftenposten

For slik er det nemlig; at alle har et valg. ALLE HAR ET VALG! Jeg hadde en til tider helt forjævlig oppvekst på grunn av en rusa far som banket opp de han kunne for å få rusen sin. Du ser ikke meg gå på plata i dag med en sprøyte i armen? Nei, fordi alle har et valg og jeg har lært av de feilene jeg har sett andre har gjort i min oppvekst. Velger du å gi opp ditt eget liv for et liv med rus, så er det helt og holdent opp til deg selv. Velger du å lukke øynene for hva livet egentlig er, så er det ditt eget valg.

Narkotika er egoistisk, så lenge det går ut over andre enn deg selv. Sitter du i et mørkt rom og ruser deg uten at noen andre får med seg at du stikker en sprøyte med heroin i armen, så er det vel helt greit.. Men, slik er det vel ganske sjeldent!? Det starter som regel med at familien får kjenne det på kroppen, at det går så langt at de rundt den rusavhengige ikke orker mer. Og det er vondt for familien og vennene lenge etter "de har sluppet taket" på personen som ruser seg. Den rusavhengige kan jo bare sette et nytt skudd og drifte bort i rusen sin, mens de rundt prøver gang på gang å få de på rett vei igjen. Hjerteskjærende og skuffende, sjanser på sjanser - til slutt må man prioritere sitt eget liv før de som har gitt opp.

Så ikke bli forbannet på de som ikke kjøper =Oslo, ikke se ned på de som ikke sympatiserer med narkomane uteliggere.. De har kanskje en helt annen erfaring enn det du har. Det er fint at folk vil jobbe i rusomsorgen, at "petter uteligger" gjør det han gjør, at folk vil hjelpe disse menneskene som har valgt å kjøre livet sitt i dass, disse "svake" menneskene - men ikke forvent at folk som har levd tett oppå det i oppveksten skal gjøre det samme. Alle har en historie, ikke bare de rusavhengige.

Til å henge over dassen i tjuefire timer...

Vi spiste pizza på tirsdagskvelden, og etterpå så følte jeg meg utrolig uvel. Jeg tenkte egentlig at jeg hadde spist et par stykker for mye, og la meg tidlig for å få mageknipen til å gå over. Jeg bråvåknet en time etterpå og måtte "ta imot" med hånden, løp inn på do og resten er historie. Æsj, jeg takler virkelig ikke å være magesjuk! Kvalmen og krampene i magen er rett og slett uutholdelig..

Så jeg måtte blir hjemme fra jobb i går, og hele dagen ble tilbragt på sofaen. Kjip start på påsken eller? Heldigvis så har været vært dårlig også, så jeg føler ikke at jeg har gått glipp av så mye.

Før jeg la meg i går fikk jeg endelig i meg litt vann som ikke kom opp igjen, litt French fries og 7up (throwback til da jeg var syk som barn..) og heldigvis følte jeg meg litt bedre i dag da jeg våknet.

Jeg er ganske rastløs, så etter et døgn i sofaen så måtte jeg komme meg utenfor døra. Vi trosset regnet og tok frokosten på Sophies hage, ekstremt bra service og gode pannekaker! NAM. Hadde det ikke vært for den ene barnefamilien med fire skrikende kids (hva faen skjer med oppdragelsen om dagen foresten...) så hadde opplevelsen vært perfekt - selv om jeg måtte løpe hjem på do etterpå. Det blir nok ikke noe mer sprell i dag, for feberen kom tilbake i det sekundet vi kom oss inn døra hjemme. Må lære meg å være sjuk, haha. Vet ikke om det er matforgiftning eller omgangssjuken, men jeg håper på førstnevnte for kjæresten min sin skyld..

Håper påsken din startet litt bedre enn min <3

This years easter egg

Oi, det tok meg fryktelig langt tid å skrive ned det første setningen her... Jeg sitter nemlig å digger gammel musikk fra skrillex akkurat nå, haha so random! Husker dere når den første dubsteppen hans kom eller? Folk visste ikke helt om de elsket eller hatet det, men jeg og party-squaden var ekstremt gira på den musikken i alle fall. Ville tilstander og gode gode minner. Får faktisk litt gåsehud når jeg tenker tilbake på det ♥ CALL NINE ONE ONE NOW!

I dag har jeg besøkt favorittplassen min i Oslo, nemlig The Skin Frogner. Har blitt vippefin og fått voxa både legger og øyebryn, om et par uker skal jeg ta siste påfyll på microblading-bryna mine, gleder meg! Græbba med meg en søt påskelilje i en enda søtere egg-potte fra mester grønn på vei hjem, så blir det litt påske i kåken også. Hadde egentlig planer om DIY-påskepynt og masse greier, men kjenner at jeg gidder å gjøre veldig lite med denne leiligheten vi bor i nå - skal jo tross alt flytte snart. Må ikke glemme helt bort at jeg faktisk er utdannet interiør-konsulent, haha.

Neida, har absolutt ikke mistet interessen for det altså - sitter daglig å finner inspirasjon både på insta og pinterest.. Ser veldig frem til å få friere tøyler i leiligheten som mannen eier i Sverige. Da blir det malekost og DIY for alle penga! Jippi.

Koser seg med litt jordbær og Coca-Cola til Skrilex her, mens vi venter på at pizzadeigen hever - det er lov å kose seg MASSE i påsken, er det ikke? ♥

Våren er i full gang føler jeg. Det er så deilig å slippe å fryse av seg nesetippen på vei til jobb, slippe de femhundre lagene med klær, og snø i halsen - nå er det lysere tider både fysisk og psykisk. Det er heller ikke lenge igjen til jeg fytter ut av storbyen og langt opp i Sverige, jeg teller ned dagene med sommerfugler i magen.

Sundsvall heter byen jeg flytter til, og det blir en stor kontrast til Oslo som har vært mitt hjem de siste seks årene. Sundsvall er en by i Västernorrlands län i landskapet Medelpad i Sverige. I 2010 hadde tettstedet Sundsvall 50 712 innbyggere, mens hele kommunen hadde 96 074 innbyggere i 2011. I Oslo bodde det 666 759 stykker i 2012.. Haha, jeg tipper innbyggertallet har steget ganske kraftig i løpet av de siste årene også.

Jeg er jo egentlig fra "bygda" om man kan si det slik. Jeg har bodd på de mest øde plassene i Rauland, Ulefoss, Sandefjord og Larvik. Jeg har bodd på gård med kuer, hester, griser, kaniner, bikkjer og høner. Hestejente har jeg vært, og man skal ikke se bort i fra at det blir hestejente av meg i fremtiden også - hunder blir det uansett garantert mye av i mitt hus.

Når jeg flyttet hit til hovedstaden hadde jeg et STORT behov for bylivet og sosialisering ,gjerne med en hel gjeng i slengen. Nå er jeg en annen, bygdejenta har kommet mer frem og skogen lokker mer og mer. Men, jeg kommer nok aldri til å flytte tilbake dit jeg kom fra! Sandefjord/Larvik er "brukt opp" for min del - jeg er fortsatt en rastløs sjel, jeg liker å flytte på meg, jeg liker eventyr, og jeg ELSKER stillheten. Nå er jeg en ensom kråke, jeg flyr gjerne rundt med mine egne tanker i flere timer foran et bål i skogen.

Det er vanskelig å forestille seg hvordan livet blir i "lille" Sundsvall, der du kan gå igjennom sentrum på rundt ti minutter. Jeg gleder meg til livet ved sjøen når vi besøker sviger's fantastiske pærle ved havet, båtturer i fjorden og lukten av grantrær. Jeg gruer meg litt til jobbsituasjonen, da jeg ikke har sikret meg noe som helst enda. Men, jeg hadde verken jobb eller leilighet da jeg pakket en baggen, slang den i bilen og flyttet til Oslo over natten - slike ting ordner seg alltid, det tror jeg på. Spontaniteten lenge leve! Nå har vi uansett et sted å bo, og der koster det under halvparten så mye som der vi bor nå. Penger er spart til minst fire måneder i husleie, og jeg skal nok klare å spare til et par måneder til før vi flytter. Det er greit å ha et lite sikerhetsnett, er ikke bare bare å skaffe seg jobb som normann i Sverige, vil jeg tro.

Kommer jeg til å få meg venner? Uansett så kommer jeg til å savne de jeg har her, så jeg håper de vil komme ofte på besøk. En liten flytur unna er jeg, eller en koselig litta togtur på åtte timer. Jeg er utrolig dårlig på å reise hjem... Skal prøve å bli mye bedre på det nå som jeg flytter så langt unna. Blablabla, ja dette blir spennende! Jeg gleder meg veldig, litt skrekkblandet fryd kan man kanskje kalle det? Men mest fryd, det er helt sikkert. ♥

Håper du koser deg på fjellet i påskesolen, eller kanskje du koser deg med bypåske i år? Gleder meg til et par dagers fri, jeg skal jobbe frem til onsdag og på påskeaften - sånn er det når man skal spare penger, kjedelig - men det lønner seg. GOD MANDAG! ♥

 

 

Nok en lastebil som kjører inn i en folkemengde, fire mennesker og en hund til som måtte bøte med livet.. "Hvorfor nevner ingen hunden" tenker jeg, mens jeg gransker det blodige bildet fra VG og aftonbladet. Enda nærmere oss denne gangen, jeg skal flytte til Sverige om to måneder. Er jeg sjokkert? Nei, for blir man sjokkert over at menneskeheten er totalt fucka nå, da har man fulgt mindre med i timen enn det jeg gjorde på ungdomsskolen. Jeg er forbanna, det koker innvendig og hatet bare vokser enda mer for min egen rase.

Hvorfor jeg har flyskrekk, og hvorfor jeg får angst når jeg setter meg på t-banen er ganske lettforklart når du tenker deg om -i går trodde jeg at noen hadde lagt en bombe under setet mitt da puten klikket tilbake på plass under vekten min. For hvorfor ikke? Mennesker beviser gang på gang at de er totalt skada i hjernen. Hvorfor? Oppdiktet religion, penger og sjalusi.

Torturerer og kler oss opp i dyr på en daglig basis, frotser i kjøtt og later som vi ikke forurenser dritten ut av vår egen planet. Neida, men det er nå vi lever...

Jeg hadde egentlig en positiv vinkling på dette innlegget, men jeg kjenner at hatet og sinnet nesten overskygger alle andre tanker som klarer å klamre seg fast akkurat nå. Det er faktisk nå vi lever! Leser du dette så har du overlevd en dag til av livet og det burde du si deg jævlig fornøyd med! De fire menneskene som ble påkjørt i Drottninggatan i går var ikke like heldige, og jeg tenker på de stakkars menneskene som sitter igjen og mangler en venn, kjæreste, mamma, bror, søster eller hund..Resten av oss er så heldige som får oppleve sommeren dette året også, vi har ikke råd til å ta et eneste sekund for gitt.

Så den positive vinklingen er vel nettopp dette; vær glad for at du fortsatt lever, og sett pris på det du har akkurat nå. Livet er alt for kort til å vente på at ting skal skje, for kort til å dvele over avgjørelser. Følg magefølelsen og gjør alle de tingene du elsker og har lyst til. Fortell den gutten at du liker han, bestill den ferien du har ønsket deg, hopp i fallskjerm og bad naken i Akerselva. Elsk livet, for plutselig er det faen meg over.

Håper du får en fin lørdag. Sverige, vi står med dere i sorgen. ♥

 

Hvorfor hadde jeg så dårlig tid?

Helt siden jeg ble født så har jeg hatt dårlig tid. Jeg kom to uker for tidlig til verden når jeg tenker meg om - og legene hadde utrolig dårlig tid rett etterpå også har jeg hørt.

Lengtet etter å bli voksen så jeg kunne bestemme over meg selv, jeg hater fortsatt når andre forteller meg hva jeg MÅ gjøre og IKKE gjøre. Hadde alt for dårlig tid og flyttet ut hjemmefra rett før jeg ble femten, full fart. Har bodd hjemme i to måneder siden det. Plutselig hadde jeg regninger, heltidsjobb og barndommen var over? Plutselig var det ikke så forferdelig fett å være voksen lenger. Skulle ønske jeg brukte litt mer tid på å være barn, selv om jeg egentlig ikke angrer på det nå. Jeg har jo blitt utrolig selvstendig, kanskje litt for selvstendig til og med.

Høye brøytekanter, kjøttkaker, trés-is og lukten av regn i nyklipt gress får meg til å mentalt hoppe tilbake til den gangen jeg var liten. Bekymringene var færre, selv om livet mitt alltid har hatt stormer i seg så savner jeg "boksen går" med nabokidsa og terengsyklen min i skogen. Den signalgule terengsyklen jeg arvet etter storesøsteren min, den som hadde seks(!!) gir. Datadyret og discmannen som alltid hakket. Å kunne kle seg ut hver eneste dag å bare være en annen, og ikke måtte gå på skole eller jobb. Klatre i trærne, skrubbsår på knærne og blåbær i ansiktet.

Ironisk at jeg nå lengter og leter etter den følelsen, den følelsen man hadde da man var barn - ingen tid å følge, bortsett fra innetider og leggetid. Friheten og mulighetene som sto på rekke og rad, stresset som ikke fantes enda. Ting var så små og uviktige. Hjernen gjorde ikke vondt, hjertet var ikke fullt av hat. Så lykkelig uvitende om verdens store kriser og katastrofer.

Spol tilbake! Jeg er ikke klar for voksenlivet, og det kommer jeg nok aldri til å bli heller.